Pandemien skaper problemer for arbeidslivet på flere måter

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Selv om helsesituasjonen i befolkningen er viktigst, jobber alle verdens land også på spreng for å redde økonomien. I dette arbeidet er det særlig viktig å sørge for at konsekvensene for arbeidslivet ikke blir mer alvorlige enn det som er uunngåelig.

Nå varsler imidlertid Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at covid-19 også påvirker mulighetene våre til å føre god statistikk. Dette er alvorlig fordi uten god data, blir tiltakene for å redde arbeidsplasser mindre treffsikre. Dette betyr igjen at konsekvensene av krisen kan bli enda mer omfattende og langvarige enn nødvendig.

Store omlegginger må til

Arbeidskraftundersøkelser (AKU) fra enkeltland gir informasjon om hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatte og arbeidsledige. Statistikken belyser tilknytningen til arbeidsmarkedet for ulike befolkningsgrupper. Mens datainnsamlingen i Norge foregår over telefon, er det fortsatt slik at de fleste av verdens land samler inn slik informasjon gjennom personlige intervjuer. Dette har nå stanset helt opp i store deler av verden fordi smittebegrensende tiltak gjør personlige møter umulig.

I noen land har myndighetene forsøkt å legge om datainnsamlingen til nettbaserte- eller telefonintervjuer. Men en slik omfattende omlegging av systemer tar tid, og fordi dette må skje på kort varsel, påvirker det også svarprosenten og datakvaliteten.

ILO-støtte

ILO har nå direktekontakt med nasjonale statistikkbyråer over hele verden for å forsøke hjelpe dem å møte utfordringene de har med datainnsamling, med å produsere korrekt statistikk og få publisert den til riktig tid.

Her finner du ILOs oversikt over hvordan pandemien påvirker arbeidsmarkedsanalyser verden over.