Sju ting du må følge med på i høynivåuken av FNs 77. generalforsamling

1.FNs bærekraftsmål i søkelyset

En møteplass for dristige handlinger (mandag 19. september)

— Tiden renner ut. Vi må få verdens gjøremålsliste ferdig.

Det tredje årlige møtet om FNs bærekraftsmål, med tittelen SDG Moment, i begynnelsen av FNs generalforsamlings høynivåuke vil sette et søkelys på disse ambisiøse målene under FNs generalforsamling (UNGA).

Dette møtet holdes mandag 19. september, og vil gi verdensledere en plattform for å vise frem de dristige handlingene og løsningene som er nødvendige for å sette verden på rett kurs for å nå målene innen 2030. Arrangementet vil sette scenen og lede inn i toppmøtet om utdanning.

En gjøremålsliste for verden vil presenteres av generalsekretærens bærekraftsmål representanter. Etter det, blir status på målene og dialog på ulikheter og klima- og miljøutfordringer satt i søkelyset. FNs generalsekretær António Guterres har bedt om dette møtet for å skape momentum opp mot bærekraftsmål-toppmøtet som holdes i 2023.

Ler mer på FNs sider, og se sending på UN Web TV.

2. Et nytt kapittel for utdanning

Mobilisering av solidaritet og løsninger (mandag 19. september)

— Dere må handle nå for å transformere utdanning, sier unge aktivister til verdensledere.

Toppmøtet om utdanning, med tittelen Transforming Education Summit, innkalt av FNs generalsekretær, er et stort høydepunkt i generalforsamlingens syttisjuende sesjon.

Målet er å mobilisere solidaritet og løsninger for å gjenopprette pandemi-relaterte læringstap, komme emd nytenkning om utdanning for fremtiden, og gjenopplive den globale innsatsen for å levere de utdanningsrelaterte bærekraftsmålene innen 2030.

Tusenvis av ungdomsaktivister fra mer enn 100 land har sendt kraftige og lidenskapelige meldinger til statsoverhoder som deltar på toppmøtet og ber dem om å få slutt på utdanningskrisen.

Arrangementet ble innledet av et to-dagers segment med søkelys på ungdom og løsninger fredag 16. og lørdag 17. september for å trappe opp global støtte og handling.

På mandag 19. september vil verdens ledere komme med løsninger, forslag og ambisiøse nasjonale forpliktelser for å transformere utdanning, etter måneder med konsultasjoner.

Utviklingsminister Tvinnereim deltar på vegne av Norge på dette høynivåmøtet. Les hennes innlegg her.

Ler mer på FNs sider, og se sendingen på UN Web TV.

3. Debatten som er FNs bankende hjerte

UNGAs hoveddebatt (tirsdag 20.september – mandag 26. september)

— Folk trenger å se resultater i hverdagen, ellers vil de miste troen på sine myndigheter og institusjoner, og de vil miste håpet i fremtiden. Det håpet kan faktisk bare komme gjennom dialogen og debatten som er FNs bankende hjerte.

FNs generalsekretær Guterres

Hoveddebatten i FNs generalforsamling er en mulighet for stats- og regjeringssjefer fra FNs 193 medlemsland å komme sammen ved FN hovedkvarteret, og diskutere verdensspørsmål og sette fokus på regjeringsprioriteringer. I år holdes denne viktige debatten mellom tirsdag 20. september og mandag 26. september.

FNs generalsekretær har understreket at årets hoveddebatt må gi håp og overvinne splittelser som dramatisk påvirker verden.

— Vår verden er ødelagt av krig, rammet av klimakaos, arret av hat og skamfull av fattigdom, sult og ulikhet. Når bruddene blir dypere og tilliten fordamper, må vi komme sammen om løsninger. Løsninger som de som vil bli vist frem på toppmøtet om utdanning, understreket Guterres. Det håpet kan faktisk bare komme gjennom dialogen og debatten som er FNs bankende hjerte og som må seire neste uke mot alle splittelser," sa han på en pressekonferanse 14. september.

I år, for første gang siden 2020, skal en representant som er fysisk til stede i Generalforsamlingssalen holde et eget innlegg til den generelle debatten. Rekkefølgen på taler gis først til medlemsland, deretter observatørstater og internasjonale organisasjoner.

Statsminister Jonas Gahr Støre, som leder Norges delegasjon til generalforsamlingen, skal sannsynligvis holde sitt innlegg torsdag 22. september. Vanligvis er Brasil og USA de første landene som holder innlegg. I år begynner Brasil og Senegal er nummer to i rekken.

Utenriksministeren, utviklingsministeren og klima- og miljøministeren skal også delta på åpningen av hoveddebatten tirsdag 20. september. De skal møte norsk presse i etterkant.

Ler mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (15.00 norsk tid).

Les mer om den norske delegasjons program for FNs toppmøteuke i New York på regjeringens sider.

4. Klimahandling må trappes opp

En ærlig og uformell dialog mellom verdens ledere (onsdag 21. september)

Verden kommer til å ha ett spørsmål i Sharm El-Sheikh: Hvilke fremskritt har du gjort siden Glasgow?

Patricia Espinosa

I forkant av COP27 i november holdes et uformelt lederrundebord om klimahandling onsdag 21. september. Denne diskusjonen, som blir organisert av FNs generalsekretær António Guterres og president Abdel Fattah Al Sisi fra Egypt, vil samle en liten men mangfoldig og representativ gruppe av stats- og regjeringssjefer under den 77. sesjonen av FNs generalforsamling.

Rundebordskonferansen vil legge til rette for en ærlig og uformell dialog mellom verdens ledere ettersom klimapåvirkningene forverres rundt om i verden og karbonutslippene fortsetter å klatre til rekordhøye all-time, og rammer sårbare samfunn hardest.

Midt i denne forverrede krisen vil rundebordskonferansen gjøre oversikt over handlinger som er tatt av regjeringer til dags dato for å oppfylle og styrke forpliktelsene som ble gjort på og før COP26 i Glasgow.

Den vil også fremheve de betydelige hullene når det gjelder demping av klimaendringer, tilpasning og motstandskraft, klimafinansiering, samt tap og skade.

Arrangementet vil bygge en felles forståelse av hvordan verdensledere kan styrke internasjonalt samarbeid og gi energi til det multilaterale systemet for å levere et vellykkede resultater på COP27, som vil bidra til å bygge bro over disse gapene.

Ler mer på FNs sider.

5. Vern rettighetene til kvinner, menn og barn som tilhører minoriteter

30års-markering av FN-erklæringen (onsdag 21. september)

— Det å fremme og beskyttelse rettighetene til personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og språklige minoriteter bidrar til den politiske og sosiale stabiliteten i landene der de bor.

Presidenten av FNs generalforsamling har innkalt til et høynivåmøte for å markere trettiårsdagen for vedtakelsen av erklæringen om rettighetene til personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og språklige minoriteter.

Dette møtet holdes onsdag 21. september i FNs hovedkvarter i New York, i henhold til generalforsamlingens resolusjon 76/168.

30-årsjubileet for vedtakelsen av erklæringen er en anledning for FNs medlemsland til å reflektere over gjennomføringshull og finne bedre tiltak for å fremme og beskytte disse viktige rettighetene.

Erklæringen er fortsatt nøkkelinstrumentet, globalt, for å ta opp de politiske og sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til personer som tilhører minoriteter.

Selv om det er gjort fremskritt, er situasjonen for personer som tilhører nasjonale eller etniske, religiøse og språklige minoriteter kritisk i mange deler av verden, og mange utfordringer gjenstår for å sikre full glede av deres rettigheter.

Over hele verden har minoriteter enestående barrierer og utfordringer når det gjelder å fremme og beskytte sine rettigheter. Prinsippene om likhet, deltakelse og ikke-diskriminering er for tiden truet i mange jurisdiksjoner. I mange land er minoriteter uforholdsmessig målrettet av hatytringer og oppfordringer til vold på sosiale medieplattformer.

I sine innlegg kommer verdensledere til å dele erfaringer, reflektere over beste praksis og vedvarende utfordringer.

Ler mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (14.00 norsk tid).

6. Legg til rette slutten på Ukraina-konflikten

Sikkerhetsrådets høynivådebatt

— Nå går konflikten i Ukraina inn i sin syvende måned. Fiendtlighetene er konsentrert i Ukrainas østlige og sørlige regioner.

På torsdag 22. september vil Sikkerhetsrådet holde en orientering om Ukraina på ministernivå. Den franske europa- og utenriksminister Catherine Colonna skal lede møtet, som vil sette søkelys på å bekjempe straffrihet.

FNs generalsekretær António Guterres og Karim Asad Ahmad Khan, aktor ved den Den internasjonale straffedomstolen (ICC) skal orientere rådet. Utenriksminister Anniken Huitfelt deltar også på dette møtet.

24. august holdt Rådet en orientering for å markere seks måneder siden Russlands invasjon av Ukraina etter anmodning fra Norge, Albania, Frankrike, Irland, Storbritannia og USA. På møtet beskrev undergeneralsekretær for politiske og fredsbyggende saker Rosemary Dicarlo de pågående katastrofale effektene på sivilbefolkningen, inkludert rapporterte tilfeller av tvangsforsvinninger og konfliktrelatert seksuell vold. Per 29. august hadde kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) dokumentert 13 718 sivile ofre, inkludert 5 663 dødsfall.

I august ble et koordineringssenter, Joint Coordination Centre (JCC), for den midlertidige Black Sea Grain Initiative – en FN-meglet-avtale signert av Russland, Ukraina og Tyrkia 22. juli for å lette eksporten av korn og relaterte matvarer og gjødsel fra ukrainske havner – operativt. Innen 28. august hadde over 1,2 millioner tonn korn og matvarer blitt eksportert fra ukrainske havner som en del av dette initiativet.

I tillegg til dette, signerte Russland og FN en avtale 22. juli om FNs omfang av engasjement for å legge til rette for uhindret eksport av russiske matprodukter og gjødsel til globale markeder.

Fra 17. til 20. august reiste generalsekretær António Guterres til Ukraina (hvor han besøkte Lviv og Odesa), Moldova (Chisinau) og Tyrkia (Istanbul). Dette var Guterres sitt andre besøk i Ukraina siden starten av krigen.

Sikkerhetshendelser i begynnelsen av august ved atomkraftverket Zaporizhzhia (ZNPP) i byen Enerhodar har skapt bekymring for sikkerheten til atomanlegg i Ukraina. Russland ba om to orienteringer 11. og 23. august, som fokuserte på situasjonen ved ZNPP. Den prekære sikkerhetssituasjonen rundt anlegget hadde komplisert et foreslått besøk til ZNPP av et team av eksperter fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Et sentralt spørsmål for Sikkerhetsrådet er hvordan man kan legge til rette slutten på konflikten. Enighet om Rådsprodukter om Ukraina er vanskelig på grunn av det direkte engasjementet til et fast medlem i konflikten og medlemmenes sterkt divergerende holdninger til saken. Medlemmene kan fortsette å holde regelmessige åpne orienteringer om situasjonen i Ukraina med sikte på å holde det internasjonale samfunnet orientert om utviklingen på bakken. Medlemmer kan også ønske å vurdere formater med restriktivt oppmøte og uten møteprotokoll, for å tillate en ærlig utveksling av ideer mellom rådsmedlemmer og nøkkelaktører i situasjonen på bakken.

Et annet nøkkelspørsmål for Rådet er å bestemme hvordan det kan bidra til å fremme sikkerheten til ZNPP og redusere risikoen for en atomhendelse i Ukraina. Mens Rådet har holdt flere åpne orienteringer med fokus på situasjonen ved ZNPP, kan medlemmene ønske å innkalle til en uformell interaktiv dialog (IID) eller et privat møte med Grossi for å formidle sin støtte til IAEAs arbeid med saken og diskutere forslag til et permanent IAEA-oppdrag for å overvåke sikkerheten til ZNPP.

Sikkerhetsrådet er fortsatt sterkt delt i situasjonen i Ukraina, og Russland rettferdiggjør sin invasjon, som det omtaler som en «spesiell militær operasjon», mens flere rådsmedlemmer – inkludert Norge, Albania, Frankrike, Irland, Storbritannia og USA – er fast innstilt på å fordømme Russland for det de anser som en uprovosert krig. Medlemmer av sistnevnte gruppe har konsekvent bedt om det umiddelbare opphøret av fiendtlighetene og tilbaketrekning av russiske tropper fra Ukraina.

Mens de tilsynelatende var samlet om å fordømme Russland i dagene etter intervensjonen i Ukraina, har splittelsen mellom USA og de europeiske medlemmene på den ene siden og andre medlemmer på den andre siden blitt mer uttalt de siste månedene. Det har særlig vært tilfellet i saker knyttet til bruken av sanksjoner, oppfatninger om nøytralitet i forhold til den humanitære situasjonen, og tilnærmingen til jakten på ansvarlighet for påståtte grusomheter begått i Ukraina. Ikke desto mindre er rådsmedlemmene forent om noen aspekter av krigen, inkludert om det haster med et IAEA-besøk til ZNPP.

Noen rådsmedlemmer har uttrykt bekymring for at Russland kan arrangere falske folkeavstemninger, muligens sammenfallende med regionalvalg 11. september, for å annektere territoriene de har okkupert i Ukraina. På rådsmøtet om Ukraina den 24. august refererte Storbritannia til slike rapporter, og understreket at «ethvert slikt forsøk ville lure ingen». (Russland benyttet en lignende taktikk i mars 2014 med hensyn til Krim. I påvente av folkeavstemningen om Krim-status 16. mars 2014, la USA frem et utkast til resolusjon om at Ukraina ikke hadde godkjent folkeavstemningen og erklærte at den ikke hadde noen gyldighet. Mens utkastet resolusjon ble ikke vedtatt på grunn av et russisk veto, en lignende generalforsamlingsresolusjon ble deretter vedtatt 27. mars 2014.

Ler mer på FNs Sikkerhetsråds sider.

7. Akselerer jobb- og sosial beskyttelse

Høynivåmøte om rettferdige overganger

— En global akselerator for jobber og sosial beskyttelse er nødvendig for å kanalisere nasjonale og internasjonale, offentlige og private investeringer til sosial beskyttelse for de fire milliarder menneskene som faller utenfor enhver eksisterende dekning og for å skape minst 400 millioner anstendige jobber, fremfor alt i grønne og omsorgsøkonomier.

ILOs generaldirektør Guy Ryder

I september 2021 lanserte FNs generalsekretær en akselerator for jobber og sosial beskyttelse, eller Global Accelerator on Jobs and Social Protection for Just Transitions, som en respons på de ødeleggende konsekvensene av COVID-19-pandemien.

Verdens ledere sammen med ledere av internasjonale finansinstitusjoner, FN-organisasjoner, som Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), og andre partnere vil samles til et høynivåmøte organisert av FNs generalsekretær Antonio Guterres 23. september.

Arrangementet har tittelen «Samarbeid for handling: Implementering av den globale akseleratoren for jobber og sosial beskyttelse for rettferdige overganger».

Dette møtet er innkalt for å styrke den kollektive responsen som trengs for å møte den globale jobbkrisen og støtte de milliarder av mennesker som fortsatt er ekskludert fra sosial beskyttelse.

Ler mer på FNs sider, og se direktesending på UN Web TV (17.15 norsk tid).