Spørsmål og svar: Russlands annektering av Krimhalvøya

1. Hva slags status hadde Krimhalvøya før folkeavstemningen?

Krim har siden 1992 vært en autonom republikk i Ukraina. Den autonome republikken Krim har hatt et eget parlament, ministerråd og statsminister. Likevel har den vært en integrert del av Ukraina.

Ukrainas grunnlov og andre lover har definert hvor mye makt Krims parlament og ministerråd har hatt. Rettssystemet har vært integrert i Ukrainas rettssystem. Republikken har sin egen grunnlov, men den er underordnet den ukrainske grunnloven

2. Hvorfor og hvordan fikk Krim status som autonom republikk?

Ukraina var tidligere en del av Sovjetunionen, og het Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (Ukraina SSR). Daværende president i Sovjetunionen, Nikita Khrusjtsjov, ga Krim til Ukraina SSR i 1954. Mellom 1954 og 1992 var Krim dermed en provins i Ukraina SSR.

Etter Sovjetunionens fall erklærte både Ukraina SSR og Krim seg for selvstendige stater. Men i og med at Krim var en del av Ukraina SSRs territorium godtok ikke Ukraina Krims selvstendighet. Kompromisset ble at Krim fikk status som autonom republikk i Ukraina.

3. Hva er en autonom republikk?

“Autonome områder er regioner i en stat, som vanligvis har en form for etnisk eller kulturell egenart, som har blitt tildelt rettigheter til (varierende grad av) intern administrasjon, uten å ha blitt adskilt fra staten de er en del av” (James Crawford, The Creation of States in International Law, 2006: 232).

Autonome områder opprettes vanligvis for å beskytte minoriteters rettigheter til å beholde sin egen kultur, religion eller språk. Flertallet av befolkningen på Krim er etniske russere (58,5 prosent i 2001).

Rettigheten er nedfelt i artikkel 27, og regnes som folkerettslig sedvane. Det fins ikke en fast standard for hva et autonomt område er – det kommer an på hver enkelt avtale om autonomi.

4. Er det deler av Krimhalvøya som ikke er med i den autonome republikken?

Ja. Sevastopol, der Ukraina lenge har latt Russland ha en militærbase, er en egen administrativ enhet. Området er også en del av Ukraina, men byen Sevastopol har også sluttet seg til ønsket om å bli en del av Russland.

5. Hvorfor mener mange at folkeavstemningen på Krim er ulovlig?

Fordi Krim er folkerettslig en del av Ukraina. I og med at den autonome republikken Krim er underordnet Ukrainas grunnlov, og ligger på Ukrainas territorium, mener de fleste at det bare er Ukraina selv som kan vedta å gi bort Krim. Krim-befolkningen kan ikke bestemme det alene.

6. Hvordan kan territorium skifte eier i henhold til folkeretten?

I dag skjer det hovedsakelig ved at det blir inngått en avtale mellom to eller flere stater. Hvis Ukraina og Russland hadde signert en avtale om at Krim skulle overføres til Russland, hadde det vært folkerettslig uproblematisk.

7. Har ikke autonome republikker rett til å løsrive seg?

Tja. I FN-konvensjonene om , og , står det at alle folk (”peoples”) har rett til selvbestemmelse. Likevel er det omstridt om retten til selvbestemmelse innebærer rett til løsriving fra andre stater. Den internasjonale domstolen har stilt spørsmålet i sin uttalelse om Kosovo, men ikke kommet fram til et endelig svar. Canadas høyesterett vedtok i 1998 at internasjonal lov ikke gir rett til en ensidig løsrivelse fra suverene stater, og er med det en av få domstoler som har behandlet spørsmålet.

Problemet ligger blant annet i å definere hva som er et “folk”. I er det en egen bestemmelse som sier at urfolk har egne rettigheter, men at disse ikke går så langt som å tillate løsrivelse. Dette er antakelig dekkende også for situasjoner som går utover ILO-konvensjonens virkeområde. Oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia er imidlertid eksempler på at slike løsrivelser har skjedd.

8. Er det flere autonome republikker i Ukraina?

Nei. Men det er områder øst i Ukraina hvor et flertall av befolkningen har russisk som morsmål. Mange av disse så behovet for mer autonomi (selvstyre) fra regjeringen i Kiev. De ønsket mer politisk beskyttelse for egen identitet og livsstil, med bakgrunn i deres økonomiske og kulturelle bånd til Russland. Denne misnøyen kom til uttrykk gjennom såkalte prorussiske opprørere, som bidro til borgerkrig i disse distriktene i Øst-Ukraina.

9. Har Russland brutt folkeretten i Krim-spørsmålet?

Ja. En avtale mellom Ukraina og Russland gir Russland riktignok lov til å ha militærbase i Sevastopol. Men når russiske styrker inntar resten av Krimhalvøya på den måten de har gjort, tar de seg inn på Ukrainas territorium. Det er et klart brudd på FN-paktens artikkel 2(4), som forbyr maktbruk mellom suverene stater.

10. Har Russland brutt folkeretten i Øst-Ukraina?

Ja, men omfanget er uklart. Hvor stor grad Russland er involvert militært i Øst-Ukraina er ikke sikkert. At prorussiske ukrainske militser får materiell og politisk støtte fra russiske myndigheter er klart. Det samme er at russiske statsborgere deltar i kamphandlinger i Ukraina. Men i hvilken grad militsene representerer regulære russiske soldater, og hvor stor kontroll russiske myndigheter har på disse, er mindre sikkert. Alt dette påvirker vurderingen av hvilke internasjonale lover Russland bryter og ikke.

Uansett så er det å gi støtte til militser i andre land brudd på folkeretten, hvis støtten for eksempel er i form av våpen, penger eller militær trening, og er imot den suverene statens vilje. Det ble tydeliggjort av Den internasjonale domstolen (ICJ) i 1986 på bakgrunn av at USA støttet væpnede militser (Contras) i Nicaragua på ulovlig vis.

10. Kan Krim bli en del av Russland selv om det er i strid med folkeretten?

Et problem med folkeretten og internasjonal politikk er at det ikke fins et verdenspoliti som sørger for at reglene blir fulgt. Så lenge Russland ikke bryr seg om sanksjonene fra omverden, og så lenge ingen er villige til å gå til krig, er det ikke mye Ukraina kan gjøre for å vinne tilbake Krim. I praksis vil dermed Krim forbli en del av Russland, selv om verden ikke anerkjenner dette som lovlig.

11. Hvorfor gjør ikke FN noe?

FN er det eneste internasjonale organet som har lov til å bestemme når stater kan bruke makt mot andre stater. Da må internasjonal fred og sikkerhet være truet. Problemet i dette tilfelle er at Russland har vetorett i FNs sikkerhetsråd. Derfor er det ikke så mye FN kan gjøre i Ukraina-konflikten.

Det FN kan gjøre utenfor Sikkerhetsrådet er på det humanitære området. De FN organisasjonene som arbeider i Øst-Ukraina nå er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnefond (UNICEF), og Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse bidrar blant annet med klær, medisiner, mat og drikke.