Av Jonas Iversen
Publisert: 05. mai 2022
1. Hvordan har befolkningen i Ukraina det nå?
Ukrainere opplever nå dager preget av mye redsel og usikkerhet. Mange har det helt forferdelig, spesielt de som er direkte berørt av krigshandlinger. Veldig mange ukrainere har forlatt sine hjem, og mange har også forlatt landet.
Mange ukrainere har tatt til våpen og kjemper nå mot den russiske invasjonshæren, som i utgangspunktet er overlegne det ukrainske forsvaret. Ukrainske menn er nødt til å bli i landet, med forventning om at de skal delta i kampen.
Allerede før den russiske invasjonen 24. februar, var over 14 000 mennesker drept i Ukraina-konflikten, som startet i 2014. Dødstallene steg raskt som følge av invasjonen, men det er vanskelig å si med sikker og oppdatert informasjon, nøyaktig hvor mange som nå er drept.
2. Hvem flykter?
En million mennesker flyktet fra Ukraina bare i løpet av den første uka etter at invasjonen begynte, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Nå har det blitt flere millioner ukrainere på flukt.
Flyktningene er for det meste kvinner og barn, i tillegg til menn som ikke kan delta i krigen på grunn av nedsatt funksjonsevne.
De første flyktningene er gjerne dem med ressurser og kontakter i andre land. Senere flyktninger er ikke sikkert har de samme mulighetene, og vil trenge enda mer hjelp fra nabolandene de kommer til, i tillegg til organisasjoner som UNHCR og Flyktninghjelpen.
Det er også en del russere som flykter fra Russland. Det skyldes blant annet at Putin-regimet har blitt mer undertrykkende overfor dem som er imot den russiske krigføringen i Ukraina.
3. Hvorfor kommer ikke NATO Ukraina til unnsetning?
Ukraina er ikke medlem av NATO, så NATO-land er ikke sånn sett forpliktet til å blande seg inn på ukrainsk side. Hvis NATO-styrker involverer seg direkte, kan krigen eskalere ytterligere. Da kan det bli en mye større krig direkte mellom Russland og NATO, noe ingen er tjent med.
NATO representerer en mye sterkere militærmakt en Russland, men Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, noe som gjør en NATO-unnsetning for ukrainerne vanskelig. Så selv om det kan oppleves rettferdig at NATO-styrker deltar på ukrainsk side, vurderes det som for farlig for verdensfreden.
4. Vil Russland angripe Norge?
Nei, det er veldig lite sannsynlig at Russland kommer til å angripe Norge. Det er minst tre grunner til det:
- Selv om både Norge og Ukraina er naboland til Russland, spiller Ukraina en mye viktigere rolle i russisk historie, politikk, økonomi og identitet enn Norge. Russisk nasjonalisme under Putin trekker nasjonens identitet tilbake til Kievriket på 800-tallet, der Ukraina og hovedstaden Kyiv/Kiev er en viktig del av fortellingen. Ukraina var også en del av Sovjetunionen i perioden 1922–1991, mens Norge har derimot vært en del av NATO og Vesten siden begynnelsen på den kalde krigen i 1948-49.
- Russland er nå veldig opptatt med krigen i Ukraina, som i tillegg ikke går så bra som Putin-regimet antakeligvis regnet med. Russland har derfor ikke interesse av (eller kapasitet til) å starte kriger andre steder, for eksempel mot Norge. Forsvaret i Norge observerer samtidig at russiske styrker, som vanligvis er stasjonert i nordområdene nær Norge, nå flyttes nærmere Ukraina.
- Norge er medlem av NATO, noe som gjør at et russisk angrep på Norge vil være enda farligere for Russland enn det krigen i Ukraina er.
5. Er russere våre fiender?
Nei. Det er viktig å skille mellom russiske myndigheter og den russiske befolkningen. Det er Putin-regimet som er ansvarlig for invasjonen. Mange russere uttrykker til og med motstand mot krigen, noe som blir hardt slått ned på av regimet.
Det er viktig nå å ta godt var på både russere og ukrainere som er i Norge, som ikke har noen skyld i den uretten som skjer i og mot Ukraina.
6. Hva er sannsynligheten for at Putin bruker atomvåpen?
Sannsynligheten er veldig liten. Faren har økt siden konfliktnivået har eskalert, men Putin vet at om Russland bruker atomvåpen så settes også Russland og han selv i enorm fare.
Putin-regimet har høynet beredskapen på atomvåpen på russisk side, men det er nok ment for å skremme og presse Ukraina og resten av Europa. Det er fortsatt lite sannsynlig at slike våpen blir brukt.
7. Hvordan vil krigen påvirke Putins posisjon ved makten?
For øyeblikket virker Putins posisjon trygg, men på sikt kan det hende krigen i Ukraina vil bidra til et regimeskifte i Russland.
Hvis krigen i Ukraina blir veldig upopulær blant den russiske befolkningen, kan misnøyen rettes mot regimet og øke presset mot Putins maktposisjon. En kilde til misnøye kan være hvis mange russiske soldater blir drept. En annen kan være at myndighetene er mer undertrykkende overfor egen befolkning.
De økonomiske sanksjonene treffer også hardt. Hvis mange i den russiske befolkningen, i tillegg til flere av de rike såkalte oligarkene, holder Putin ansvarlig for dette, kan presset for regimeskifte øke.
Sanksjonene kan potensielt føre til økt støtte til Putin, siden trusler og press fra Vesten passer inn i Putins fiendebilde. Likevel er det grunn til å tro at regimet har forkortet sin egen levetid ved å invadere Ukraina. Samtidig er det ikke ufarlig at et slikt regime føler kniven på strupen, når det sitter med atomvåpen til disposisjon.
Det kan være viktig for både Ukraina og verdensfreden at Putin-regimet ser en akseptabel vei ut av det uføret de har satt seg selv i.
8. Hvem er alliert med Russland?
Russland har få allierte, og det er ikke mange land som har støttet russernes angrep på Ukraina. Belarus (Hviterussland) og Armenia, hvor Russland har militærbaser, er nære allierte. Assad-regimet i Syria er avhengig av russisk støtte, og har uttrykt støtte til invasjonen.
Iran og Venezuela har et relativt nært forhold til Russland, ikke minst fordi de lenge har hatt en felles fiende i USA. Det samme gjelder også Nicaragua og Cuba, uten at de selv har så mye å tilby Russland. Alle disse landene står på Russlands side.
Kina har et nært strategisk forhold til Russland, men har verken støttet eller fordømt invasjonen. Kinas politikk overfor Russland – og hvordan landet forholder seg til USA og EUs sanksjonsregime, som Japan, Norge og andre har sluttet seg til – anses som veldig viktig for hvor stort presset mot Russland blir.
Andre store land som India, Brasil og Sør-Afrika har også et strategisk nært forhold til Russland, og har som Kina forsøkt å fremstå nøytrale.
Da FNs generalforsamling stemte over et vedtak 2. mars, som uttrykte kritikk av invasjonen, var det kun Russland, Belarus (Hviterussland), Nord-Korea, Syria og Eritrea som stemte mot.
Venezuela ville sikkert også ha stemt imot, men har ikke betalt gjelda si til FN og har dermed ikke stemmerett.
9. Hva gjør FN?
FN jobber med krigen i Ukraina på flere nivåer. Krisen tas opp i både FNs sikkerhetsråd og FNs generalforsamling. På den måten fungerer FN som en arena der medlemslandene kan diskutere og stemme over vedtak.
Hele 141 land stilte seg bak resolusjonen som Generalforsamlingen vedtok 2. mars. Vedtaket krever umiddelbar stans i Russlands krigføring i Ukraina, og gir full støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet.
FNs generalforsamling hadde ny avstemning 24. mars, der 140 land stemte for en resolusjon som krever beskyttelse av sivile og humanitær tilgang i Ukraina. Generalforsamlingen kritiserte også Russland for å ha skapt en forferdelig humanitær situasjon i landet.
FN har også mange underorganisasjoner som på ulike måter jobber med Ukraina-krigen. Blant de viktigste er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som i dette tilfelle jobber med å hjelpe ukrainere som er på flukt fra sitt hjemland. UNHCR prøver også å hjelpe de menneskene som er internt fordrevne inne i Ukraina, i den grad organisasjonen har tilgang uten selv å havne i skuddlinjen.
10. Hvorfor kan ikke Sikkerhetsrådet gjøre noe?
Siden Russland er et fast medlem av FNs sikkerhetsråd og har vetorett, kan Putin-regimet bare stemme vekk alle resolusjonsforslag de ikke liker, inkludert de som handler om krigen i Ukraina. Disse reglene er vanskelig å endre på siden vetoretten også kan brukes mot forslag om regelendringer.
Når Sikkerhetsrådet blir lammet på denne måten er det mulig å overføre saken til FNs generalforsamling. Dette skjer veldig sjeldent, men skjedde altså i denne saken. Men Generalforsamlingen har fortsatt ikke muligheten til å vedta maktbruk og sanksjoner, slik Sikkerhetsrådet kan. Medlemslandene kan likevel få muligheten til å vedta kraftfulle uttalelser som fordømmer og kritiserer.
11. Kan Russland kastes ut av Sikkerhetsrådet?
Det er ingen mekanisme i FN-pakten som gir medlemslandene en mulighet til å kaste ut ett av de faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, uten deres samtykke. Dette er fordi de faste medlemmene har vetorett også i slike spørsmål, og kan blokkere forslaget. Derfor er det nærmest umulig å kaste Russland ut av Sikkerhetsrådet.
Et annet spørsmål er om Russland kan kastes ut av FN som helhet. For det er nemlig mulig å kaste et land ut av FN. Da må Sikkerhetsrådet først anbefale at et medlemsland fjernes, og så må FNs generalforsamling stemme over dette forslaget. Siden Sikkerhetsrådet er involvert i prosessen, kan de fem faste medlemmene bruke vetoretten også i dette tilfelle. Derfor er det nærmest umulig å kaste Russland ut av FN som helhet.
Russland ble derimot utestengt fra FNs menneskerettighetsråd 7. april i år. En slik avgjørelse fattes kun gjennom en avstemning i Generalforsamlingen, der vetoretten ikke gjelder. Forslaget fikk det nødvendige to tredels flertall av dem som stemte for eller imot, der 93 land stemte for og 24 imot. I tillegg var det 58 land som avstod fra å stemme. Norge var blant landene som stemte for, Kina og Iran var blant landene som stemte imot, og India og Brasil var blant landene som avstod fra å stemme.
12. Hvordan kan det bli fred?
En fremforhandlet løsning er veien å gå. Håpet er at invasjonen har tydeliggjort for Putin og andre at krig ikke løser noens problemer, og at partene dermed er mer villige enn tidligere til å inngå kompromisser og bli enige om en ekte fredsavtale.
Det er urettferdig hvis Russland skal vinne noe på å ha valgt å gå til krig. Men alternativet til en fremforhandlet løsning kan fort bli mye verre, ikke minst for den ukrainske befolkningen, men også for Europa og verden for øvrig, siden Russland besitter en betydelig militærmakt som inkluderer flere tusen atomvåpen. Dialog og forhandlinger forblir derfor veldig viktig for å oppnå fred.