I april 2023 brøt kamper ut mellom regjeringsstyrkene og den paramilitære gruppen RSF. Det har fått katastrofale følger for befolkningen.

— Halvparten av Sudans befolkning, 25 millioner mennesker, trenger humanitær bistand, sa Martin Griffiths, FNs nødhjelpskoordinator, til journalister i Genève, ifølge UN News.

Han understreket at altfor mange av de som trenger mest hjelp er barn, og at 18 millioner mennesker var akutt matusikre midt i en av verdens største fordrivelse- og beskyttelseskriser.

Appellen består av to nøkkelkomponenter: én plan for den humanitære responsen, som er på 2,7 milliarder dollar rettet mot 14,7 millioner mennesker i Sudan, og én regional flyktningresponsplan på 1,4 milliarder dollar som tar sikte på å hjelpe 2,7 millioner mennesker i fem naboland.

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) vil administrere responsen i Sudan mens FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vil lede det regionale initiativet.

Enorme behov

Den eskalerende konflikten mellom de sudanesiske væpnede styrkene (SAF) og de paramilitære Rapid Support Forces (RSF) har utvidet seg til kritiske regioner, inkludert Gezira-staten – nasjonens «brødkurv» -- som øker bekymringen for hungersnød.

— Hvis vi begynner å se hungersnød i Sudan – og det vil ikke være første gang vi har sett hungersnød i Sudan – på toppen av volden, forflytningen og mangelen på en politisk horisont, så tror jeg vi alle kan være enige om at vi ikke har et snev a menneskelighet i oss som ville tillate dette å skje, sa Griffiths.

Nylige vurderinger viser at to av tre sudanesere mangler tilgang til helsetjenester, med omtrent 19 millioner barn utenfor skolen.

Siden konflikten brøt ut i april i fjor, fryktes over 13 000 mennesker å ha blitt drept og over 10 millioner drevet fra hjemmene sine.

Vidtrekkende ringvirkninger

UNHCR-sjef Filippo Grandi, som delte innsikt fra et nylig møte med fordrevne familier i Sudan og Etiopia, understreket de regionale konsekvensene av å overse krisen ettersom mennesker som allerede har flyktet fra Sudan nå tar ferden mot Libya, Tunisia og deretter Europa.

— Jeg har advart europeiske land om at hvis den nåværende krisen fortsetter å gå i glemmeboken, vil vi se sekundære bevegelser, som vi kaller dem, sa Grandi.

UNHCR-sjefen beskrev hvordan Sudans middelklasse i stor grad har blitt påvirket av urbane ødeleggelser, mennesker hvis liv ble endret fra den ene dagen til den andre.

Ingen hjem å gå til

Selv om de er ivrige etter å reise hjem og gjenoppta sine liv, blir folk mer og mer forsiktige, sa Høykommissær for flyktninger.

— Når du spør folk «Ville du gå tilbake hvis det var en våpenhvile?», tenker de nøye på svaret: «Vi må være overbevist om at det er en ekte fred og at militsen ikke kommer til å komme inn i vår hus for å sparke oss ut igjen,» sa han.

— Beskjeden som jeg tok med meg og vil fortsette å gi til de to [militære] ledelsene er: «Dere mister deres eget folk. Hva er hensikten med å kjempe hvis du ikke har folk til å styre?» la Grandi til.

Lær mer

FN-sambandet forklarer: Hva skjer i Sudan?

Les hele appellen her.