Sunnhordland: Én av 18 nye UNESCO-geoparker

Det globale geoparkmerket til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) ble opprettet i 2015, og anerkjenner geologisk arv av internasjonal betydning. Geoparker tjener lokalsamfunn ved å forene beskyttelse, utdanning og bærekraftig utvikling.

De 18 nye parkene rundt om i verden har brakt nettverket opp til 195 UNESCO globale geoparker, som dekker et samlet overflateareal på 486 709 km2 – tilsvarende et område dobbelt så stort som Storbritannia. Parkene utnevnt i 2023 finnes i Norge, Brasil, Filippinene, Hellas, Indonesia, Iran, Japan, Malaysia, New Zealand, Sør-Korea, Spania, Storbritannia, og Thailand. Dette melder UNESCO i en pressemelding.

UNESCOs geoparknettverk

UNESCO-geoparker er geografiske områder med en geologi som er av internasjonal betydning anerkjent av UNESCO.

Å være en UNESCO-geopark betyr at man er med i aktive nettverk der geoparker i ulike deler av verden samarbeider, utveksler ideer og arbeidsmåter og deltar i fellesprosjekt for å hevestandarden på produkt og praksis.

Fire UNESCO-geoparker i Norge

• Gea Norvegica UNESCO Global Geopark er den første europeiske geoparken i Skandinavia. Geoparken ble en UNESCO-geopark i 2015 og ligger i Vestfold og Telemark Fylke, og omfatter kommunene Larvik, Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan og Nome. Geoparkens geologi forteller en spennende historie som strekker seg over et tidsrom på 1500 millioner år. Her finner vi blant annet de eldste bergartene, fra jordas urtid, vulkanske kalksteiner, fjellskjæringer og spor etter istid.
• Magma UNESCO Global Geopark er den andre europeiske geoparken i Norden, etter Gea Norvegica Geopark. Navnet Magma Geopark referer til opprinnelsen til det aller meste av geologien i dette området, nemlig magma. Hele området har blitt formet av smeltet stein, dypt inne i jorden for om lag 930 millioner år siden.
• Trollfjell UNESCO Global Geopark i Nordland ligger på Sør-Helgeland, og består av kommunene Leka, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. Trollfjell Geopark har et helt spesielt landskap formet av en unik geologi gjennom 500 år. Området har cirka 12 000 øyer og skjærgårder.
• Geopark Sunnhordland er den fjerde UNESCO-geoparken her til lands, på grunn av sin særegne geologi og geoarv. Landskapet i denne geoparken spenner fra isbredekkede fjell til skjærgårder med tusenvis av øyer som ligger på strandflaten langs kysten. Det geologiske landskapet viser eksempler på breerosjon som skjedde i løpet av 40 istider. Hardangerfjordforkastningen har hatt én milliard år med geologisk utvikling. Geoparken viser hvordan vulkanske systemer bygger kontinenter: på stedet der to tektoniske plater kommer sammen, krøller den seg sammen før den løftes opp for å danne en fjellkjede i en prosess kjent som «orogeni». To av de største disse «orogene beltene» på jorden møtes i denne geoparken. På sørsiden ligger bergarter relatert til en kontinental vulkansk bue (fra 1,5 milliarder år siden), og på nordsiden ligger berggrunnen fra havskorpen og et øybuesystem (fra for 500–450 millioner år siden).

Også på 2023-listen

I år har UNESCOs hovedstyre godkjent at, i tillegg til Sunnhordaland geopark, at 17 andre steder blir med i UNESCOs globale geoparknettverket. To UNESCO-medlemsstater slutter seg til nettverket: New Zealand og Filippinene. Her er de andre geoparkene nå anerkjent av FN-organisasjonen:

1.Brasil: Caçapava UNESCO Global Geopark

For Guarani, en urbefolkning i Brasil, er denne geoparken «stedet der jungelen slutter». Geoparken ligger i delstaten Rio Grande do Sul i det sørligste Brasil. Dens geologiske arv, som består av gruvedrift av sulfidmetaller og marmor, har vært avgjørende for regionens økonomiske utvikling

2. Brasil: Quarta Colônia UNESCO Global Geopark

Denne geoparken ligger sør i Brasil mellom biomene Pampa og Atlanterhavsskogen. Navnet er en referanse til perioden da italienerne koloniserte den sentrale delen av delstaten Rio Grande do Sul. Tusenvis av europeiske nybyggere plasserte sine håp og drømmer i dette «lovende landet» som grenser til en tett subtropisk skog og ligger mellom de dype forkastningsdalene skåret ut av et bredt dreneringsnettverk i skråningen av fjellkjeden Serra Geral. Geoparken er også rik på fossiler av dyre- og planteliv datert til 230 millioner år siden. Den har rekorden for de eldste dinosaurene på planeten, med triasfossiler av stor internasjonal betydning.

3. Filippinene: Bohol Island UNESCO Global Geopark

Filippinenens første UNESCO Global Geopark, Bohol Island, ligger i øygruppen Visayas. Øyas geologiske identitet har blitt satt sammen over 150 millioner år, ettersom perioder med tektonisk turbulens har løftet øya opp fra havdypet. Spor etter øyas underjordiske fortid kan finnes i kalksteinen som danner karakteristiske karstiske strukturer. Geoparken bugner av karstiske geositter som grotter, synkehull og kjeglekarst, inkludert de berømte kjegleformede Chocolate Hills i sentrum av geoparken. Danajon Double Barrier Reef langs den nordlige kysten er det eneste i sitt slag i Sørøst-Asia og ett av bare seks dokumenterte doble barriererev på jorden; det gir besøkende en sjanse til å oppdage 6,000 år med korallvekst. Danajon Double Barrier Reef består av to sett med store offshore-korallrev som ble dannet av en kombinasjon av gunstige tidevannsstrømmer og korallvekst på en undersjøisk åsrygg i området.

4. Hellas: Lavreotiki UNESCO Global Geopark

Berømt for overfloden og variasjonen av sine mineralogiske eksemplarer, hvorav mange først ble oppdaget i området, er denne geoparken kjent over hele verden for sølvet som er utvunnet fra blandede sulfidforekomster. Regionen har vært bebodd siden antikken på grunn av sin underjordiske geologiske rikdom, og er for tiden hjemsted for 25 102 innbyggere. Lavreotiki UNESCO Global Geopark huser også det bysantinske hellige klosteret St. Paul apostelen. Klosteret fortsetter å fremme «ortodoks monastisisme» (å leve isolert fra verden for å fokusere på Gud) og praktisere freskomaleri, en tradisjonell teknikk som bruker naturlige farger malt fra stein.

5. Indonesia: Ijen UNESCO Global Geopark

Denne geoparken ligger i regentene Banyuwangi og Bondowoso i Øst-Java-provinsen. Geoparkens strategiske plassering mellom sundet og havet har gjort den til et veiskille for menneskelig migrasjon og handel. Ijen er en av de mest aktive vulkanene i Ijen-kalderasystemet. Omtrent 22 vulkanske kjegler etter kalderaen har dannet seg både inne i kalderaen og på kanten. Ijen er den sureste kratersjøen på jorden og den største i sitt slag. Takket være et sjeldent fenomen stiger høye konsentrasjoner av svovel fra det aktive krateret før det antennes når de møter den oksygenrike atmosfæren; når gassen brenner, danner den en elektrisk blå flamme som er unik og kun synlig om natten. Vannet i seg selv er surt fordi det resirkuleres ved å sive inn i den vulkanske undergrunnen.

6. Indonesia: Maros Pangkep UNESCO Global Geopark

Denne geoparken ligger langs den sørlige delen av øya Sulawesi i Maros- og Pangkep-regentene. Lokalbefolkningen består hovedsakelig av urbefolkningen Bugis og Makassarese. Selv om geoparken dekker et område på 5 077 km2, ligger mer enn halvparten (55,4%) av den under vann. Atskilt fra fastlandet inneholder geoparkområdet en klynge på 39 øyer. Denne skjærgården ligger i koralltriangelet og fungerer som et senter for bevaring av korallrevsøkosystemer. Denne geoparken er kjent både for sine spektakulære Karst Towers og for Coral Reef Islands of Spermonde. Området som dekkes av geoparken er mer enn 100 millioner år gammelt; den bærer spor av eldgamle livsformer og er hjemsted for endemiske arter som den svarte makaken og kuskusbjørnen som lever langs Wallace-linjen (oppkalt etter Alfred Russel Wallace, som kom til lignende konklusjoner om evolusjon som sin samtidige, Charles Darwin), dyphavsgrøft som skiller øya Borneo fra øya Sulawesi. Landet i vest ligger på den asiatiske kontinentale tektoniske platen, mens landet i øst ligger på den australske kontinentalplaten; dette forklarer mangfoldet av arter som finnes på disse naboøyene.

7. Indonesia: Merangin Jambi UNESCO Global Geopark

Denne geoparken er hjemmet til de unike fossilene av "Jambi flora", som er de eneste utsatte fossiliserte plantene av sitt slag i verden i dag. Disse ligger i den sentrale delen av øya Sumatra i Indonesia. Navnet 'Jambi-flora' refererer til fossiliserte planter funnet som en del av en fjellformasjon som dateres fra tidlig perm (296 millioner år gammel). Disse fossiliserte plantene inkluderer moser, primitive bartrær og frøbregner, som formerer seg via frøspredning i stedet for gjennom sporer. Landskapet til denne geoparken kombinerer lavlandet på østsiden med høylandet på vestsiden, med den høyeste toppen som stiger til en høyde på 2 900 moh på Masurai-fjellet, som ble dannet av et stort utbrudd for 33 000 år siden. Området har vært bebodd siden den forhistoriske epoken og er hjemsted for forskjellige urfolksgrupper, inkludert Orang Batin Lamo-stammen og Serampas-klanen. Geoparken er hjemsted for et karstlandskap som ble dannet under mesozoikumtiden (252–66 millioner år siden). Karsthulene inneholder forhistoriske gjenstander som er en del av et viktig arkeologisk forskningsprosjekt.

8. Indonesia: Raja Ampat UNESCO Global Geopark

Denne geoparkens territorium inkluderer fire hovedøyer og er spesielt for å ha den eldste utsatte bergarten i landet (silur-devon dateres tilbake 443,8–358,9 millioner år siden), som er nesten en tiendedel av jordens alder. Det mest uvanlige geologiske trekk er de tropiske øyene som dukket opp som en konsekvens av havnivåstigning i kvartærperioden (mellom 2,58 millioner år siden og 11 700 år siden); her har karstifisering skapt mange grotter både over og under vannlinjen. Karst er laget av kalkstein, som er en myk og porøs bergart som løses opp i vann. Etter hvert som regnvann sivet inn i fjellet over tid, eroderte denne steinen sakte og skapte disse hulene. Dykkere strømmer til området, tiltrukket av skjønnheten i undervannsgrottene og det ekstraordinære marine biodiversiteten. Her kan de observere bergkunst produsert av forhistoriske mennesker som levde i området for flere tusen år siden.

9. Iran: Aras UNESCO Global Geopark

Aras-elven markerer den nordlige grensen til denne geoparken som ligger i det nordvestlige Iran i den sørlige enden av fjellkjeden Lesser Kaukasus. Denne fjellkjeden fungerer som en naturlig barriere. Det har skapt en rekke klimaer, så vel som et rikt geomangfold og biologisk mangfold; den knytter også sammen ulike kulturer på nord- og sørsiden av fjellkjeden. Det viktigste geologiske trekk av internasjonal betydning i denne geoparken er sporene etter utryddelseshendelsen som fant sted for 252 millioner år siden som markerer grensen mellom Perm og Trias, en av de viktigste hendelsene i jordens historie. Geoparken er også hjemsted for truede dyr som den kaukasiske orrfuglen, hjort, armensk ram og kaukasisk leopard, som bor i tre beskyttede områder.

10. Iran: Tabas UNESCO Global Geopark

Mange tenkere har referert til den 22 771 km2 store ørkenen i den nordvestlige Sør-Khorasan-provinsen hvor denne geoparken ligger som «Irans geologiske paradis». Dette skyldes det faktum at man kan følge planetens utvikling fra den tidligste delen av jordens historie for 4,6 milliarder år siden (prekambrium) til tidlig kritt for rundt 145 millioner år siden uten den minste avbrudd. Geoparken er hjemmet til Naybandan Wildlife Refuge, den største i Iran, som dekker et område på 1,5 millioner hektar og er det viktigste habitatet til den asiatiske geparden. Tabas UNESCO Global Geopark gir halvparten av det globale habitatet til den endemiske planten Ferula assafoetida, som er mye brukt til medisinske formål. Gjennom historien har området fungert som en motorvei som forbinder sør og vest til øst og nordøst i Iran. Følgelig tiltrekker den økoturister for både sin verdifulle natur- og kulturarv.

11. Japan: Hakusan Tedorigawa UNESCO Global Geopark

Hakusan Tedorigawa Geopark ligger sentralt i Japan, hvor den følger Tedori-elven fra Mount Hakusan ned til havet, og registrerer omtrent 300 millioner års historie. Den inneholder bergarter som ble dannet av kollisjonen av kontinenter. Den har også lag som inneholder fossiler av dinosaurer som samlet seg i elver og innsjøer på land i en tid da Japan var knyttet til det eurasiske kontinentet. Vulkanske forekomster dannet seg under riftingsprosessen som skilte Japan fra det eurasiske kontinentet for rundt 15 millioner år siden, da subdukteringsplatene trakk Japan østover. Nyere vulkanske forekomster stammer fra utbruddet av det fortsatt aktive fjellet Hakusan, et av Japans «tre hellige fjell». Den stiger 2702 m over havet, og registrerer noen av de høyeste snønivåene i verden for et fjell så nært ekvator. Dette kraftige snøfallet driver en vann- og erosjonssyklus som kontinuerlig former landskapet.

12. Malaysia: Kinabalu UNESCO Global Geopark

Mount Kinabalu dominerer denne geoparken i delstaten Sabah på den nordlige enden av øya Borneo. Mount Kinabalu, det høyeste fjellet som ligger mellom Himalaya og New Guinea, har tiltrukket seg oppdagelsesreisende i over et århundre. Geoparken dekker et område på 4750 km2 og er hjemsted for mange endemiske planter og dyr, inkludert 90 orkidearter som bare eksisterer på Mount Kinabalu, og den karmoisrøde rapphønefuglen som ikke finnes noe annet sted på jorden. Geoparken har utrolig geomangfold, inkludert ultramafiske bergarter som er milliarder av år gamle; Ultramafiske bergarter utgjør jordens mantel, men noen ganger stiger de opp til overflaten under et vulkanutbrudd. Granittinntrengninger er også synlige på overflaten: under et vulkanutbrudd stiger det meste av magma aldri opp til overflaten, men forblir snarere skjult inne i skorpen der det størkner til påtrengende magmatiske bergarter som granitt. Geoparken har også unike landformer som inkluderer Poring Hot Springs og Ranau-Tambunan-området, som består av foldede og forkastede sedimentære bergarter.

13. New Zealand: Waitaki Whitestone UNESCO Global Geopark

New Zealands første UNESCO Global Geopark ligger på østkysten av Sørøya, og strekker seg over et område på 7 214 km2 fra Waitaki-dalen til bunnen av de sørlige Alpene. Landskapene, elvene og tidevannet i denne geoparken har enorm kulturell betydning for den lokale urbefolkningen, Ngāi Tahu whānui. Geoparken tilbyr eksepsjonell innsikt i historien til jordens åttende kontinent, Zealandia, eller Te Riu-a-Māui på Maori. Geoparken gir bevis på dannelsen av Zealandia, som brøt bort fra det gamle superkontinentet Gondwana for rundt 80 millioner år siden. Kontinentet ble deretter senket under havet i millioner av år før tektoniske krefter presset New Zealand over bølgene og landets nåværende fjellbyggingsfase begynte. I dag forblir omtrent 94% av Zealandia under vann, og strekker seg fra øst for New Zealand helt nord til Ny-Caledonia.

14. Spania: Cabo Ortegal UNESCO Global Geopark

Ta en reise inn i det indre av planeten vår ved å oppdage steiner som dukket opp fra jordens dyp for nesten 400 millioner år siden i det som nå er Cabo Ortegal UNESCO Global Geopark. Denne geoparken gir noen av de mest komplette bevisene i Europa på kollisjonen som forårsaket Pangea, en prosess kjent som Variscan Orogeny. De fleste steinene i denne geoparken ble brakt til overflaten ved kollisjonen mellom to kontinenter, Laurussia og Gondwana, som til slutt skulle slutte seg til superkontinentet Pangea for rundt 350 millioner år siden. Da denne kollisjonen skjedde, befant disse steinene seg i jordens øvre mantel, på en dybde på mer enn 70 km. Kobberet som ble utnyttet i geoparkens gruver stammer fra intens termisk aktivitet på havbunnen, der vulkanske skorsteiner – kalt fumaroler – slapp ut gasser og mineraler ved høy temperatur som deretter avkjøles ved kontakt med vann.

15. Storbritannia og Nord-Irland: Morne Gullion Strangford UNESCO Global Geopark

Denne geoparken forteller historien om hvordan to hav utviklet seg over 400 millioner år med geologisk historie. Den kartlegger stengingen av Iapetushavet og fødselen av Nord-Atlanterhavet, som genererte store mengder smeltet stein (eller magma) både i jordskorpen og på overflaten. De påfølgende steinene og landskapene har siden blitt formet av en rekke jordprosesser, men dominert av de under den siste istiden. Kombinasjonen av fjell- og kystmiljøer har ført til utviklingen av et enormt mangfoldig utvalg av isbreer som ikke er vanlig å se i et så lite område. Disse gir bevis på flere stadier av isutvikling og bevegelse i Morne-fjellene og i Strangford Lough. Geoparken ligger sørøst i Nord-Irland, i tilknytning til grensen til Irland, og dekker et område på 1 932 km2. Folk har bebodd dette området siden like etter slutten av den siste istiden.

16. Sør-Korea: Jeonbuk West Coast UNESCO Global Geopark

Denne geoparken har 2,5 milliarder år med godt eksponert geologisk historie på den vestlige delen av landet. De enorme tidevannsflatene med vulkaner og øyer lar oss reise gjennom tiden for å sette sammen elementer av jordens historie. Det koreanske ordet for tidevann er «getbol». Gochang Getbol er et av 19 kystvåtmarksområder i verden med en tidevannsrekkevidde større enn 5 m (makrotidal). Opptil 40 m med slamsedimentlag har blitt dannet i 8500 år, noe som gjør dette til et av de tykkeste tidevannssedimentlagene i verden, rikt på sedimenter fra holocen, som begynte for 12 000–11 500 år siden. Jeonbuk West Coast UNESCO Global Geopark har allerede blitt anerkjent av UNESCO som en naturlig og kulturell verdensarv-eiendom og som et biosfærereservat. Det har også blitt utpekt som et Ramsar-område for sine eksepsjonelle våtmarker.

17. Thailand: Khorat UNESCO Global Geopark

Denne geoparken ligger for det meste i LamTakhong-elvebassenget på den sørvestlige kanten av Khorat-platået i Nakhon Ratchasima-provinsen i det nordøstlige Thailand. Dipterokarpeskog er den dominerende skogtypen i området. Det unike geologiske trekk ved regionen er mangfoldet og overfloden av fossiler som varierer i alder fra 16 millioner til 10 000 år. Et stort utvalg av dinosaurer og andre dyrefossiler som eldgamle elefanter er funnet i Mueang-distriktet. Forstenet tre har også blitt oppdaget i sand- og grusavsetninger både i Chaloem Phra Kiat- og Mueang-distriktene i Nakhon Ratchasima. Dette har fått Khorat UNESCO Global Geopark til å betrakte seg selv som Paleontopolis (Ancient Life City) i verden. Den unike kulturen i området kalles Thai Khorat Cultura. Khorat er kjent for Khorat-språket, folket og musikken; Khorat har også blitt internasjonalt anerkjent i de vitenskapelige navnene på nye virveldyr fossile arter oppdaget i geoparken, som Khoratosuchus jintasakuli (en krokodille) og Sirindhorna khoratensis (en dinosaur).