«Tap og skade» på COP27 – Hvem er med?

«Tap og skade» er for aller første gang et helt eget agendapunkt under FNs klimatoppmøte som gikk av stabelen forrige uke i Egypt. Utviklingsland representerer seks av syv mennesker på planeten, og er de som er blitt hardest rammet av de menneskeskapte klimaendringene.

— Rike land som forurenser må se lengre enn sin egen nesetipp, og anerkjenne viktigheten av en ny finansieringsmekanisme som kan hjelpe klimaherjede land med å plukke opp bitene og hente seg inn igjen etter klimakatastrofer, sa Theresa Anderson, klimapolitisk koordinator fra NGO Action Aid, under en pressekonferanse.

Omdirigere pengene

Under åpningen av COP27 oppfordret FNs generalsekretær António Guterres land til å skattlegge pandemi-drevne profitter til olje- og gass-selskaper, og omdirigere pengene til folk som sliter med økte mat- og energipriser, og land som sliter med tap og skade som følge av klimakrisen.

Likevel har lobbyister fra olje- og gass-sektoren – en av de største bidragsyterne til global oppvarming – tatt langt større plass på årets klimatoppmøte enn klimautsatte land kombinert.

5 billiarder kroner i tap og skade

55 klimautsatte land har estimert deres klimarelaterte tap og skader til å ha kostet over 5 billiarder kroner de to siste tiårene, og summen vil fortsette å øke.

Afrika er det kontinentet som har blitt rammet hardest av klimaendringene, men som bidrar aller minst til global oppvarming. Kontinentet er hjemmet til 20 prosent av verdens befolkning, men står for kun 3 prosent av klimagassutslippene.

Mange er enige i at det er urettferdig at de som bidrar minst til årsaken skal håndtere konsekvensene alene. Flere land stiller krav om at de rike landene som har bidratt mest til global oppvarming, må betale klimaoppreisning for å dekke skader etter naturkatastrofer.

En ny «pengepott» for tap og skade

Det er mange som ønsker å bidra til klimafinansiering, men det er uenighet om hvordan det skal gjennomføres.

Flere utviklingsland ønsker seg et nytt «tap og skade»-fond. Dersom det blir enighet om å opprette et slikt fond, må det avgjøres hvordan dette skal fungere, hvor mye hvert enkelt land skal betale inn og – ikke minst – hvilke land som kvalifiserer til å få utbetaling.

Forhandlingene om hvem som skal betale hva, og hvem som skal få betalt, vil fortsette denne uken. Det har blitt uttrykt misnøye blant klimaforhandlere om at forhandlingene går for langsomt. COP-presidenten mener likevel at forhandlingene sannsynligvis vil komme i havn i tide.

Hvem er med?

Under tirsdagens tale på COP27 annonserte statsminister Jonas Gahr Støre at Norge øker støtten til klimatilpasning og klimafinansiering. Norge tredobler støtten til klimatilpasning i Afrika, og vil doble klimafinansiering innen 2026.

Støre sa også at vi må styrke innsatsen for å forhindre mer tap og skade, derimot annonserte han ikke støtte til en ny finansieringsmekanisme.

Så langt har bare fem europeiske land – Østerrike, Skottland, Belgia, Danmark og Tyskland – forpliktet seg til å adressere tap og skade.

Tyskland har kunngjort at de gir rundt 1,7 milliarder kroner til tap og skade, mens Østerrike skal gi rett under 500 millioner kroner. Skottland styrket sitt bidrag til tap og skade fra 23,6 millioner kroner til 59 millioner kroner. Belgia vil bidra med rundt 25 millioner kroner til Mosambik som ble rammet av dødelig ekstremvær i fjor.

New Zealand forpliktet seg til å gi nesten 230 millioner kroner til tap og skade globalt. Canada vil gi rundt 180 millioner kroner til «behovet og prioriteringene til utviklingsland», hvorav rundt 52 millioner kroner er øremerket til tap og skade.

På fjorårets klimatoppmøte i Glasgow blokkerte EU og USA et forslag om å etablere et nytt fond for tap og skade, og ønsket heller en dialog uten et klart sluttmål. Den siste måneden har de derimot vært mer villige til å diskutere klimaoppreisning på COP27. Kina uttalte forrige uke at de er villige til å støtte en ny finansieringsmekanisme, men ikke med penger.