1. Niger
Militæret i Niger kuppet makten fra den demokratisk valgte presidenten, Mohamed Bazoum, 26. juli år. Militærkuppet stiller seg i rekken av flere lignende kupp i Vest-Afrika de siste årene, blant annet i nabolandene Mali og Burkina Faso. Mange i Niger støttet kuppmakerne. Tusener gikk i gatene og ropte anti-franske slagord, ifølge International Crisis Group.
I både Niger, Mali og Burkina Faso er store deler av befolkingen aktivt imot den militære tilstedeværelsen fra vestlige land, spesielt fra den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette har blitt utnyttet av det russiske selskapet Wagner, som stiller med leiesoldater i bytte med diamanter, gull og penger.
De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) er redde for at militærkupp mot demokratiske valgte ledere blir en trend som fortsetter. ECOWAS har derfor ikke bare fordømt kuppet i Niger, men truer nå med å gripe inn militært. Dette har fått regimene i Mali og Burkina Faso til å erklære at de vil se en slik militær intervensjon i Niger som en krigserklæring også mot dem. Konflikten kas raskt utvikle seg til å bli en storkrig i Vest-Afrika, der vestlige og russiske støttespillere står på hver sin side. Niger er derfor en konflikt å følge med på utover høsten.
2. Mali
Som nevnt over påvirkes Mali av det som skjer i Niger, og av den grunn verdt å følge med på. Men Mali har selv en konflikt som har pågått i mange år, og som i år har opplevd store endringer. Militærregimet, som tok makten i Mali i 2020 og 2021, har ikke bare valgt å kaste ut franske styrker til fordel for russiske leiesoldater. I juni valgte de også å be FN-styrken MINUSMA, som har vært i Mali siden 2013, om å forlate landet. FNs sikkerhetsråd vedtok deretter at MINUSMA skal avslutte sitt oppdrag i løpet av året.
FN-styrkens mandat er blant annet å støtte opp om fredsavtalen fra 2015, mellom myndighetene og opprørsgrupper i nord. Men militærregimet i Mali har ikke fulgt opp fredsavtalen, noe som har gjort at tuareg-gruppene i nord har slått seg sammen og gjør seg klare til ny strid. Islamist-gruppene, som ikke har vært en del av fredsavtalen, har vært aktive lenge, og vinner frem i flere områder. Med MUNISMA på vei ut, kan konflikten i Mali blusse opp til en større borgerkrig.
3. Sudan
Sudan har siden 15. april i år vært preget av en brutal konflikt mellom hæren og den paramilitære gruppen RSF. Disse er de to mektigste militærorganisasjonene i landet. Krigen er i stor grad en personlig konflikt mellom to militære ledere, som er redde for å miste sin maktposisjon i Sudan. Nå fremstiller de seg begge som forsvarere av folket og demokratiet. Realiteten er at de truer befolkningens sikkerhet og deres håp om et demokratisk og fredelig Sudan.
Mange forsøker nå å komme seg ut av storbyene til tryggere områder, eventuelt også å forlate landet. Hovedstaden Khartoum er den største byen, og befolkningen der er spesielt hardt rammet. Den meningsløse konflikten ser ikke ut til å ha noen ende i sikte – og menneskerettighetsbruddene fortsetter.
4. Nagorno-Karabakh
Armenia og Aserbajdsjan er i konflikt over grenseområdet Nagorno-Karabakh, som er en selvstyrt separatistregion inne i Aserbajdsjan.
Russland støtter Armenia mest, men har samtidig spilt en meklerrolle. Etter at Russland ble fullstendig opptatt av krigen i Ukraina siden februar 2022, har maktbalansen mellom Armenia og Aserbajdsjan gått ytterligere i Aserbajdsjans favør.
Aserbajdsjan har nylig blokkert den eneste veien mellom Armenia og enklaven Nagorno-Karabakh. Blokaden vil, ifølge en tidligere aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Luis Moreno Ocampo, føre til at innbyggerne i Nagorno-Karabakh ikke får forsyninger av mat og medisiner, og advarer om at dette er et pågående folkemord. «Uten umiddelbare dramatiske grep vil denne gruppa armenere gå til grunne om få uker», uttalte Ocampo, ifølge NTB/Klassekampen (11. august).
FNs sikkerhetsråd hadde saken oppe til diskusjon 16. august, der FNs organisasjon for humanitærhjelp, OCHA, krevde «umiddelbar og uhindret passasje for humanitærhjelp til alle sivile i nød».
5. Ukraina
24. februar i fjor iverksatte Russland en storskala invasjon av Ukraina, klart i strid med FN-pakten. Krigføringen har medført alvorlige krigsforbrytelser og mange tap av menneskelig.
Krigen har i større grad blitt en såkalt utmattelseskrig, primært låst fast øst og sør i Ukraina, fremfor en manøvreringskrig der partene heller tar raskt kontroll over store landområder. Den såkalte våroffensiven til Ukraina, for å gjenvinne tapt territorium, har ikke endret mye på situasjonen, og det er få tegn til at krigen vil ende med det første.
Krigen i Ukraina er brutal i seg selv, men har også potensialet til å eskalere ytterligere til å bli en direkte krig mellom Russland og NATO, med uante konsekvenser. Det er også fare for at Russland bruker atomvåpen. Det er derfor mange grunner til fortsatt å følge denne konflikten utover høsten.
6. Kosovo
De siste årene har vært preget av økt spenning i Kosovo-konflikten. Det er uløste spørsmål knyttet til den serbiske befolkningen nord i Kosovo som er kilden til uroen.
Konflikten eskalerte i mai i år etter at mange statlige ansatte serbere i Kosovo reiste til Serbia i en offisiell anledning. Da benyttet myndighetene i Kosovo muligheten til fysisk å ta over deres kontorlokaler mens de var bortreist, og plasserte nyvalgte kosovoalbanske ordførerne i de samme stillingene. Det hele endte med voldsomme opptøyer utenfor kontorlokalene, der sinte kosovoserbiske demonstranter kastet stein og eksplosiver, mens de ble møtt med Kosovos militariserte politistyrker, i tillegg til NATOs KFOR-styrker. Over 50 kosovoserbere og rundt 30 KFOR-soldater ble skadet.
USA reagerte med å innføre sanksjoner mot Kosovo, og satt pause på deres arbeid med å få Kosovo inn i internasjonale organisasjoner. EUs forsøk på å blåse liv i fredsavtalen fra 2013 har også stagnert etter den siste tidens utvikling i konflikten.
Det er nå fare for at konflikten eskalerer ytterligere, ved at frustrerte borgere organiserer seg med våpen. Selv uten Serbias hjelp, har kosovoserberne i dag over tusen væpnede personer i nord. Det hevder International Crisis Group, som samtidig advarer om at serbere som bor sør i Kosovo er ekstra sårbare for vold fra kosovoalbanere siden de der utgjør en liten minoritet. Logikken i dagens konfliktsituasjon må forstås i lys av at konflikten har et så klart etnisk-nasjonalistisk utgangspunkt.
7. DR Kongo
En gammel opprørsgruppe i Øst-Kongo ved navn M23, har gjenoppstått. Gruppa kontrollerer flere byer i øst, i tillegg til områder rundt provinsens hovedstad, Goma, der FN-styrken på rundt 14 000 soldater holder til.
M23s plutselige tilbakekomst skyldes både spenninger mellom nabolandene øst for Kongo, og lokale årsaker øst i Kongo. Foranledningen var at Kongos president Tshisekedi hadde invitert inn militærstyrker fra nabolandene Uganda og Burundi, for å få hjelp til å få styring på den urolige, østlige delen av landet, der titalls opprørsgrupper holder til. At styrker fra Uganda og Burundi ble invitert inn i Kongo, plaget ledelsen i Rwanda av både historiske og økonomiske årsaker.
En regional styrke, der også Kenya er med, er satt inn for å bekjempe M23. Mye tyder på at det kan være viktig å få Rwanda med på det laget, gitt landets innflytelse over opprørslederne i M23.
Hvordan kampen mot M23 håndteres representerer både en mulighet for økt samarbeid mellom nabolandene, men også en fare for eskalering til tilsvarende kriger som Kongo opplevde i perioden 1996–2003, hevder International Crisis Group.
Israel ødelegger palestinske hus i Humsa på det okkuperte Vestbredden. Foto: OCHA.
8. Israel-Palestina
Store demonstrasjoner mot autoritære lovendringer har preget det israelske samfunnet den siste tiden. For de som demonstrerer handler det om demokrati. Det handler ikke om palestinernes rettigheter direkte, men uroen kan påvirke konflikten mellom Israel og palestinerne likevel. Politisk uro i Israel kan både føre til nye problemer, men også nye muligheter, for palestinerne.
I tillegg til å undergrave demokratiet, går den høyreekstreme israelske regjeringen hardt frem overfor palestinerne i de okkuperte områdene. International Crisis Group har tidligere skrevet at en løsning på konflikten må innebære at Israel slutter å fordrive palestinere, og at straffefrihet for brudd på palestinernes rettigheter opphører. De skriver videre at diplomater kun fortsetter å snakke om tostatsløsningen, når utviklingen på bakken tilsier noe annet, og at dette bare er med på å legitimere Israels faktiske annektering av Vestbredden.
9. Den sentralafrikanske republikk
Krig og konflikt har herjet Den sentralafrikanske republikk (SAR) i ti år. Myndighetene står i dag overfor mange av de samme truslene som i 2013: veksten av opprørsgrupper i distriktene, uro i hovedstaden Bangui, og press fra andre land.
En av disse truslene ble bekreftet tidligere i år, da opprørsgruppen CPC gikk til angrep i distriktet. President Touadéras dilemma er om han skal sende flere styrker fra hovedstaden til distriktene for å bekjempe opprørerne, men da samtidig gjøre hovedstaden mer sårbar for angrep. Hans kontroll over Bangui kan også bli utfordret av opptøyer fra misfornøyde borgere, noe opprørerne kan utnytte.
10. Colombia
I begynnelsen av august i år inngikk opprørsgruppen ELN og den colombianske regjeringen en ny halvårig våpenhvileavtale. Dette var et produkt av fredssamtalene som ble startet etter at Gustavo Petro ble president i juni 2022.
Petros regjering er den første til å forhandle med gjenger og narkotikakarteller, ikke bare med geriljagrupper slik som FARC og ELN. Det har ikke bare vært lett. I slutten av 2022 ble regjeringen og fem opprørsgrupper enige om en seks måneders våpenhvile, gjeldende fra 1. januar 2023. De fem gruppene inkluderte Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), noen narkotikagjenger, og tidligere FARC-medlemmer som ikke godtok fredsavtalen i 2016.
Men allerede i mars skrinla president Petro våpenhvileavtalen og beordret landets militære til å gjenoppta kampen mot de kriminelle gruppene. Den utløsende årsaken var at kriminelle gjenger hadde angrepet politiet i forbindelse med deres ulovlige gullgruvevirksomhet.
Så Colombia forblir et konfliktfullt land, men noen lyspunkter mot en varig fred er stadig vekk å finne. Det blir derfor spennende å se om våpenhvileavtalen mellom regjeringen og ELN vil holde seg utover høsten.