To skritt frem og ett skritt tilbake? COP27 avtale inngått i siste liten

Det har vært noen lange uker for klimadelegater, aktivister og reportere som har deltatt på klimatoppmøtet COP27.

Den 27. konferansen for partene til FNs rammekonvensjon om klimaendringer, Parisavtalen, ble holdt fra 6. til 20. november 2022 i Sharm El-Sheikh, Egypt.

De siste to ukene har satt enn rekke klimautfordringer i rampelyset, med en avtale inngått av FNs medlemsland på søndag, to dager etter møte skulle avsluttes.

Historisk klimatap og skade-avtale

Etter maraton-forhandlingene sent på lørdag kveld inngikk nesten 200 land en historisk avtale om å etablere et nytt fond for «klimatap og skade». Dette vil gi penger til landene som er hardest rammet av virkningene av klimaendringer.

Denne nye finansieringsordningen mener mange er det viktigste klimafremskrittet siden Parisavtalen på COP i 2015.

I flere tiår var ofrene for et klima i endring «spøkelsene» den rikere verden bare ikke kunne se.

Penger har lenge vært tilgjengelig for å kutte karbon eller hjelpe land med å tilpasse seg stigende temperaturer – men det var ingenting for de som hadde mistet alt.

— For noen som har sett hjemmet sitt forsvinne i flommen i Pakistan, er ikke et solcellepanel eller en «sjøvegg» til mye nytte, forklarte Harjeet Singh fra Climate Action Network.

Å etablere et slik fond handler om mer enn penger eller erstatning eller oppreisning – det handler egentlig om solidaritet og gjenoppbygging av tillit. Til tross for de dramatiske konsekvensene de stigende temperaturene vil påføre verden, vil dette fondet forsikre seg om at ingen vil bli etterlatt.

Det er en konkret demonstrasjon av at vi alle står samlet for klimahandling.

Barn og unge spilte viktig rolle

Barn og unge fikk for første gang et offisielt sete ved bordet under COP27. Mange land sendte ungdomsdelegater, slik at de fikk bidratt på en substansiell måte.

Unge kvinner og menn fikk en egen barn- og ungdomspaviljong, og en egen tematisk dag. På denne dagen deltok unge kvinner og menn, tenåringer og barn på COP27 i forskjellige «takeovers» og ble sett – og hørt – i nesten hvert hjørne av konferansesenteret.

— Spark forurensere ut! Dette ble hørt i gangene da tre frivillige organisasjoner fordømte at de registrerte deltakere –over 45 000 ifølge UNFCCC – inkluderte over 600 lobbyister for fossilt brensel, en økning på 25 prosent sammenlignet med i fjor.

De uttrykte seg ikke bare ved å protestere, men også med musikk, dans, fargerike antrekk og veggtegninger med budskap til verdens ledere.

De var også effektive i påvirkningsarbeidet for klimatap og skade. Væpnet med bannere, stakittskilt, megafoner, og spesielt med hjerteskjærende vitnesbyrd støttet av vitenskapelige og økonomiske fakta, tok ungdommen over salene på COP27 torsdag for å kreve at forhandlerne tar opp spørsmålet om tap og skade.

Store skuffelser: Målene for utslippskutt og utfasing av fossilt brensel

For mange land representerer de siste timene av forhandlingene et tilbakeskritt i kampen mot stigende temperaturer.

Tap og skade-seieren overskygges av manglende fremgang på utfasing av fossilt brensel og fortsatt inkludering av usannsynlige løsninger, som kan bety mer tap og skade, i fremtiden.

Voksende økonomier i sør var nølende med utfasing av fossil energi. Det ble enighet om utfasing av kull. Utfasing av fossile brennstoff som olje og gass ble ikke nevnt i slutterklæringen. Dette blir sett på som en tapt mulighet i kampen mot klimaendringer.

— Utslipp som topper før 2025, som vitenskapen forteller oss er nødvendig. Ikke i denne teksten, sa Alok Sharma, som ledet COP26 forhandlingene i Glasgow. Tydelig oppfølging av nedfasingen av kull. Ikke i denne teksten, understreket han.

I tillegg til alle disse begrensningene viser sluttdokumentet en «helomvending» på språket rundt fossilt brensel. Teksten inneholder nå en henvisning til «lavutslipp og fornybar energi». Dette blir sett på som et betydelig smutthull som kan tillate utvikling av ytterligere gassressurser, ettersom gass produserer mindre utslipp enn kull.

Viktig skritt for naturbaserte løsninger og matsikkerhet

Naturbaserte løsninger er nevnt i slutterklæringen for første gang, med blant annet en egen seksjon for skog. Matsikkerhet nevnes også, for første gang i sluttdokumentet, og nevner «de spesielle sårbarhetene til matproduksjonssystemer for de negative virkningene av klimaendringer».

Teksten er imidlertid ganske «vannet ned», og anerkjenner ikke åpent rollen som oppdrettssystemer spiller for å produsere karbonutslipp.

— Virkningene av klimaendringer forverrer de globale energi- og matkrisene, og omvendt, erkjenner teksten.

1,5-gradersmålet beholdes, men ikke styrket

1,5-gradersmålet ble stående i sluttdokumentet, men uten forsterkede forpliktelser om utslippskutt som er avgjørende for å holde målet.

Eksperter mener det er en femti-femti sjanse for at vi vil gå over det viktige 1,5-gradersmålet for temperaturøkninger i løpet av de neste fem årene, sammenlignet med førindustriell tid.

— Hvis vi overstiger 1, 5 grader vil vi simpelthen gå inn i en verden som blir så mye farligere, så mye vanskeligere å leve i og så mye skade som det vil bli dyrt å reparere, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på en pressekonferanse holdt lørdag.

FNs generalsekretær António Guterres deler denne bekymringen.

— Et gigantisk sprang på klimaambisjoner er fortsatt nødvendig. Planeten er fortsatt på «legevakten», sa han.

Landbruk i rampelyset

Første gang hadde klimatoppmøtet en egen dag for landbruk. Landbruk står for 1/3 av verdens utslipp. Småskalabønder fra utviklingsland produserer en tredjedel av verdens mat, men de mottar bare 1,7 prosent av klimafinansieringen, selv om de er tvunget til å håndtere en rekke katastrofer.

Fokuset kommer på et spesielt utfordrende år for matsikkerhet ettersom 37 millioner mennesker nå står overfor sult i Afrikas større horn etter fire tørker på rad. I Pakistan har enestående flom rammet landets store landbruksregioner; og rekordhøye temperaturer over hele Europa og USA har ført til drastisk reduserte avlinger. Russlands krig i Ukraina har forårsaket global mangel og prisøkninger på hvete, oljefrø og gjødsel, noe som understreker skjørheten til den fossilt brensel-avhengige matindustrien som har ofret mangfold, bærekraft og motstandskraft for masseproduksjon og fortjeneste.

Fire initiativer - Food and Agriculture for Sustainable Transformation (FAST), Climate Responses for Sustaining Peace (CRSP), Decent Life for a Climate Resilient Africa og initiativet om klimahandling og ernæring (I-CAN) - vil ta for seg transformasjonen av matsystemer og landbruk, integrering av klimaresponser på fred og sikkerhet, forbedring av livskvaliteten til de mest sårbare i Afrika innen 2030, henholdsvis levering av sunne kosthold.

Egypt kritisert

Krass kritikk blir rettet mot det egyptiske presidentskapets håndtering av årets klimatoppmøte.

Noen diplomater stilte spørsmål ved integriteten til presidentskapet.

— Jeg har aldri opplevd noe lignende: ugjennomsiktig, uforutsigbar og kaotisk, sa en delegat.

Landenes forhandlingsteam ble gitt kort tid til å gjennomgå utkast til tekster for flere nøkkelspørsmål tidlig på lørdag morgen, sa folk som er kjent med saken.

— Dette er «ikke vanlig prosedyre», sa en EU-tjenestemann.

Egypt sto også overfor kritikk i forkant av møtet, over hva rettighetsgrupper sier er undertrykkelse av protester og aktivister.

Veien videre: Klimasamarbeid trappes opp og forbedring er i kikkerten

Et av høydepunktene under COP27 var søkelyset på samarbeid for å nå målene.

«Stormaktene» USA og Kina fornyet deres klimasamarbeid og har lovet å fortsette samtalene etter COP27. Kina og USA er verdens to største utslippere av klimagasser, og samarbeid mellom dem blir sett på som avgjørende for internasjonal innsats for å avverge de verste konsekvensene av klimaendringer.

Norge trappet også opp samarbeid og støtte innenfor viktige områder, og vil tredoble støtten for å sikre at fattigere land kan tilpasse seg klimaendringene.

— Livsgrunnlaget til millioner av fattige og sårbare mennesker er truet av naturtap og følgene av klimaendringene, sa statsministeren. Han fastslo at ingen må bli latt i stikken.

Statsministeren og USAs klimautsending lanserte «The Green Shipping Challenge», som skal som skal øke innsatsen for grønn skipsfart.

Norge kunngjorde at de skal støtte klimatilpasning og reduksjon av utslipp i småskala matproduksjon i fattige land med hele 100 millioner kroner, i samarbeid med Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD).

De skal også øke støtten til fornybar energi i Afrika. Dette skal bidra til at 6,5 millioner kvinner, menn og barn får tilgang på strøm.

Norge har også fornyet det langsiktige klimapartnerskapet mellom Norge og Tanzania og doblet støtten til FNs fond for værobservasjoner (Soff).

Simon Stiell, UNFCCC-lederen, sier han nå vil gjennomgå prosessen for fremtidige toppmøter for å sikre åpenhet.

Han sa at han var klar over bekymringene rundt COP27, og ville gjennomgå toppmøtet og den bredere COP-prosessen når han kom tilbake til UNFCCC-sekretariatet i Bonn, Tyskland.

— Det vi skal gjøre når vi kommer hjem er å vurdere og se på forbedringsområder, sa han. Det var elementer i prosessen som «kan gjøres bedre», anerkjente Stiell, og FN-organet hadde til hensikt å gi anbefalinger til det neste presidentskapet, som holdes av De forente arabiske emirater, før konferansen i 2023.