Av Iselin Danbolt
Publisert: 20. oktober 2023
Den eskalerende volden mellom Israel og Hamas, som startet 7. oktober, ble raskt en av hovedutfordringene til Sikkerhetsrådet, som, ifølge FN-pakten, har i oppgave å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
Den siste uken har Rådet avvist flere resolusjonsutkast som blant annet tar sikte på å etablere en våpenhvile og en humanitær korridor for palestinere i nød.
Hva skjer etter et «veto»?
Hva er et veto, hvem bruker det, og hvorfor er dette viktig i krisetider? Da Rådet ble opprettet etter den andre verdenskrig ble «veto-makten», selv om den ikke er eksplisitt nevnt i FN-pakten, gitt til Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer (Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA) siden de spilte en stor rolle i etableringen av FN.
Til tross for anstrengelser over flere tiår for å reformere verdens mektigste forum, forblir vetoretten i hendene på Rådets faste medlemmer, i daglig tale kjent som «P5».
Så når noen av P5 stemmer «nei» i Rådet, bruker de denne makten.
Denne uken har dette skjedd flere ganger. På mandag 16. oktober sa Frankrike, Storbritannia og USA (eller tre av fem P5-makter), samt Japan, «nei takk» til et russisk-ledet resolusjonsutkast, og utkastet fikk ikke de stemmene som trengs. Litt lysere så det ut for det brasilianske forslaget som det ble stemt om på onsdag 18. oktober. Da la USA ned veto mot forslaget.
For at Rådet skal vedta en resolusjon, må forslaget få minst ni stemmer for, og ingen av dets fem faste medlemmer kan være imot eller legge ned veto.
Fremover kan (minst) én av to ting skje: Enten klarer rådsmedlemmene å løse uenighetene sine seg imellom og legge fram et nytt utkast for avstemning, eller så kan det bli sendt til FNs generalforsamling (UNGA), der alle 193 medlemsland er representert.
Det siste skjedde to ganger i 2022: i mars, da Rådet ikke klarte å bli enige om den humanitære sitasjonen i Ukraina, og i oktober, da UNGA måtte ta grep på forsøk på ulovlig annektering i Ukraina.
Veto mot bruk av veto
FNs medlemsland kan nå be UNGAs president, som i år er Dennis Francis fra Trinidad og Tobago, om å samles – for å granske det nylige vetoet fra Rådet. Dette skjedde i begynnelsen av september, da Russland la ned veto om et sanksjonsforslag mot Mali.
Dette er mulig takket være UNGAs enstemmige vedtak av en resolusjon forrige april som har som mål å holde de som bruker vetoretten ansvarlige. Denne resolusjonen ble foreslått fordi Rådet på den tiden (og heller ikke nå) klarte å bli enige om Russlands invasjon av Ukraina.
På anmodning fra FNs medlemsland kan UNGA-presidenten innkalle til et formelt møte – innen ti virkedager etter at ett eller flere faste Rådsmedlemmer har lagt ned veto. Hvis man ser på USAs bruk av vetoretten som stoppet en resolusjon om den nåværende Israel-Palestina-konflikten, ville fristen for en høring i UNGA være 1. november.
Medlemsland kan også be UNGA-presidenten om å innkalle til en debatt om situasjonen der vetoretten ble brukt, med mindre UNGA planlegger å møtes i en sjeldent innkalt nødssesjon om samme sak.
Sluttmålet vil være at FNs medlemsland kommer med anbefalinger, inkludert mulig bruk av væpnet makt, for å opprettholde eller gjenopprette fred og sikkerhet på bakken.
Alle Generalforsamlingsresolusjoner har både stor moralsk og politisk vekt siden alle FN medlemsland er representert og kan bruke stemmeretten sin. Disse er derimot ikke bindende og bærer ikke folkerettens kraft – slik tiltakene som Sikkerhetsrådet blir enige om er.
På tide med en UNGA nødssesjon?
Nå som situasjonen i Midtøsten eskalerer, har det blitt vanskelig å finne global konsensus. Men, viktige globale diskusjoner kan også føre til kollektiv handling.
Når det gjelder pågående konflikt kan slike handlinger inkludere å bidra til å stoppe «blodbadet», etablere en våpenhvile og lette siviles lidelser på bakken.
Nå som daglige dødstall i denne konflikten øker, og skulle Sikkerhetsrådet be om det (her trengs det syv stemmer), eller hvis et flertall av FNs medlemsland oppfordrer til det, må generalforsamlingens president innkalle til en nødssesjon innen 24 timer.
I en slik sesjon, som først ble innkalt under en viktig resolusjon om «forening for fred» i 1950, ville alle medlemsland vurdere saken umiddelbart – med sikte på å komme med passende anbefalinger for kollektive tiltak. I tilfelle av brudd på fred eller aggresjonshandling, kan dette også innebære bruk av væpnet makt, når det er nødvendig, for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.
Det kan bety et raskt opphør av fiendtlighetene, en slutt på beleiringen av Gaza, og et skritt mot en varig fred for israelere og palestinere.
Samme utfordringer siden 1956
Som verdens største «møterom» er FN drevet av beslutningene fra medlemslandene sine. Siden 1945 har kun 11 nødssesjoner blitt innkalt, og fem av disse har vært knyttet til situasjonen i Midtøsten. Skulle en slik sesjon finne sted ville den komme bare ett år etter forgjengeren. Den ellevte nødssesjonen ble innkalt i slutten av februar 2022, seks dager etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
Før det gjaldt den tiende sesjonen om «ulovlige israelske handlinger i det okkuperte Øst-Jerusalem og resten av Det okkuperte palestinske territoriet, som nå kan gjenopptas av UNGA-presidenten skulle FNs medlemsland ville det.
Den første nødssesjonen åpnet 1. november 1956 ved FNs hovedkvarter, med søkelys på Midtøsten, og handlet om noen av de samme problemene man for tiden står overfor i et fastlåst Sikkerhetsråd.
Betyr dette at FNs hender er bundet?
Nei, det betyr det ikke. Mens Sikkerhetsrådet fortsetter å vurdere den nåværende situasjonen i Midtøsten, har FNs diplomatiske og humanitære innsats blitt mobilisert siden konfliktens utbrudd, inkludert FN-sjefens meklingskontorer.
Mens generalsekretæren og hans øverste politiske og humanitære utsendinger har tatt turen til regionen, har FN-organisasjoner jobbet natt og dag for å hjelpe palestinere i Gaza og på den okkuperte Vestbredden siden konflikten startet, der de lenge har vært til stede, også før konflikten ble trappet opp nå i oktober. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har vært i drift i regionen siden 1950.
Samtidig fortsetter FNs medlemsland å diskutere den beste veien videre for å få slutt på konflikten. Utenriksminister Espen Barth Eide reiser denne helgen til Egypt for å delta på toppmøtet innkalt av president Sisi.
Toppmøtet skal omhandle den alvorlige utviklingen i Midtøsten, situasjonen i Gaza og Israel, den akutte humanitære situasjonen i Gaza, og fremtiden for en fredsprosess, og vil samle ledere fra land i Midtøsten og i det globale nord.
Selv om systemet for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet ikke er perfekt, er FN det eneste globale forumet vi har for å diskutere – og handle – på spørsmål som faktisk er om liv og død, og for å finne den beste veien mot fred.
Lær mer
Om Israel-palestina-konflikten