Ukraina: — «Meningsløs krig» har utløst overveldende lidelse

Martin Griffiths, sjef for FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), orienterte FNs sikkerhetsråd om «den omfattende døden, ødeleggelsen, fordrivelsen og lidelsen» som har funnet sted siden invasjonen i Ukraina 24. februar.

Han snakket også om de mange utfordringene og forverringer den fortsatte volden og vinterværet har utløst, ifølge FNs pressemelding.

— Over 14 millioner kvinner, menn og barn er fortsatt tvangsfordrevne fra hjemmene sine i Ukraina, sa Griffiths. 6,5 millioner er internt fordrevne i Ukraina, og over 7,8 millioner flyktninger er registrert over hele Europa, presiserte han.

Skremmende tall

OCHA-sjefen siterte tall fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR): 17 023 sivile har blitt drept siden 24. februar, inkludert 419 barn. — Vi vet at den virkelige belastningen er langt større, understreket Griffiths.

En ny rapport fra OHCHR slår fast at FN så langt har dokumentert de voldelige dødsfallene til 441 sivile (341 menn, 72 kvinner, 20 gutter og 8 jenter) i tre regioner, bare i løpet av de første 6 ukene av den russiske invasjonen.

Arbeid pågår for å bekrefte ytterligere 198 dødsfall i Kyiv, Chernihiv og Sumy-regionene i Ukraina okkupert av Russland, i de innledende stadiene av det pågående væpnede angrepet mot Ukraina.

— Russlands krigføring har drept og lemlestet sivile – inkludert barn – ødelagt hjem, sykehus og skoler, sa Mona Juul, Norges FN-ambassadør i sitt innlegg i Rådet.

Angrep mot helse

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det har vært minst 715 angrep på Ukrainas helsesystem, inkludert 630 angrep som har påvirket helseinstitusjoner og 61 som påvirker personell.

— Disse angrepene i Ukraina representerer mer enn 70 prosent av alle angrep på helsevesenets infrastruktur rapportert over hele verden i år, sa OCHA-sjefen.

Barn lider, og kjønnsvold florerer

Siden 24. februar har 1 148 jenter og gutter blitt drept eller skadet, «mens millioner har flyktet, blitt rykket opp fra hjemmene sine, skilt fra familiene sine eller satt i fare for vold», sa Griffiths.

Griffiths ble synlig rørt i kammeret, og fortalte at rundt 765 000 barn har fått den psykososiale støtten de trenger for å hjelpe dem med å håndtere traumer.

I mellomtiden registrerer, vurderer og gir team i sentre for internt fordrevne direkte støtte.

— Russlands krig gjør ikke bare livet vanskeligere for barn i Ukraina, men den påvirker også livene til barn i mange regioner, spesielt i Afrika og Midtøsten, på grunn av forverringen av den globale mat- og energikrisen, understreket Juul i en pressekonferanse om barn i Ukraina.

Samtidig fortsetter kjønnsbasert vold rettet mot kvinner og jenter å være utbredt og underrapportert i Ukraina, rapporterte Griffiths.

Mens FN-personell jobber med nødresponsen, trapper de opp viktige tjenester, som et nettverk av «safe spaces», og krisetjenester for kvinner, jenter, gutter og menn som har opplevd kjønnsbasert vold.

— Russlands krig har ført til massiv fordrivelse. Vi er bekymret for risikoen for seksuell og kjønnsbasert vold, og menneskehandelen som fordrevne – særlig kvinner og enslige barn – blir utsatt for, understreket Juul.

Energi under press

Midt under frysepunktet – som forventes å synke til under minus 20-grader i vinter – fortsetter angrepene på landets energiinfrastruktur, og etterlater millioner uten tilgang til varme, elektrisitet og vann.

— Deres kyniske ødeleggelse av Ukrainas energiinfrastruktur – inkludert gårsdagens missilangrep – forårsaker allerede betydelig lidelse, og har potensial for ytterligere katastrofale konsekvenser etter hvert som vinteren fortsetter, sa Norges FN-ambassadør.

Disse angrepene tilføyer atter en farlig dimensjon i den humanitære krisen forårsaket av krigen, og fratar folk grunnleggende helsetjenester og barn deres rett til utdanning, understreket Griffiths.

— I Ukraina i dag er siviles evne til å overleve under angrep, sa han, og minnet om at de allerede sårbare, som eldre og fordrevne, er den største risikogruppen fremover.

I henhold til internasjonal lov «må gjenstander som er uunnværlige for å overleve ... beskyttes ... gjennom alle militære operasjoner», la Griffiths til.

— Angrep på skoler og andre utdanningsinstitusjoner er klart i strid med Sikkerhetsrådets resolusjon 2601 om beskyttelse av utdanning i konflikt, fremhevde Juul. En resolusjon Russland stemte for, og som ble enstemmig vedtatt av dette rådet, understreket hun. Disse angrepene kan også utgjøre brudd på internasjonal humanitær rett, og de må stoppe. Barn og andre sivile må beskyttes, appellerte Norges FN-ambassadør.

Det humanitære samfunnet fortsetter å støtte ukrainere, med nesten 690 partnere som yter livskritisk hjelp og beskyttelsestjenester til 13,5 millioner mennesker.

Ber om internasjonal støtte

Mange jobber døgnet rundt for å tilby viktige tjenester og forsyninger for vinteren, og de har allerede nådd mer enn 630 000 sivile, og har levert rundt 400 livreddende generatorer til viktige anlegg.

Siden oktober har imidlertid vedvarende angrep på hele energinettet fra russiske styrker skapt et helt nytt nivå av behov, advarte Griffiths.

— Ødeleggelsesomfanget av den elektriske og varmeinfrastrukturen krever at det internasjonale samfunnets trapper opp støtte til Ukrainas regjering, utover hva humanitære kan gi, sa han han.

Givergenerøsitet

Griffiths hyllet også den «enestående støtten» mottatt fra FNs medlemsland og andre parter for deres finansieringsappell for Ukraina. Ifølge Griffiths har FN mottatt 3,1 av de 4,3 milliarder dollarene som kreves til slutten av året.

— Frem til nå har vi overført nesten 1 milliard dollar i humanitær kontanthjelp til mer enn 4,3 millioner mennesker, sa han. Men mer må gjøres for å lukke finansieringsmangelen, fremhevde OCHA-sjefen. Fortsatt støtte er avgjørende for å opprettholde humanitære operasjoner gjennom 2023, understreket han.

Tilgang til de som trenger det

Samtidig som han erkjente visse forbedringer i humanitær tilgang, sa han at det fortsatt er hindringer i å nå områder i Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizhzhia.

— Det er helt avgjørende at humanitære organisasjoner får lov til å sende personell og konvoier – på tvers av organisasjoner – for å levere nødhjelpsartikler til alle de som trenger det, uansett hvor de befinner seg, understreket han.

Av de 13,5 millioner menneskene som er nådd siden februar, er rundt én million i områder utenfor den ukrainske regjeringens kontroll.

— Under internasjonal humanitær rett må alle parter tillate og tilrettelegge for rask og uhindret passasje av humanitær nødhjelp for sivile i nød, og må sikre at hjelpepersonell har den bevegelsesfriheten som kreves for deres arbeid, understreket Griffiths.

Ikke begrens innsatsen!

I begynnelsen av 2022 trengte 274 millioner mennesker humanitær bistand. Det anslåtte antallet for 2023 har nå vokst til 339 millioner – en økning på 24 prosent, sa Mr. Griffiths til Sikkerhetsrådsmedlemmene.

— Det representerer én av 23 alle i verden, sa han, og likestilte tallet med en befolkning på størrelse med verdens mest folkerike land.

— Mer må gjøres for snu denne trenden, doble alle våre anstrengelser for å forhindre ytterligere eskalering og avslutte krigen i Ukraina, og ikke spare på fredsinnsatsen, oppfordret Griffiths.