UNDP: 9 av 10 land går i feil retning mot utvikling

Den stillstanden verden befinner seg i må endres. For å gjøre det, må vi øke investeringer med én gang, og tenke nytt for å beskytte kvinner, menn, barn, og naturen.

Uten en klar kursendring kan vi være på vei mot enda større ødeleggelser og enda mer urettferdighet, advarer FNs nyeste rapport for menneskelig utvikling. Lansert av FNs utviklingsprogram (UNDP), har 2021-2022 versjonen tittelen Usikre tider, urolige liv: Å forme vår fremtid i en verden i endring.

Mennesker først

I rapporten finner man en indeks på menneskelig utvikling – Human Development Index eller HDI på engelsk – som setter noen viktige dimensjoner av menneskelig utvikling i fokus. Den måler om en kvinne eller mann lever et langt og sunt liv, er utdannet, og har en anstendig levestandard.

Den aller første rapporten erklærte at mennesker er lands virkelige rikdom. Opprettet for å understreke at mennesker og deres evner er det viktigste for å vurdere et lands utvikling – og ikke bare økonomisk vekst – gir rapporten en samlet oversikt over hvordan land skårer.

I dag ser UNDP en tilbakegang i menneskelig utvikling globalt, to år på rad – for første gang siden programmet begynte å lage indeksen for menneskelig utvikling i 1990.

Nivået på utvikling er derfor tilbake på det nivået verden var på i 2016. Med andre ord, arbeidet for å nå bærekraftsmålene er satt kraftig tilbake.

Et dramatisk overblikk i 2022

I dag snubler verden fra krise til krise – fanget i et mønster av «brannslukking». På mange måter ser det ut som vi ikke er i stand til å ta tak i roten av mange problemer.

Rapporten ser på flere usikkerhetskilder som nå virker samtidig og bidrar til at folk er mer bekymrede og utrygge enn noen gang tidligere målt.

Koronapandemien og krigen i Ukraina har gitt store, negative konsekvenser for milliarder av mennesker i verden. Disse krisene har også blitt forsterket av enorme klima- og miljøendringer, i tillegg til en massiv økning i polarisering og svikt i samfunnets bindevev.

— Det er syv år til verden skal oppnå bærekraftsmålene. Nå, i 2022, skulle vi, etter planen, være på oppløpssiden og skimte målstreken. Men menneskeheten har dessverre skrudd klokka tilbake til da målene ble vedtatt i 2015, sier Arvinn Gadgil, Direktør for UNDPs Oslo Governance Centre. For første gang på 30 år – 30 år med store forbedringer i folks liv over hele kloden – måler vi nå tilbakegang to år på rad. Vi kan nå si at trenden er nedadgående, advarer han.

Feil retning for mange, også Norge

Rapporten viser at hele 9 av 10 land i verden har sett en tilbakegang på utvikling. Dette er nå blitt en verdenstrend som viser at svært mange mennesker og samfunn befinner seg i dyp krise.

Selv om mange land begynner å komme på fote igjen etter pandemien, er situasjonen svært forskjellig fra land til land. I tillegg til at ulikheten innad i land øker, så bidrar dette til å øke ulikhetene i menneskelig utvikling mellom land. Latin-Amerika, Karibia, Afrika sør for Sahara, og Sørøst Asia har blitt rammet spesielt hardt.

Verden sliter med å finne løsninger på komplekse kriser. Vi ser det med levekostnad- og energikrisen som for ofte blir møtt med forenklede løsninger, som subsidiering av fossil energi. Dette inkluderer for eksempel petroleumsskatten, lavere veibruksavgift på diesel enn bensin, fritak eller redusert sats på mineraloljeavgift og for CO2-avgift for gass.

— Selv om det er fristende å ty til slike kortsiktige løsninger i krisetider, hindrer de langsiktige systematiske endringer som er nødvendig for en bærekraftig utvikling, mener Achim Steiner, administrator av UNDP.

Norge har vært rangert av FN som best i klassen i utvikling nesten hvert eneste år siden 1997. I den nye årsrapporten er Norge fortsatt på pallen, men på andreplass, etter Sveits. Helt nederst finner man Sør-Sudan, som ble FNs nyeste medlemsland i 2011.

Det finnes også løsninger

Samarbeid, investeringer og innovasjon må økes, kommer det tydelig frem i rapporten.

— I stedet for å la dette slå lufta ut av oss, må det inspirere til kraftsamling for og massiv investering i samarbeid og utvikling, bedre innsats for å trygge mennesker og natur og nye løsninger for som kan bane vei gjennom flere lag med kriser, mener Gadgil.

Den nye rapporten ser blant annet på hvorfor endring ikke skjer, og påpeker at det er mange grunner til dette. Usikkerhet og polarisering går ofte hånd i hånd. Sammen blir disse to tingene til et enormt hinder for solidaritet og den nødvendige felles handlingen for å håndtere kriser, på alle nivå. Forskning viser, for eksempel, at de som føler seg mest usikre ofte har en større tendens til å ha ekstreme politiske synspunkt.

— Selv før covid-19 så vi tvilling-paradokset mellom økt usikkerhet og polarisering. I dag føler en tredjedel av verdens befolkning seg engstelig, og nesten en tredjedel sier at de ikke har tillit til andre. Vi står derfor overfor store utfordringer når det gjelder å vedta politikk som fungerer for både folk og planeten vår, mener Steiner. Men, denne nye, tankevekkende analysen kan hjelpe med å bryte dette mønsteret, og kartlegge en ny rute ut av den nåværende globale usikkerheten vi finner oss i. Vi har et smalt mulighetsvindu hvor vi kan finne nye systemer som sikrer en framtid bygget på kraftigere klimatiltak og nye muligheter for alle.

Rapportens anbefalinger

Helten og skurken i dagens usikkerhetshistorie er den samme: menneskelige valg. Dette betyr at vi også har mulighet til å tenke nytt om fremtiden vår, fornye og tilpasse institusjonene våre og lage nye historier om hvem vi er og hva vi verdsetter. Dette er den håpefulle veien fremover.

Hvordan man skal gjøre dette, ifølge rapporten, er investering, forsikring og innovasjon. Sammen, skal disse fremme, beskytte og stimulere den menneskelige utviklingen, slik at mennesker og planeten kan blomstre sammen – i møte med usikre tider.

Her spiller også kultur en stor rolle. Kulturellendring skjer ofte gjennom:

• Utdanning som dyrker verdier
• Sosial annerkjennelse som legitimerer disse verdiene
• Inkluderende representasjon for å gjøre verdiene om til politikk.

— Nå er tiden inne for modige beslutninger, samhandling og kreative løsninger. FNs rapport presenterer flere gode råd og anbefalinger for veien videre, la oss ikke lukke øynene, poengterer Gadgil.