Av Vilde Staff Johnsrud
Publisert: 14. mars 2024
Verden oppleves stadig mindre. Vi blir mer og mer sammenkoblet sosialt, kulturelt og digitalt, og vi er blitt sterkt økonomisk avhengig av hverandre. Likevel øker forskjellene mellom rike og fattige land mer enn det har gjort på lenge. Det viser UNDPs siste rapport for menneskelig utvikling (Human Development Index, HDI).
Hva er Human Development Index?
UNDPs årlige rapport om Human Development Index (HDI) måler lands gjennomsnittlige resultater på tre grunnleggende områder: Forventet levealder, utdanning og inntekt.
Et langt og sunt liv, kunnskap og en anstendig levestandard er med andre ord definert som sentrale faktorer for menneskelig utvikling, og kan fortelle mer om hvordan det er å leve i et land, enn bare den økonomiske utviklingen.
Større ulikheter
Selv om HDI-indeksene viser rekordhøy menneskelig utvikling i 2023, gjelder dette bare de rike landene. Det vises derimot en synkende utvikling i halvparten av verdens fattigste land, som nå ligger på et lavere utviklingsnivå enn før krisene i 2020 og 2021. Dette setter utviklingstrenden i motsatt retning fra de to siste tiårene, som har vist reduserte ulikheter mellom fattige og rike land.
Ulikhetene kommer frem som en konsekvens av en rekke ulike faktorer, der svikt i global styring står som et hovedpoeng. En faktor som blir trukket frem i rapporten, er den økonomiske konsolideringen i dagens økonomiske landskap, hvor tre eller færre land står for om lag 40 prosent av verdenshandelen. Samtidig nevnes et såkalt «demokratiparadoks», som viser til en overveldende støtte til demokrati på verdensbasis, men på samme tidspunkt en svært sterk støtte til ledere som «undergraver fundamentale demokratiske prinsipper». Mange føler på svak eller manglende kontroll over eget liv, og manglende muligheter til å kunne påvirke politiske beslutninger.
Klimaendringene setter også jorda på spill, og ifølge UNDP-rapporten ble fjoråret målt som det varmeste på over 160 år. Klimaendringer har store innvirkninger på mennesker og samfunn verden over, både fysisk og mentalt, og de politiske systemene som håndterer konsekvensene er selv ofte preget av klimakriser og manglende globalt samarbeid.
Full fordeling av globale fellesgoder, eller kollektive goder, blir trukket frem som et viktig tiltak. Globale fellesgoder kan være en spesifikk ting, en tjeneste, eller en ide, som alle i verden kan dra nytte av sammen. Dette kan for eksempel være å redusere klimaendringer eller vaksineutvikling. Det er viktig med en felles forståelse om hva globale fellesgoder er, at alle kan dra nytte av dem, og hvordan fordelene fordeles globalt. Ettersom land har ulike ressurser og interesser, legger dette grunnlaget for tilgang og verdsettelse av de forskjellige fellesgodene.
En slik tilnærming kan bidra til å bruke dagens globale utfordringer til ny teknologi og innovasjon. For eksempel å se på klimaendringer som en mulighet til videreutvikling av grønn teknologi.
(…) På den ene siden har samtlige 38 OECD-land oppnådd en høyere score på HDI sammenlignet med 2019-nivå. På den andre siden har ingen av utviklingsregionene nådd det forventede nivået av menneskelig utvikling basert på trenden før 2019. Årets rapport setter også søkelys på økende polarisering, globale fellesgoder, samt behovet for kollektiv handling, gjensidig avhengighet og styrket multilateralisme.
– Harald Thørud, kontorsjef for UNDPs nordiske kontor
Økende polarisering og et svekket globalt samarbeid
Slike dilemmaer, sammen med en stadig mer polariserende verden, skaper utfordringer for det multilaterale landskapet. Vi lever i en globalisert verden, hvor vi er økonomisk og politisk avhengig av hverandre, mens vi deler globale utfordringer. Disse trenger globale løsninger, med kollektive handlinger. Økende polarisering er derfor en farlig trend i møte med et stadig større behov for et forsterket internasjonalt samarbeid, og det utfordrer den samlede forståelsen om hvordan vi kan håndtere disse utfordringene.
En svikt i kollektiv handling står ikke bare som et hinder mot menneskelig utvikling, men forverrer også polariseringen og svekker tilliten blant land. For å bekjempe polarisering må vi opparbeide tillit innad stater og til internasjonale løsninger, bekjempe feiloppfatninger om andres tro og meninger, og skape flere arenaer for samtaler og diskusjoner, der vi kan bygge broer mellom uenige parter.
Den ferske UNDP-rapporten fokuserer derfor på at dagens samarbeid må styrkes, og foreslår å ta tak i fire hovedsaker: Fellesgoder knyttet til klima og miljø, bruk av ny teknologi og innovasjon, fornying og forbedring av finansielle mekanismer og en bremsing av polarisering.
I lys av dette sitter vi igjen med spørsmålet: Hvordan skal vi snu den negative utviklingstrenden, og klare å samarbeide for globale løsninger på de store globale utfordringene?
Summit of the Future – veien videre med sterkere samarbeid
I høst skal FN-landene samles på toppmøtet kalt «Summit of the Future», som omhandler flersidige løsninger for en bedre morgendag. Dette møtet er et forsøk på nettopp å legge frem en fremtidsplan som kan gi nytt liv til multilateralismen, styrke arbeidet for å gjennomføre eksisterende forpliktelser, bli enige om løsninger på nye utfordringer og gjenopprette tilliten mellom land.
UNDP-rapporten viser til en urovekkende trend de siste årene, som igjen belyser hvor viktig det er at vi styrker og forbedrer det internasjonale samarbeidet. Toppmøtet vil derfor være avgjørende for utviklingen videre. Den handlingsorienterte avtalen som FN-medlemslandene skal bli enige om, en såkalt «pakt for fremtiden», vil ta for seg bærekraftig utvikling, investering for utvikling, internasjonal fred og sikkerhet, teknologi og innovasjon, digitalt samarbeid, unge og fremtidige generasjoner og å forandre global styring.