UNEP: Medlemsland på jakt etter naturmidler for å motvirke mangfoldkrise

Tidligere i januar samlet Verdens økonomiske forum (WEF) noen av verdens mest innflytelsesrike ledere, administrerende direktører og akademikere i alpinferiebyen Davos, Sveits.

De tok også opp hvordan man kan finne de midlene som trengs å bevare og beskytte kritiske økosystemer, og avverge den truende utryddelsen av én million arter. Dette melder FNs miljøprogram (UNEP) i en nyhetssak.

Disse diskusjonene kommer i hælene på forrige måneds naturtoppmøte (COP15) i Montreal, Canada, hvor medlemsland vedtok en ny naturavtale (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework).

Denne avtalen er en landemerkeavtale for å få til en snuoperasjon for det farlige tapet av naturmangfold, og gjenopprette økosystemer innen 2030. Dette skal skje samtidig som rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres, og en full og effektiv deltakelse fra alle interessenter er sikret.

Men, disse målene vil kreve store investeringer. Akkurat hvordan man kan skaffe midler til beskyttelse av biologisk mangfold fortsetter å være et stikkpunkt, nå som naturavtalen fra COP15 beveger seg mot iverksettelse.

Naturbaserte løsninger «i vinden»?

For tiden strømmer 154 milliarder dollar i året til det som er kjent som naturbaserte løsninger – det vil si løsninger som utnytter naturens kraft til å møte store utfordringer samfunnet står overfor – som klimaendringer, naturkatastrofer og mat- og vannsikkerhet.

Men disse midlene er mindre enn halvparten av de 370 milliarder dollarene i året som trengs innen 2025, ifølge UNEPs rapport om finanstilstanden for naturen, utgitt i forkant av COP15.

COP15-rammeverket krever minst 200 milliarder dollar per år i naturmangfolds-finansiering innen 2030 – fra offentlige og private kilder. Også innen 2030 søker naturavtalen å øke internasjonale finansstrømmer til minst 30 milliarder dollar per år fra større økonomier til mindre økonomier.

Rammeverket anerkjenner behovet for å kartlegge og kutte naturskadelige subsidier verdt hundrevis av milliarder dollar. Man må også oppskalere positive insentiver for naturbevaring og bærekraftig naturbruk.

For tiden sørger regjeringer for omtrent 83 prosent av naturbasert finansiering – langt fra nok til å støtte overgangen til grønt jordbruk og råvareproduksjon. Dette betyr at privat sektorfinansiering er desto mer kritisk, sier eksperter.

Innovative finansieringsmekanismer

For å tette investeringsgapet i naturbaserte løsninger blir innovative finansløsninger som grønne obligasjoner, risikodelingssystemer, og konsesjonell finansiering stadig mer populære.

UNEP er i forkant av denne innsatsen, og samler midler – gjennom innovative verktøy som nettverket for arealbruksøkonomi (Land Use Finance Impact Hub), investeringskatalogen for bærekraftig arealbruk (Positive Impact Indicators Directory) og UNEPs finansinitiativ (UNEP Finance Initiative), som er et samarbeid med banker, forsikringsselskaper og investorer som presser på for mer bærekraftige globale økonomier.

&Green Fund, en samarbeidspartner for UNEP og Det globale miljøfondet (Global Environment Facility), investerer i landbruksbedrifter som bevarer skog og beskytter truede arter. Fondet fokuserer på skoger og torvmarker i fare for landbruksutvidelse av landbruket og lite børekraftig praksis i tropiske områder i Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia.

— Vår helhetlige investeringsprosess setter oss i forkant av de som driver mer effektinvesteringer – for å oppnå en forbedring av utbredt landbruksproduksjon til en bærekraftig praksis som kan bevare det viktige naturmangfoldet på planeten vår, sa Natalia Pasishnyk, investeringsrådgiver for &Green.

&Green setter søkelys på landbruk fordi matsystemer er den største driveren for tap naturmangfoldtap – siden flere og flere skoger, savanner og våtmarker blir ødelagt for å gjøre plass til gårder.

Landbruksutvidelse og råvareutvinning står for nesten 70 prosent av avskoging og habitattap. Dette fører til en bekymringsverdig nedgang i mangfoldet.

— For øyeblikket tar vi biologisk mangfold for gitt, sa Ivo Mulder, leder av UNEPs enhet for klimafinansiering. Mange bønder og råvareprodusenter er interessert i å gjøre driften deres mer bærekraftig. Men overgangen er kostbar, og bankene er ofte tilbakeholdne med å låne penger, i frykt for at bærekraft er en risikabel investering, sier Mulder. I mellomtiden vegrer forbrukere seg for å betale vesentlig mer for varer som er bærekraftig produsert.

— Alle sider sitter fast i en vanlig businessmodell, sa han.

Satser på inkluderende landbruk

I 2020 startet UNEP et samarbeid med &Green Fund – gjennom et miljøfondsprosjekt – for å finne privat finansiering for landbruksprosjekter som tar sikte på å frigjøre store råvareforsyningskjeder fra avskoging, på en kommersielt levedyktig måte.

Det gir midler til prosjekter for å stanse avskoging i Brasil, Colombia og Indonesia. Det som gjør &Green Fund unikt er kapasiteten til å ta på seg kredittrisiko som vil være et hinder for de fleste banker og utviklingsbyråer.

&Green Fund gjør dette ved å gi kommersiell finansiering som ikke ellers er tilgjengelig på markedet – som lån med mye lengre nedbetalingsplaner. I bytte må produsentene forplikte seg til sterke sosiale og miljømessige

I bytte må produsentene forplikte seg til sterke sosiale og miljømessige avtaler, som inkluderer ingen avskoging, ingen torvutvinning, samt restaurering og bevaring av skoger.

&Green Fund har så langt gitt om lag 150 millioner dollar i midler, et tall det håper å øke til 1 milliard dollar innen slutten av tiåret. Fondet har bidratt til å bevare 1,97 millioner hektar tropisk skog, trappe opp bærekraftig produksjonen på 247 000 hektar med jordbruksareal og skape 25 000 arbeidsplasser.

— Gjennom sitt arbeid med &GreenFund og lignende finansinitiativer, vil UNEP fortsette å hjelpe medlemsland med å innovere innenfor naturmangfold og arealbruksfinansiering, ved å styrke partnerskap med finanssektoren, teste nye offentlig-private finansieringsinstrumenter og fremme bærekraftige forretningsmodeller for arealbruk, sa Ersin Esen, en leder ved UNEP.