UNFPA: Tre ting vi burde satse på nå som vi blir flere

FNs befolkningsfond (UNFPA) har regnet ut at verden passerer 8 milliarder innbyggere 15. november. Det betyr at befolkningen er doblet siden 1974 og firedoblet siden 1927. Innen 2050 vil det trolig leve 9,7 milliarder kvinner, menn og barn på jorden.

Men, hva er den beste investering for at alle skal kunne leve et lykkelig og produktivt liv – innenfor planetens grenser? Og hva trengs for at vi skal nå FNs bærekraftsmål?

En fersk forskningsrapport fra UNFPA ser på den langsiktige økonomiske avkastningen av å trappe opp investeringen i familieplanlegging, forhindring av mødredødelighet, og bekjempelse av kjønnsbasert vold og skadelig praksis – særlig barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Tiltak innenfor disse tre områdene vil gi verdensøkonomien et innskudd på hele 633 milliarder dollar mellom 2022 og 2050, mener UNFPA.

Tragiske tilbakeskritt i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Likestilling mellom kjønnene og rettigheter knyttet til familieplanlegging og seksuell helse har blitt svært kontroversielt i mange land, også i Europa og Nord-Amerika. Høyesteretten i USA, for eksempel, har opphevet en nær 50 år gammel abortlov, som betyr at mange kvinner og jenter nå har færre rettigheter enn deres mødre i mange delstater. Polen har vært i søkelyset de siste årene på grunn av strengere abortlovgivning siden 2020.

— I møte med økende politisk tilbakeslag mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i mange land, står kvinner, barn og unge i dag uten mange av de beskyttelsene de hadde for bare et tiår siden, sa Dr. Natalia Kanem, UNFPAs administrerende direktør, da FN lanserte en rapport som viste til svimlende tilbakefall i helsen til kvinner, barn og unge i oktober. Mange andre har fortsatt ikke sett fremgangen de trenger, mente hun.

Den beste investeringen for mennesker: dollar for dollar

Mange land har sett at investering i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en av de kraftigste akseleratorene for menneskelig fremgang.

Fordelene med disse investeringene dekker mange sosioøkonomiske dimensjoner.

Når man gir kvinner og unge mennesker tilgang til frivillige prevensjonstjenester minsker man utilsiktede tenåringsgraviditeter. Dette bidrar til å sikre at jenter kan fortsette utdanningen sin og utvikle sine faglige ferdigheter. Dette øker også kvinners deltakelse – både økonomisk og samfunnsmessig.

Når svangerskap og kjønnslemlestelse forhindres, og kvinner som blir gravide får tilgang til livsviktige tjenester, faller døds- og uføreraten. Dette resulterer i økte år med sunn livsstil, noe som kan bidra til en dynamisk arbeidsstyrke – for både menn og kvinner.

— Utviklingsfinansiering er under sterkt press, understreker Arthur Erken, UNFPAs avdelingsdirektør for politikk og strategi.

UNFPA-rapporten fremhever de spesifikke kostnads-nytte-forholdene ved å investere innenfor disse tre områdene, som er en del av FN-organisasjonens mandat. Disse satsingene gir sterk avkastning til både økonomier og samfunn, gjennom varige fordeler for enkeltmennesker og familier.

Seksuell og reproduktiv helse bør sitte sentralt i helsesystemets budsjetter, men underfinansiering er vanlig, av en rekke årsaker.

Rapporten viser hvorfor det er en feilberegning. Den presenterer en rekke nytte-kostnadsanalyser som gir klare argumenter for større investeringer.

• Hver dollar investert i reproduktiv helse, samt helsen til mødre, nyfødte babyer og barn gir mellom 14 og 30 dollar i retur i land i Asia, Stillehavet og Afrika.
• En analyse fra 74 utviklingsland med høy mødre- og barnedødelighet viste en økonomisk avkastning på 8,70 per dollar investert innen 2035, og med en avkastning på 38,7 per dollar investert innen 2050. Denne analysen viste at avkastningen fra hver dollar brukt var høyere i land med lavere mellominntekt (11,30 dollar) og i lavinntektsland (7,20 dollar) sammenlignet med øvre middelinntektsland.
• Betydelige økonomiske gevinster kommer også ved å redusere barneekteskap. Dette har et gjennomsnittlig nytte-kostnadsforhold på 7,4 dollar per dollar investert i 31 land.

Hva er familieplanlegging?

Tilgang til trygg og frivillig familieplanlegging er en menneskerett. Familieplanlegging er sentralt for likestilling og kvinners rettigheter, og det er en nøkkelfaktor for å redusere fattigdom.

Likevel, i mange utviklingsregioner, bruker anslagsvis 218 millioner kvinner som ønsker å unngå graviditet ikke trygge og effektive familieplanleggingsmetoder, av diverse grunner. Dette kan være grunnet manglende tilgang til informasjon, manglende tjenester, eller lite støtte fra partnere eller lokalsamfunn.

Dette truer deres evne til å bygge en bedre fremtid for dem selv, deres familier og deres lokalsamfunn.

Familieplanlegging er en sentral del av bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet og bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene.

Delmål 3.7 satser på å sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer, innen 2030.

Delmål 5.6 vil sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og sluttdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

Hva menes med mødredødelighet?

Omtrent 800 kvinner dør hver dag rundt om i verden av årsaker som kan forebygges knyttet til graviditet og fødsel.

Dette er omtrent en kvinne hvert annet minutt.

For hver kvinne som dør vil mellom 20 og 30 år oppleve skader, infeksjoner eller funksjonshemninger. De fleste av disse dødsfallene og skadene kan fullstendig forebygges.

En kvinne i Afrika sør for Sahara har rundt 130 ganger høyere risiko for å dø av årsaker knyttet til graviditet eller fødsel enn en kvinne i Europa eller Nord-Amerika.

Å forhindre forebyggbare dødsfall av gravide kvinner eller kvinner som nylig har født er nødvending for å nå bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet.

Delmål 3.1 satser på å redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte innen 2030.

Hva skal til for å dekke familieplanleggingsbehov og stoppe forebyggbare mødredødsfall?

Ved å anerkjenne de synergistiske effektene mellom økt prevensjon og forbedret dekning av mødrehelseintervensjoner, ser rapporten på nytte-kostnadsforholdet når det gjelder familieplanlegging og mødrehelsetjenester.

Disse investeringene vil dekke så langt udekkede familieplanleggingsbehov, og forebygge mødredødsfall i 120 lav- og mellominntektsland innen 2030.

Fra 2022 til 2030 er det estimert at disse 120 landene må bruke ytterligere 79 milliarder dollar for å få slutt på udekkede familieplanleggingsbehov og forebyggbare mødredødsfall. Dette betyr å skalere opp dekningen av 29 essensielle mødrehelseintervensjoner til en dekningsgrad på 95 prosent i 2030.

Ved å bruke ytterlige 79 milliarder dollar mellom 2022 og 2030, forhindrer man:

• 400 millioner uplanlagte graviditeter
• én million mødredødsfall
• seks millioner dødfødsler
• fire millioner dødsfall av nyfødte babyer

Dette vil gi 600 milliarder dollar i økonomiske fordeler mellom 2022 og 2050, mener UNFPA.

Hva er kjønnslemlestelse?

Over 200 millioner jenter og kvinner har opplevd kjønnslemlestelse, eller kvinnelig omskjæring, ifølge UNFPA og FNs barnefond (UNICEF).

Mellom 2015 og 2030 i 25 land hvor kjønnslemlestelse praktiseres rutinemessig og data er tilgjengelige, vil anslagsvis 68 millioner jenter bli kuttet med mindre de samordnes og akselerert tiltak iverksettes.

Praksisen forårsaker flere mentale og fysiske skader, inkludert smerte, blødning, infeksjon, komplikasjoner ved fødsel, problemer med seksuell funksjon og psykiske plager. I noen tilfeller fører det til dødsfall.

Å kunne leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet. Dette må til for å nå bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene.

Dette innebærer også avskaffelse av kjønnslemlestelse, som står tydelig i delmål 5.3. Dette delmålet satser på å avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Hva skal til for å avskaffe kjønnslemlestele?

Estimater av kostnadene og virkningene av programmer for å avslutte kjønnslemlestelse har blitt hentet fra tidligere beregninger over kostnader av oppskalering av kjønnslemlestelsesforebygging i 31 land rundt om i verden med høy praksis.

Effekten av programmering er basert på anslaget av antall tilfeller av kjønnslemlestelse som ble avverget på grunn av tiltak. Estimatene ble gjort om til unngåtte helsekostnader, sunne leveår oppnådd, og tilhørende økonomiske og sosiale ytelser.

Mellom 2022 og 2030 er det anslått at disse landene må bruke ytterligere 2,751 milliarder dollar for å få slutt på kjønnslemlestelse.

Ved å bruke ytterlige 2,751 milliarder dollar mellom 2022 og 2030, forhindrer man:

• 20 millioner tilfeller av kjønnslemlestelse

Dette vil gi 27,9 milliarder i økonomiske fordeler mellom 2022 og 2050, mener UNFPA.

Hva menes med barneekteskap?

Barneekteskap er et menneskerettighetsbrudd som fratar jenter utdanning, helse og sikkerhet. Denne slags ekteskap er mellom to barn, eller mellom en voksen og et barn, oftest en jente.

Den nye moderne slaveri-rapporten til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser at minst 22 millioner jenter og kvinner var i tvangsekteskap og barneekteskap i 2021. Dette er en økning på 6,6 millioner siden 2016.

Til tross for lover som forbyr barneekteskap er praksisen fortsatt utbredt: Globalt er én av fem jenter formelt gift eller i en uformell forening, før de fyller 18 år. I de minst utviklede landene dobles dette tallet nesten – 36 prosent av jentene er gift før 18 år, og 10 prosent av jentene er gift før de er 15 år.

Barnebruder slutter ofte på skolen og har derfor færre økonomiske muligheter. De har høyrere risiko for vold i hjemmet og ungdomsgraviditet og det er også mer sannsynlig at de eller dere nyfødte barn dør eller blir skadet.

Barneekteskap har også en negativ innvirkning på flere generasjoner.

Avskaffelse av barneekteskap er viktig for en rekke bærekraftsmål, inkludert mål 1 om å utrydde fattigdom, mål 2 om å utrydde sult, mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 4 om god utdanning – for å nevne noen.

Avskaffelse av barneekteskap er også sentralt for å nå bærekraftsmål 5 om likestilling mellom kjønnene. Dette står tydelig i delmål 5.3. Dette delmålet satser på å avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Hva skal til for å avskaffe barneekteskap?

Nytte-kostnadsforholdet ved å investere i en rekke forebyggende tiltak mot barneekteskap innen 2030 var regnet ut for å finne det globale kostnadsestimatet.

Modellen inkluderte 70 land og 13 stater i India, der man finner med størst antall barneekteskap.

Det er anslått at disse landene må bruke ytterligere 38 milliarder dollar fra 2022 til 2030, med fortsatt investering for å opprettholde programmere og utdanne barn.

Totalt sett er det ytterligere 151,7 milliarder dollar nødvendig fra 2022 til 2050 for å fortsette programmeringen for å avslutte barneekteskap utover 2030, og for å utdanne alle gutter og jenter.

Ved å bruke ytterlige 151,7 milliarder dollar mellom 2022 og 2030, forhindrer man:

• 230 millioner barneekteskap

Med dette beløpet forsikrer man også at:

• 386 millioner jenter kan fullføre skolegangen.

Dette vil gi 5,1 milliarder i økonomiske fordeler mellom 2022 og 2050, ifølge UNFPA-rapporten.

Veien videre for UNFPA og partnere som Norge

Innen 2030, sammen med sine partnere, har UNFPA som mål å avslutte udekkede familieplanleggingsbehov, stanse forebyggbare mødredødsfall, og stoppe kjønnsbasert vold og skadelig praksis, inkludert kjønnslemlestelse og barneekteskap.

I juni 2022 kunngjorde den norske regjering at de vil styrke seksuelle og reproduktive helsetjenester og kampen mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. De bevilget om lag 232 millioner kroner til UNFPA for deres viktige arbeid.

Det nye statsbudsjett til regjeringen for 2023, kunngjort 6. oktober, foreslår derimot å opprettholde det årlige bidraget til UNFPA, på 589,6 millioner kroner.