UNGA78: Hva vi har lært etter toppmøtet om bærekraftsmålene

Mange hadde gledet seg til dette toppmøtet som skulle være høydepunktet i FN generalforsamlings (UNGA) høynivåuke i år.

Etter flere måneders arbeid i kulissene for å løfte frem hva som skal til – også basert, for én gangs skyld på meningene til individer, grupper og lokalsamfunn i medlemsland – er dommen felt. Om intet annet kom ledere til New York med energi og entusiasme og bekreftet at de også var forpliktet til 2030-agendaen og de 17 bærekraftsmålene. Dette var særlig viktig, nå som målene som skal ta tak i sult, helse, naturmangfold, sterke institusjoner, forurensning og fredelige samfunn er langt fra å være på sporet. — 2030-agendaen står ved et kritisk veiskille. Vi må handle – raskt, effektivt og sammen, understreket statsminister Jonas Gahr Støre i sitt innlegg.

Møtet gikk så bra som et møte kan, og de (fleste) av de som har makt til å sikre fremgang var til stede. — Nå vil folk vil se avgjørende handling, meningsfull fremgang, og ikke unnskyldninger, understreket UNGAs president, Dennis Francis.

Over 100 land presenterte sine forpliktelser til bærekraftsmålene, om investeringsoverganger og områder, nasjonale standarder for å redusere fattigdom og ulikheter innen 2027 og styrking av institusjonelle rammer for å støtte framgang. Reform av det globale finanssystemet og økt tilgjengelighet av likviditet til land i gjeldsnød, var to livsviktige løsninger for å sikre oppnåelsen av målene.

FN-sambandet forklarer hva vi har lært av dette toppmøtet, og hva vi kan forvente fremover.

«Redningsplanen» er vedtatt

Den tolvsideslange politiske erklæringen som ble vedtatt på mandag – toppmøtets første dag – etterlater verdensledere med «gjøremålsliste» for å gjøre ord til handling. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og klima og miljøminister Espen Barth Eide deltok på åpningen, ifølge regjeringen. Norge har spilt en viktig rolle i forhandlingene om erklæringen, som er et viktig skritt på veien mot 2030 med sitt fokus på tiltak for å frigjøre ressurser til bærekraftig utvikling.

Erklæringen inkluderer en finansieringsforpliktelse for land i det globale sør og klar støtte til en bærekraft-stimuluspakke på minst 500 milliarder dollar årlig.

Får å sette denne «pakken i gang» før slutten av 2024 vil FN-sjefen se dannelsen av en ledergruppe for å levere klare skritt videre.

Han oppfordret også land i nord til å, omsider, nå det offisielle utviklingsbistands målet på 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt, som også var en viktig del av den politiske erklæringen.

For over 50 år siden, i 1970, bestemte FNs generalforsamling at land med god økonomi burde gi minst 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand. I 1976 møtte Norge dette målet, og vi er én av få som har klart å nå det siden, med et mål å sikre at én prosent av landets BNI går til bistand, som var tilfelle i 2023. Men, dette betyr ikke at vi ikke kan, og burde, gjøre mer.

— Nå er tiden inne for å løfte erklæringens ord fra siden, og investere i utvikling i på en skala som aldri før, sa Guterres, ifølge UN News.

Snu det negative til noe positivt

Med nesten 50 prosent av målene nokså eller alvorlig på avveie, trenger verden en umiddelbar kurskorrigering. Handling på seks områder er sett på som spesielt kritiske: Mat, energi, digitalisering, utdanning, sosial beskyttelse og arbeidsplasser, og naturmangfold.

Skritt for å trappe opp tiltak mot fremgang, inkludert på nøkkelområder som energi, er nødvendig, og mange bemerket at klimaendringer både er en kritisk utfordring og en eksistensiell trussel.

Mange verdensledere beskrev sine nasjonale prioriteringer for å beskytte de mest sårbare, og de fleste var enige i mulighetene som vitenskap, teknologi og innovasjon gir. Deltakelse fra kvinner, jenter og ungdom må også trappes opp, var budskapet fra mange. Regjeringer ble også oppfordret til doble ned på digitale løsninger ettersom de kan akselerere 70 prosent av målene.

Imidlertid, noen ser på dagens status quo som en midlertidig «rastepause», som kan endres i månedene som kommer. — Dette er bare en pause – vi kan gjøre dette, understreket Canadas statsminister Justin Trudeau, ifølge FN. Bærekraftsmål er ikke en luksus, ikke en ønskeliste laget av akademikere med hva det hadde vært «hyggelig» å ha. Dette er snarere byggesteinene for suksess i alle samfunn, la han til og advarte at «fremtiden forventer at vi alle møter dette utfordringen».

Reform, reform, reform

Én av de viktigste løsningene fra toppmøtet er å styrke det multilaterale systemet i møte med verdens mange utfordringer. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på en «lederdialog» om akkurat dette. — Ingen land er beskyttet mot globale trusler og utfordringer. Vi kan bare lykkes, hvis vi jobber sammen, understreket han.

Statsministeren satte søkelys på tre områder som han ser på som avgjørende for veien videre: Tilgang til økonomiske ressurser, handling for å ta tak i tillitsmangelen mellom øst og vest, mellom nord og sør, og mellom regjeringer og innbyggere, men også hvor nødvendig det er å dele, overføre og investere i teknologi, innovasjoner, data og forretningskonsepter.

Mange land som før brukte rundt 15 prosent av sine budsjett på å oppnå bærekraftsmålene, må nå bruke disse midlene til å betale tilbake ugunstige lån. Støre var én av mange som anbefalte reform av det internasjonale finanssystemet, ett av de største hindrene for bærekraftig utvikling. — Norge støtter en reform av det internasjonale finanssystemet for å få mest mulig ut av våre samlede ressurser og kanalisere penger dit det trengs mest, sa han. Han oppfordret til en rask gjennomføring av Addis Abebas handlingsagenda for utviklingsfinansiering.

Statsministeren benyttet også muligheten til å kunngjøre at Norge skal doble sine klimarelaterte utviklingsmidler innen 2026 og støtte transformasjonen av matsystemer.

Ukraina vil aldri gi opp

Ukrainas president, Volodymir Zelenskyj var også en av deltagerne i denne debatten og han rettet fokus mot de mange suksessene, som for eksempel forhindret uro i matmarkedet, sett på grunn av kornavtalen – som Russland trakk seg fra i juli. Han rapporterte at mateksporten fra landet sitt har nådd kysten av Algerie, Djibouti, Malaysia, Sri Lanka og mange andre land. — Ukraina i krig har vist bemerkelsesverdige resultater. Verden i samarbeid kan gjøre så mye mer, erklærte han.

Business as usual er ikke bærekraftig!

FN-sjefen var klar i sin tale: De kommende møtene mellom Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken kan ikke være «business as usual», advarte han.

— I tillegg til rekapitalisering, trenger vi å se en presserende ytterligere re-kanalisering på 100 milliarder dollar i ubrukte spesielle trekkrettigheter, sa han.

Spesielle trekkrettigheter er et internasjonalt reservemiddel utviklet av IMF for å supplere de offisielle valutareservene til medlemslandene og bidra til å gi dem likviditet.

Den største tildelingen noensinne, verdt 650 milliarder dollar, ble utført i august 2021 som svar på den økonomiske krisen frembrakt av covid-19-pandemien.

Guterres presset regjeringer til også å komme med forslag for å «massivt utnytte privat finansiering til støtte for land i det globale sør», og til å komme til COP28 i Dubai neste måned med konkrete planer og forslag for å unngå de verste effektene av klimaendringer, opprettholde globale løfter om støtte og hjelpe land i sør med å gå over til fornybar energi.

— Nå må vi få mest mulig ut av dette møtets momentum for å stimulere fremgang i månedene fremover, oppfordret FNs generalsekretær António Guterres deltakerne i sin avslutningstale.