Utenriksministeren tar opp tiden i FNs sikkerhetsråd med over 1600 skolelever

På mandag 30. januar fikk elever fra 10. klasse til videregående skole tilbud om en helt spesiell skoletime: En skoletime holdt av utenriksminister Anniken Huitfeldt om «To år i Sikkerhetsrådet: Hva har Norge fått til?». Skoletimen ble arrangert i samarbeid med FN-sambandet.

Elever fra Lørenskog videregående skole og F21 videregående skole i Oslo satt i salen på Vega scene med utenriksministeren, og mer enn 1 600 elever rundt om i landet deltok digitalt.

Mange stilte konkrete spørsmål til utenriksministeren – både fra salen og sendt inn fra Troms og Finnmark, Nordland og Rogaland.

De ville gjerne vite mer om man burde være bekymret nå som krigen i Ukraina herjet, om hvorvidt utenriksministeren har opplevd kjønnsdiskriminering, og hvordan en arbeidsdag ser ut i verdens viktigste politiske forum, og også samarbeidet med samarbeidet med andre land som Russland og Kina.

Skoleelevene fikk også sjansen til å uttrykke hvilke temaer de ser på som mest viktige i dag, og om vi faktisk trenger FN.

Norges medlemskap av FNs sikkerhetsråd gikk ut 31. desember, etter to år i Rådet. Det er viktig at flere – også barn og unge – får et innblikk i hvordan Norge har jobbet i verdens viktigste forum, for å skape engasjement og sikre viktig kunnskap om Norges rolle internasjonalt. Dette vil også bidra til at vi er bedre i stand til å oppnå den verden vi vil ha, og FNs bærekraftsmål.

— Barn og unge er, bokstavelig talt, vår fremtid, sa FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu. Det er kjempeviktig at også de får anledning til å stille spørsmål om Norges rolle i å sikre fred og sikkerhet og det arbeidet vi gjør i FN, understreket hun.

Krig, klima og likestilling

Elevene sa, i en meningsmåling, at de tre sakene som de er mest opptatt av i dag er krig, klima og likestilling. En elev spurte utenriksministeren om hva hun var mest opptatt av da hun var ung.

— Atomvåpen var jeg mest opptatt av da jeg var ung – under den kalde krigen – sa hun, men det er færre atomvåpenet nå. Men nå er klimaendringer en stor grunn til konflikt, understreket Huitfeldt.

Hun fikk også spørsmålet om hvordan det er å være utenriksminister, og om hun har opplevd mye kjønnsdiskriminering.

— Jeg er redd for å gjøre feil, og den stemmen blir aldri borte, men den stemmen er også en venn, en venn man lærer å leve med, understreket hun.

Hun fortalte elevene at hun selvsagt har opplevd kjønnsdiskriminering, men at man lærer å ikke la hersketeknikker gå innpå henne. Og, noen ganger, kan det å være den eneste kvinnen en fordel, i et rom med bare menn. — Da blir man jo mer synlig, sa hun.

Grunn til å være bekymret?

Elevene tok opp viktige geopolitiske spørsmål, som krigen i Ukraina. De spurte om man burde være bekymret, også her i Norge. Det trodde ikke utenriksministeren. Men mye må – og kan – gjøres.

— Vi vil ikke at et stort land med mye makt kan bestemme over internasjonale lover og regler – grunnlaget i FN-pakten – som vi kaller for folkeretten, understreket Huitfeldt.

Når det gjelder Ukraina-krigen mente utenriksministeren at selv om mange møter hadde blitt holdt under Norges tid i Rådet, finnes det begrensninger på hva slags handlinger som hadde blitt iverksatt.

— Selv om vi har jo ikke klart å få slutt på krigen i Ukraina, har vi bidratt til å fortelle om tilstanden i landet, sa hun. Og det er utrolig viktig, slik at alle får vite hva som faktisk skjer.

FNs og Rådets «spilleregler» og praksis

Under diskusjonen fikk elevene en bedre forståelse av hvordan Rådet – og FN – fungerer i praksis, og hvordan Norge har jobbet for å få gjennomslag for sine prioriteringer. Hvordan Sikkerhetsrådets beslutninger kan bidra til mer fred og sikkerhet i verden ble også diskutert.

— Det er masse som ikke er «bra» med FN, man kan bli fort skuffet, sa Huitfeldt til skoleelevene. Man må forholde seg til tunge realiteter, slik at verden ikke blir verre, understreket hun.

Utenriksministeren forklarte litt om hva som vanligvis skjer i Rådet hver dag, og hvor viktig forhandlingene er utenfor Sikkerhetsrådssalen.

Hun forklarte at Rådet vanligvis holder to møter hver dag. Men, understreket hun, at det er jo ikke der beslutningene tas.

— Det er mye forhandlinger før møtene – til alle døgnets tider, understreket Huitfeldt. Da har vi jobbet med andre land for å slutte seg til teksten, som man da leser opp under møtet. Det som man ser på som møtet, da er jo jobben egentlig gjort, men det vanskeligste er jo å få meg seg andre land.

Hvordan det var å jobbe med land som Russland hver dag ble diskutert. — Russland har sittet ved siden oss i Rådet, siden vi sitter alfabetisk, sa Huitfeldt. Russland ledet Rådet da krigen begynte.

— Det er jo lett å si at nå skal vi kutte kontakten, men det blir jo ikke bedre. Mange vil jo ikke snakke sammen, men det viktigste er jo at vi gjør det for å finne løsninger, sa hun.

Samarbeid, samarbeid, samarbeid

Samarbeid, på alle fronter, er avgjørende, understreket utenriksministeren, noe som også er viktig for skoleelever å lære i deres verden. — Det som er viktig for Norge er å samarbeide med andre land, fremhevet utenriksministeren. Vi ser, for eksempel, land som Niger som i dag er rammet av ekstreme klimaendringer, og vi ser sammenhengen mellom flere konflikter og klimaendringer. Vi må løse utfordringenene sammen, understreket hun.

På spørsmålet fra elevene om hvordan det er å samarbeide med Russland og Kina i Rådet, og om man opplever gjensidig respekt, svarte Huitfeldt at diplomati er jo akkurat det: Samarbeid, selv i vanskelige tider.

— Diplomater får veldig god trening, og diplomatiet fungerer jo under kriser, sa hun. Det er en fordel å snakke med hverandre på en diplomatisk måte, understreket hun. Hun viste også til mange viktige samarbeidsområder med akkurat disse to stormaktene: — Vi samarbeidet godt med Kina om bombingen i Gaza, og om den humanitære tilstanden i Afghanistan, sa utenriksministeren. Og selv om vi er i konflikt med Russland om Ukraina-krigen, har vi jobbet sammen for å sikre humanitær hjelp til Syria, understreket hun.

Veien videre for Rådet

Elevene var opptatte av veien videre for Rådet. Burde faste medlemsland fortsatt være faste, spurte de, og om hvorvidt det har vært oppe til diskusjon og bytte ut de faste medlemmene, også for å unngå en situasjon som man i dag ser i Ukraina.

— Det er mange land som mener at man må endre sammensettingen av Rådet, men de fem faste landene i Rådet har jo også vetorett, sa utenriksministeren. De som har makt, vil ikke gi opp makt, understreket hun.

Utenriksministeren, men også elevene, var enige om at vi trenger FN.

— Det er jo ikke sånn at man kan bli veldig stolt av det man gjør i Sikkerhetsrådet fordi man lindrer sorg, sa Huitfeldt. Men, jeg er takknemlig or å få være med på dette, understreket hun.

«Sikkerhetsrådsturné»

De siste ukene har utenriksministeren vært rundt om i landet for å snakke om tiden i Sikkerhetsrådet. Hun snakket om nordområdepolitikk og veien videre for Norges politikk under Internasjonalt Seminar på Tromsø Internasjonale Filmfestival. På turen besøkte hun også elever som deltok i et FN-rollespill.

Under diskusjonen på Stortinget etter redegjørelsen om perioden torsdag 19. januar, kunngjorde utenriksministeren at regjeringen satser på en ny periode i Rådet fra 2039 til 2040, støttet av den sittende regjeringen, samt Høyre og Venstre.

I går, onsdag 25. januar, deltok Huitfeldt på et debattmøte, også det arrangert av FN-sambandet, sammen med FN-ambassadør Mona Juul, NUPI-forsker Niels Nagelhus Schia, og journalist Tove Gravdal.

Hun fortalte også elevene at regjeringen vil ha en ny periode i Rådet.

Disse elevene blir jo kanskje Norges nye diplomater — Jeg har allerede sagt at vi søker om en ny periode i Sikkerhetsrådet. Det er viktig å si ifra tidlig, understreket hun.

Man kan se hele skoletimen på FN-sambandets YouTube-kanal.