Veien til verdens første vaksine

På 1700-tallet herjet sykdommen kopper i Europa. Det var en svært dødelig sykdom, og oppimot halvparten av dem som ble smittet døde. Sykdommen gjorde at de smittede ble dekket av infiserte små byller over hele kroppen, og mange av dem som overlevde var merket for livet med arr fra byllene.

Gjennom storstilte vaksinasjonsprogram ble kopper erklært utryddet i 1980 av Verdens helseorganisasjon (WHO). I de 40 årene som har gått siden, har det ikke vært påvist ett eneste tilfelle av kopper i verden.

Karantene også i tidligere tider

Før vaksiner ble oppfunnet brukte man karantene for å beskytte seg mot smittsomme sykdommer. Karantene kommer av det franske ordet quarantaine som beskrev en periode på førti dager. Altså, skulle de smittede settes i karantene over en lengre periode for å få bukt med smittespredningen. Karantener, som vi også bruker i dag, er et effektivt middel for å hindre smittespredning.

Dessverre var det da, som nå, folk som brøt karantenen og epidemiene fikk lov å fortsette. Derfor trengte menneskene et enda sterkere forsvar mot smittsomme sykdommer, nemlig vaksiner.

Lært av erfaring

For mange hundre år siden oppdaget man at om en person hadde gjennomgått en sykdom og overlevd, så var denne personen nesten uimottagelig for sykdommen senere, altså var man immun.

Immuniteten ga forskere en idé - hva hvis man kan skape immunitet ved å utsette en person for smitte og fremprovosere immunitet, uten å risikere død?

Forgjengeren til vaksiner

En metode for å oppnå denne immuniteten var inokulasjon. Denne metoden hadde blitt brukt i India og Kina i hundrevis av år, og gikk ut på at man rispet koppevirus inn i huden. Pasienten ble da syk med en mild versjon av sykdommen.

Det er flere grunner til at sykdomsforløpet var mildere ved inokulasjon enn ved naturlig smitte. Koppevirus har forskjellig styrke, og den koppesmitten de smurte inn i huden på pasientene var tatt fra en som var syk av kopper, men ikke altfor hardt angrepet. I tillegg har huden bedre immuniseringsevne enn lungene, altså ble det enklere for immunforsvaret å bygge motstand dersom man ble smittet via risping i huden, enn om man ble smittet via dråpesmitte.

Likevel var ikke inokulasjon av koppevirus uten risiko. Noen av pasientene ble alvorlig syke, og noen døde.

Den første vaksinen

En mann ved navn Edward Jenner hadde lagt merke til at budeier gjerne fikk et mildere sykdomsforløp når de ble smittet med kopper. Disse budeiene hadde nemlig vært smittet av en lignende sykdom fra kuer tidligere, kalt kukopper. Kukopper var for mennesker en mild og ufarlig infeksjon, og Jenner dannet seg en teori om at tidligere kukoppesmitte gjorde mennesker mer immune mot koppevirus.

De som var smittet med kukopper, utviklet små væskefylte blemmer. Jenner stakk hull på byllen og tok vare på væsken. På neste pasient, rispet han et hull i huden og påførte væsken. Noen uker senere gjentok han samme prosessen, men denne gangen med det farlige koppeviruset. Det viste at teorien hans stemte – pasientene som hadde blitt utsatt for kukopper, ble ikke syke når de senere ble utsatt for koppeviruset.

Den ufarlige sykdommen kukopper beskyttet altså mot den dødelige sykdommen kopper, og den første vaksinen var dermed oppfunnet.

Sannsynligvis var ikke Jenner den første til å bruke kukopper i kampen mot kopper, men han hedres som vaksinens far fordi han var den første som vitenskapelig testet og beviste virkningen av kukopper for å forhindre vanlige kopper.

Veien videre

Gjennom storstilte vaksinasjonsprogram ble altså kopper endelig erklært utryddet i 1980 av WHO. I de 40 årene som har gått siden, har det ikke vært påvist ett eneste tilfelle av kopper i verden.

I årene etter Jenners koppevaksine har det blitt utviklet vaksiner mot mange farlige sykdommer – som difteri, tuberkulose og poliomyelitt for å nevne noen. Verdens helseorganisasjon jobber for å sikre nødvendig og rettferdig tilgang til vaksiner over hele verden. Organisasjonen arbeider for at alle verdens land skal forplikte seg til vaksinering som en prioritet. Dette arbeidet går ut på å sette nasjonale mål og planer, samt tildele tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser i samråd med landene.

Kopper er enda den eneste sykdommen som har blitt erklært utryddet, men så lenge de aller fleste er vaksinert mot en sykdom, er det vanskelig for sykdommen å utvikle seg til å bli en epidemi. Derfor er det viktig at tilliten til vaksinering er høy, slik at sykdommer som kan forhindres gjennom vaksinering ikke får spre seg i samfunnet. En vaksine er nemlig mest effektiv hvis alle tar den.

Kilder: Store medisinske leksikon, store norske leksikon, forskning.no, vg.no