WHO om psykisk helse i ny rapport: Stort behov og utilstrekkelig respons

I sin største gjennomgang av psykisk helse siden århundreskiftet tar Verdens helseorganisasjon (WHO) til orde for større global satsing på psykisk helse.

Rapporten gir eksempler på god praksis som bør implementeres så raskt som mulig for både myndigheter, akademikere, helsepersonell, sivilsamfunn og andre med en ambisjon om å støtte et bedret helsetilbud.

Den fremhever samtidig den viktige rollen psykisk helse spiller for positiv og bærekraftig utvikling, på alle nivåer.

Nesten én milliard mennesker har psykiske problemer

I 2019 levde nesten en milliard mennesker – inkludert 14 % av verdens ungdom – med en psykisk lidelse, heter det i rapporten. Dette tilsvarer omtrent én av åtte personer på verdensbasis.

Rapporten viser samtidig til en skarp oppgang i psykiske problemer siden koronapandemien brøt ut i starten av 2020.

I pressemeldingen skriver WHO at de i løpet av det første året av pandemien så en økning på 25 prosent i tilfeller av depresjon og angst.

Sosiale og økonomiske ulikheter, folkehelsekriser, krig og klimakrisen, pekes på som globale trusler mot god psykisk helse.

Stor dødelighetsbyrde

Rapporten peker på at det er komplisert å beregne dødelighet fra psykiske lidelser, men at man må se på den totale dødelighetsbyrden psykiske helseproblemer har.

Personer med alvorlige psykiske lidelser dør i gjennomsnitt 10 til 20 år tidligere enn befolkningen generelt. Dette hovedsakelig på grunn av fysiske sykdommer som kan forebygges, slik som hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer og infeksjoner.

I disse tilfellene kan ikke dødsårsaken sies å skyldes en psykisk helsetilstand, men at helsetilstanden sannsynligvis er en viktig medvirkende faktor. Rapporten peker på bivirkninger fra medisiner og større tendser til risikofylt atferd, slik som rusbruk, inaktivitet og usunt kosthold som faktorer for økt sannsynlighet for fysiske sykdommer.

I tillegg fremlegger rapporten at selvmord sto for mer enn 1 av 100 dødsfall på verdensbasis, og at 58 % av selvmordene skjedde før fylte 50 år. Hvert dødsfall er det mer enn 20 selvmordsforsøk

Ulik tilgang i og mellom land

I alle land er psykiske lidelser svært utbredt og stort sett underbehandlet, heter det i rapporten.

Flere faktorer hindrer folk i å søke hjelp for psykiske helseproblemer. Dette inkluderer dårlig kvalitet på tjenestene, lavt nivå av helsekunnskaper innen psykisk helse, og stigma og diskriminering. Mange steder finnes det heller ikke formelle psykiske helsetjenester.

Gapet mellom rike og fattige nasjoner viser til tydelig ulik tilgang til helsetjenester. I høyinntekstsland mottar syv av 10 personer med psykose behandling, sammenlignet med kun 12 prosent i lavinntektsland, ifølge rapporten.

I behandling av depresjon peker WHO på hull i bistand i alle land – inkludert høyinntektsland – der bare en tredjedel av personer som lider av depresjon mottar formell psykisk helsehjelp.

Og selv om høyinntektslandene tilbyr «minimalt tilstrekkelig» behandling for depresjon i 23 prosent av tilfellene, faller dette til bare tre prosent i lav- og lavere mellominntektsland, ifølge rapporten.

På tvers av land er det de fattigste og mest vanskeligstilte i samfunnet som har størst risiko for psykisk uhelse. Disse har samtidig også har minst sannsynlighet for å motta tilstrekkelig hjelp.

Løsninger

Gjennom å vise eksempler på god praksis, fremhever WHOs rapport hvorfor og hvor endring er mest nødvendig og hvordan den best kan oppnås.

Rapporten oppfordrer alle interessenter til å jobbe sammen for å styrke forpliktelsen til psykisk helse, omforme miljøene som påvirker psykisk helse – som hjemmet og skolen – og styrke systemene som tar vare på menneskers psykiske helse.

Tiltak som styrkede sosialtjenester, støtte til familier som sliter og målrettede læringsprogrammer i skolen, trekkes fram som mulige løsninger.