WMO: Europa varmes opp dobbelt så raskt som andre kontinenter, Svalbard mest utsatt

Flere land i Europa hadde sitt varmeste år noensinne i 2022, ifølge en fersk rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og EUs klimatjeneste Copernicus. Rapporten antyder derimot en hyppigere bruk av fornybar energi vil gi utbytte. Dette melder UN News.

Ekstrem varme, tørke og skogbrann, hetebølger i havet, enestående isbresmelting – rapporten «Klimatilstanden i Europa 2022» (State of the Climate in Europe 2022) viser at flere tiår med raskere oppvarming har hatt enorme innvirkninger på Europas sosioøkonomiske struktur og økosystemer.

Klimaendringer

I 2022 var Europa omtrent 2,3 grader over gjennomsnittet fra før industriperioden –som ble brukt som utgangspunkt for Parisavtalen. Rapporten fremhever også de store menneskelige, økonomiske og miljømessige konsekvensene av klimaendringer.

— Sommeren i fjor var den varmeste registrert: høye temperaturer forverret den alvorlige og utbredte tørken, som førte til voldsomme skogbranner som førte til det nest største brente området som er registrert, og førte til tusenvis av varmerelaterte dødsfall, sa WMOs generalsekretær, Petteri Taalas.

Bekymringsverdige indikatorer

I fjor hadde Belgia, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Luxembourg, Portugal, Spania, Sveits og Storbritannia sitt varmeste år noensinne registrert, og sommeren i Europa var også den varmeste noensinne.

I 2022 var den årlige gjennomsnittstemperaturen i Europa mellom den andre og fjerde høyeste noensinne – med en uregelmessighet på omtrent 0,79 grader over gjennomsnittet for 1991–2020.

Samtidig så store deler av Europa mindre nedbør. Frankrike hadde sin tørreste periode fra januar til september noensinne, og Storbritannia hadde sine tørreste januar til august siden 1976, med ødeleggende konsekvenser for landbruk og energiproduksjon.

Spanias vannreserver sank til 41,9 prosent av total kapasitet innen 26. juli, med enda lavere kapasitet i enkelte bassenger.

Temperaturer øker mest på Svalbard

Gjennomsnittlig havoverflatetemperatur over Nord-Atlanteren var den varmeste som er registrert, og store deler av regionens hav ble påvirket av kraftige havhetebølger. Oppvarmingen av overflaten, spesielt i det østlige Middelhavet, Østersjøen, Svartehavet og det sørlige Arktis, var mer enn tre ganger det globale gjennomsnittet.

Svalbard er det stedet i verden hvor temperaturen øker mest. Ifølge NRK understreket også klimaminister Espen Barth Eide dette da han la frem regjeringens plan for å takle konsekvensene av klimaendringene forrige uke.

— Budskap nummer én er at punktet på jordkloden på land som varmes opp fortest, er i Norge. Og det ligger på Svalbard. Vi rammes veldig mye av klimakrisen, sa Barth Eide.

Grunnen er at Svalbard ligger akkurat på grensen mellom hvor det er sjøis og hvor det er åpent vann, og her er temperaturforskjellene spesielt store, særlig om vinteren, ifølge Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og professor ved Universitetet i Bergen.

— Varmere luft og varmere vann har ført til at isen har trukket seg nordover og østover, slik at Svalbard er «kommet ut av» isen. Ser en på dataene kan en se at temperaturen i Longyearbyen på Svalbard har steget med i underkant av 3 grader om sommeren og hele 9 grader om vinteren, sier Furevik.

Isbreer mister is

Fra 1997 til 2022 mistet isbreer i Europa rundt 880 kubikkilometer is.

Alpene ble verst rammet, med en gjennomsnittlig reduksjon i is-tykkelsen på 34 meter. I 2022 opplevde isbreer i Alpene et nytt rekordtap av masse på ett enkelt år, utløst av lavt vintersnøfall, en ekstremt varm sommer og støvavsetninger fra Sahara.

Smeltingen av Grønlandsisen bidro med rundt 14,9 millimeter til den globale gjennomsnittlige havnivåstigningen. Og vitenskapelige vurderinger vister at den fortsatte å miste masse i løpet av 2022, ifølge WMO-rapporten.

Værrelaterte dødsfall

Det rekordstore varmestresset som europeere opplevde i fjor var en av hovedårsakene til værrelaterte dødsfall.

Basert på informasjon i Nødhendelsesdatabasen EM-DAT, førte vær- og vannrelaterte farer i Europa til 16 365 rapporterte dødsfall i 2022. 156 000 kvinner, menn og barn ble direkte berørt.

Ikke en engangshendelse

Medforfatterne av rapporten advarte om mer nød i vente, siden de illevarslende tallene «ikke kan betraktes som en engangshendelse eller et merkelig klima».

— Vår nåværende forståelse av klimasystemet og dets utvikling forteller oss at denne typen hendelser er en del av et mønster som vil gjøre ekstreme varmestress hyppigere og mer intense over hele regionen, sa Dr. Carlo Buontempo, direktør for EUs klimatjeneste Copernicus.

Fornybar energi gir håp

Rapporten fremhever også konsekvensene av Europas ekstreme værmønstre på Europas energisystem når det gjelder tilbud, etterspørsel og infrastruktur.

Men, som et tegn på håp for fremtiden, var fornybar energi kilden for mer elektrisitet enn naturgass i fjor. Vind- og solkraft skapte 22,3 prosent av EUs elektrisitet i 2022, mens naturgass utgjorde 20 prosent.

— For første gang ble mer elektrisitet skapt av vind og sol enn av fossil gass i EU. Økt bruk av fornybare energikilder og lavkarbonenergikilder er avgjørende for å redusere avhengigheten av fossilt brensel, sier Taalas.

Lær mer

Du kan lese mer om klimaendringer her.

Du kan lese mer om Parisavtalen her.

Du kan du kan finne alt du trenger om WMOs arbeid her.