15 mar

Dagen skal bidra til å stanse hat, diskriminasjon og fordommer mot Islam og muslimer.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Toleranse og fred – på tvers av religion, tro og livssyn – er nødvendig for at alle kvinner, menn og barn skal føle seg verdsatt og respektert i samfunnet. Trosfrihet er også en viktig menneskerettighet. Dette står i artikkel 18 av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

I dag lever mange muslimer – og også de som blir oppfattet som muslimer – i frykt for fordommer, hersketeknikker, hatytringer, trusler og vold, bare på grunn av deres livssyn eller tro. Dette skjer i mange land, også i Norge.

I land der muslimer er i minoritet, opplever kvinner, menn, men også barn ofte diskriminering i tilgang til varer og tjenester, når de prøver å finne arbeid eller i utdanning.

Får å stoppe denne typen hat og diskriminasjon, og vise Islams sanne ansikt til de som fortsatt har fordommer mot Islam og muslimer, markerer verden Den internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi 15. mars hvert år. Datoen ble valgt fordi det er årsdagen for terroristangrepet mot Christchurch-moskeen i New Zealand, der 51 mennesker ble drept.

Hva er islamofobi?

Islamofobi er en form for rasisme, der islamsk religion, tradisjon og kultur blir sett på som en «trussel» mot vestlige verdier.

Islamofobi innebærer anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda. Dette begrepet brukes også som samlebetegnelse for fordommer mot, og diskriminering av muslimer. Denne typen fobi kan være basert både på forestillinger om islam som religion og på forestillinger om muslimer som kulturell og etnisk gruppe.

Noen eksperter foretrekker betegnelsen «anti-muslimsk hat», fordi de er redde for at begrepet islamofobi risikerer å fordømme all kritikk av islam, og kan derfor kvele ytringsfriheten. Men internasjonal menneskerettighetslov beskytter enkeltpersoner, ikke religioner. Og islamofobi kan også ramme ikke-muslimer, basert på oppfatninger om nasjonalitet, rase eller etnisk bakgrunn.

Islamofobi fører til provokasjon, fiendtlighet og intoleranse, gjennom trusler, trakassering, overgrep, hets og trusler mot muslimer og ikke-muslimer, på nettet og i virkeligheten.

En «hatepidemi»

Dessverre, viser en rapport fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet at mistenksomhet, diskriminering og direkte hat mot muslimer har steget til «epidemiproporsjoner».

Dette har man særlig sett etter terrorangrepene 11. september 2001, og andre grufulle terrorhandlinger som angivelig ble utført i islams navn.

Mange land, men også regionale og internasjonale organisasjoner har reagert på det de mener er «sikkerhetstrusler» ved å vedta tiltak som retter seg mot muslimer og definerer muslimer som høyrisiko og utsatt for radikalisering.

Samtidig har utbredte negative representasjoner av islam, og skadelige stereotypier som fremstiller muslimer og deres tro og kultur som en trussel, bidratt til å opprettholde, validere og normalisere diskriminering, fiendtlighet og vold mot muslimske individer og samfunn.

I noen land blir de muslimer statsborgerskap eller lovlig immigrasjonsstatus på grunn av fremmedfiendtlige oppfatninger om at muslimer representerer nasjonal sikkerhet og terrortrusler. Muslimske kvinner er uforholdsmessig utsatt for islamofobiske hatforbrytelser.

Studier viser at antallet islamofobiske hatforbrytelser ofte øker etter hendelser utenfor de fleste muslimers kontroll – som terrorangrep og merkedager for slike angrep. Disse hendelsene viser hvordan islamofobi kan gi et kollektivt ansvar til alle muslimer for handlingene til noen få utvalgte, eller livnære seg på provoserende retorikk.

Islamofobi i Norge

Når muslimer – og de som ikke er hvite – blir sett på som en trussel eller invasjon, kan det ha alvorlige konsekvenser. Det har man sett mange ganger, også i Norge.

10. august 2019 gikk terroristen Philip Manshaus til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum – og skjøt stesøsteren sin Johanne. Han ville drepe så mange muslimer som mulig, men ble heldigvis overmannet av snarrådige moskemedlemmer.

En undersøkelse fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter viser at stereotypiske forestillinger om muslimer er fremdeles altfor utbredt i den norske befolkningen. Nesten en tredjedel av de som ble spurt hadde, i 2022, utpregede fordommer mot muslimer, selv om denne gruppen har blitt mindre enn for fem år siden. En sjokkerende 44 prosent føler at hets mot muslimer er muslimers egen skyld, og en tredjedel av befolkningen (33 prosent) støtter også påstandene «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur» og «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn». Altfor mange tror (26 prosent) tror at muslimer er mer voldelige enn andre. Samtidig viser undersøkelsen at et solid flertall (62 prosent) som støtter at «Muslimer er gode norske borgere».

For å motvirke et reelt og økende problem i Norge når det gjelder fiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer lanserte regjeringen en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer for 2020-2023.

Historie

I mars 2022 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon – sponset av 60 medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) – som utpekte 15. mars til den internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi.

Dette viktige dokumentet understreker at terrorisme og voldelig ekstremisme ikke kan og ikke bør forbindes med en religion, nasjonalitet, sivilisasjon eller etnisk gruppe.

En global dialog om å fremme en kultur for toleranse og fred er nødvendig, basert på respekt for menneskerettigheter og for mangfoldet av religioner og tro.

Under markeringen av den første Internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi i 2021, påpekte FNs generalsekretær António Guterres at anti-muslimsk hat er en del av en større «gjenoppblomstring» av etnisk nasjonalisme, nynazisme, stigma og hatytringer rettet mot sårbare befolkninger, inkludert Muslimer, jøder, noen kristne minoritetssamfunn, så vel som andre.

— Som den hellige Koranen minner oss om: Nasjoner og stammer ble skapt for å bli kjent med hverandre. Mangfold er en rikdom, ikke en trussel, la han til.

António Guterres har også lansert FNs strategi og handlingsplan for å bekjempe hatytringer, som svar på den skremmende hatytring-trenden rundt om i verden.

Ressurser