4 april
Dagen skal øke kunnskapen om farene ved landminer og eksplosive krigsrester, og sette søkelys på det livsviktige arbeidet med minerydding og beskyttelse av sivile.
Les mer om dagen på FNs egne siderEn trussel lenge etter at krigen er over
I mange land utgjør landminer og eksplosive krigsrester en alvorlig trussel mot sivilbefolkningens sikkerhet, helse og liv. Miner som er lagt ut under en konflikt, kan fortsatt drepe eller skade mennesker flere tiår senere. Også bomber, granater og andre eksplosiver som ikke har detonert, kan være livsfarlige dersom noen kommer i kontakt med dem.
Ifølge Landmine Monitor 2025 ble minst 6279 mennesker drept eller skadet av landminer og eksplosive krigsrester i 2024. Ni av ti registrerte ofre var sivile, blant dem mange barn.
Et eksempel er Mosul i Irak, der store deler av byen ble ødelagt under kampene mot ekstremistgruppen Den islamske staten (IS). Gruppen kontrollerte byen fra 2014 til 2017, og etter at irakiske myndigheter gjenvant kontrollen, lå det igjen store mengder improviserte miner og andre eksplosiver i ruinene. Dette gjorde det farlig for innbyggerne å vende tilbake og vanskelig å gjenoppbygge byen.
Hva gjør FN?
United Nations Mine Action Service (UNMAS) ble opprettet i 1997 og koordinerer FNs arbeid mot landminer og andre eksplosive farer. Organisasjonen støtter land som er rammet av krig og konflikt, og samarbeider med nasjonale myndigheter og andre aktører om å beskytte sivilbefolkningen.
Arbeidet omfatter langt mer enn å fjerne miner fra bakken. UNMAS bidrar blant annet til å kartlegge og rydde farlige områder, lære befolkningen hvordan de kan unngå eksplosiver, og sørge for støtte og rehabilitering til mennesker som er rammet. Organisasjonen arbeider også for internasjonale avtaler som begrenser eller forbyr slike våpen, og bidrar til sikker håndtering og ødeleggelse av våpenlagre.
Dette arbeidet gjør det tryggere for mennesker å vende hjem etter en konflikt, samtidig som det legger til rette for at humanitære organisasjoner kan levere nødhjelp og at FNs fredsbevarende styrker kan utføre oppdragene sine.
Minerydding skaper nye muligheter
Minerydding redder liv, men har også stor betydning for utviklingen i områder som har vært rammet av krig. Når miner og andre eksplosiver blir fjernet, kan mennesker igjen bevege seg trygt, barn kan gå på skolen, og familier kan vende tilbake til hjemmene sine.
Ryddingen gjør det også mulig å ta i bruk jordbruksområder som tidligere har vært for farlige å ferdes i. Dermed kan bønder dyrke mat, lokalsamfunn gjenoppta økonomisk aktivitet og viktige tjenester som vannforsyning, helsehjelp og transport gjenopprettes.
Arbeidet kan dessuten skape lokale arbeidsplasser og bidra til langsiktig stabilitet. FN understreker derfor at minerydding ikke bare handler om sikkerhet, men også om å legge grunnlaget for fred, gjenoppbygging og bærekraftig utvikling.
Internasjonalt forbud mot landminer
I 1997 ble Minekonvensjonen, også kjent som Ottawa-konvensjonen, vedtatt. Avtalen forbyr bruk, produksjon, lagring og overføring av antipersonellminer, som er miner laget for å skade eller drepe mennesker. Den pålegger også medlemslandene å ødelegge slike miner og rydde områder som er rammet.
Konvensjonen trådte i kraft i 1999, og Norge var blant landene som sluttet seg til avtalen tidlig. Den har bidratt til at store mengder landminer er ødelagt, og at flere områder har blitt ryddet og gjort trygge.
Samtidig er det fortsatt land som ikke har sluttet seg til avtalen, og enkelte land har de siste årene trukket seg fra den. Arbeidet for å beskytte sivile mot landminer er derfor fortsatt viktig.
Bakgrunn for dagen
Den 8. desember 2005 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 60/97, som opprettet 4. april som den internasjonale dagen for bevissthet rundt miner og minerydding. Dagen ble markert for første gang i 2006.
Målet er å øke kunnskapen om farene ved landminer og eksplosive krigsrester, og styrke det internasjonale arbeidet med minerydding. FN oppfordrer medlemslandene til å utvikle nasjonal kompetanse og kapasitet til å håndtere slike farer, med støtte fra FN og andre relevante organisasjoner.
Dagen minner oss om at arbeidet med minerydding krever langsiktig innsats, internasjonalt samarbeid og økonomiske ressurser, også lenge etter at en konflikt er avsluttet.