Internasjonal dag for mennesker av afrikansk avstamning

Hedre bidragene fra den afrikanske diasporaen

Rundt 200 millioner mennesker som identifiserer seg som av afrikansk avstamning bor i Nord-Amerika, Karibia og Sør-Amerika. Mange millioner flere bor i andre deler av verden, utenfor det afrikanske kontinentet.

Denne dagen er en feiring av de enorme bidragene mennesker av afrikansk avstamning har gitt til alle felt av menneskelig bestrebelse.

Visste du at kvinner og menn av afrikansk avstamning har oppfunnet, for eksempel, klapp-sengen, potetgull, blodbanken, gassmasken, lyspærer med karbon filament og postkassen? Samtidig er mange av de tingene vi tar for gitt, som matte, navigasjonssystemer, medisin, internasjonal handel, skrivning og språk, metallurgi, arkitektur og ingeniørfag og bruk av ild, afrikanske oppfinnelser.

Som Verdenserklæringen om menneskerettigheter proklamerer, er alle mennesker født frie og like. De mørkeste kapitlene i menneskets historie har vist hva som skjer når disse rettighetene blir nektet og krenket, og viktige bidrag – til alle verdens samfunn og menneskelig utvikling – blir oversett. Likevel fortsetter urettferdighetene den dag i dag, også her i Norge.

På grunn av dette, sikter dagen også på å eliminere alle former for diskriminering av mennesker av afrikansk avstamning.

Denne dagen er en etterlengtet anerkjennelse av den dype urettferdigheten og den systemiske diskrimineringen som mennesker av afrikansk avstamning har utholdt i århundrer, og som de fortsetter å konfrontere i dag.

FNs generalsekretær António Guterres

FN fordømmer strukturell rasisme

Alle mennesker er født frie og like, som skrevet i Verdenserklæringen for menneskerettigheter, som feirer 75 år i 2023.

Enhver doktrine om «rasemessig overlegenhet» er vitenskapelig falsk, moralsk forkastelig og farlig. Disse må avvises, sammen med teorier som forsøker å fastslå eksistensen av separate menneskeraser.

FN fordømmer på det sterkeste vold og maktmisbruk mot afrikanere og mennesker av afrikansk avstamning, og fordømmer strukturell rasisme som fortsatt er utbredt i institusjoner og strafferettssystemer rundt om i verden.

Organisasjonen anerkjenner også den transatlantiske slavehandelen som et av de mørkeste kapitlene i vår menneskelige historie.

Rasisme i Norge

Rasisme er utbredt i Norge. Ifølge SSB opplever personer med innvandrerbakgrunn betydelig mer diskriminering enn den øvrige befolkningen. Samtidig i høyreekstreme og nynazistiske miljøer kan man fortsatt finne klart rasistiske holdninger som er ideologisk forankret i en inndeling av menneskeheten i raser, og påstander om at den såkalte hvite «ariske rasen» er spesielt verdifull. Drapet på den norsk-afrikanske 15-åringen Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo den 26. januar 2001, var motivert av slike forestillinger. I 2023, ble det bestemt av Norsk Polarinstitutt at de skulle fjerne «N-ordet» fra stedsnavn på Svalbard, som er tydelige eksempler på rasistisk uttrykk.

Heldigvis viser studier at folk blir mer og mer opprørt av rasisme her i landet.

FNs rasediskrimineringskomité mottar jevnlig rapporter fra regjerningen om hva Norge gjør for å hindre rasisme. Komiteen har, i sin siste gjennomgang (CERD/C/NOR/CO/21-22), spurt hvorfor rasisme omtales som «etnisk diskriminering» her i landet, og mener Norge må gjøre mer for å bekjempe rasisme. De har etterlyst konkrete tiltak fra Norge for å bekjempe rasisme og diskriminering, samt sikre velferd og forbedret levekår for mennesker av afrikansk opprinnelse bosatt i landet. Komiteen anbefalte at Norge burde kriminalisere opprettelsen, ledelsen og deltakelsen i aktivitetene til grupper og organisasjoner som fremmer rasisme, inkludere rasedimensjonen i de konstitusjonelle prinsippene om likhet og ikke-diskriminering, og gi nøyaktige opplysninger om konkrete tiltak gjennomført som en del av FNs tiår for mennesker av afrikansk avstamning, og mer informasjon om rasediskriminering mot folk med afrikansk bakgrunn i den neste rapporten.

Rasisme er ulovlig

I Norge har vi flere FN-konvensjoner som bestemmer at kvinner, menn og barn ikke skal bli utsatt for rasisme eller diskriminering.

Den første, FNs barnekonvensjon, beskytter alle barn fordi de er en spesielt utsatt og sårbar gruppe som er avhengige av voksne. FNs konvensjon mot rasediskriminering, som gjelder både voksne og barn, har som mål å sikre menneskerettighetene til alle, uavhengig av rase, hudfarge, opprinnelse eller avstamning. Begge disse konvensjonene ble norsk lov i 2003. Senere har Paragraf 185 i Straffeloven, også kjent som «rasismeparagrafen», blitt laget for å forhindre hatefulle ytringer.

Durban-erklæringen og handlingsprogrammet fra 2002 er FNs plan for å bekjempe rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse globalt.

I den siste resolusjonen om saken fra 2020 understreket FNs generalforsamling også at enhver idé eller forestilling om rasemessig overlegenhet er vitenskapelig falsk, moralsk fordømmelig, sosialt urettferdig og farlig. Disse ideene må forkastes. Dette gjelder også teorier som forsøker å fastslå at separate menneskeraser finnes.

FNs internasjonale tiår for mennesker av afrikansk avstamning

I desember 2013 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 68/237, og bestemte at 2015 til 2024 skulle være det internasjonale tiåret for mennesker av afrikansk avstamning, med temaet «Folk av afrikansk avstamning: anerkjennelse, rettferdighet og utvikling».

Tiåret blir markert fordi selv om det er gjort noen fremskritt på lovgivningsmessig, politisk og institusjonelt nivå, fortsetter folk av afrikansk avstamning å lide interseksjonelle og sammensatte former for diskriminering, marginalisering og ekskludering. Mangelen på anerkjennelse er fortsatt en av de største barrierene som hindrer full utøvelse av menneskerettigheter for mennesker av afrikansk avstamning.

Året 2020 markerte midtveis i det internasjonale tiåret for mennesker av afrikansk avstamning, og markerte også et vendepunkt i måten disse spørsmålene blir behandlet på – og snakket om – på internasjonalt og nasjonalt nivå. Drapet på George Floyd av en politimann i Minneapolis, USA brakte store protester mot rasisme og rasediskriminering til gatene, og førte til viktige globale diskusjoner om rettferdighet, også her i landet.

Historie

Den 16. desember 2020 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon (A/RES/75/170) som utropte 31. august som den internasjonale dagen for mennesker av afrikansk avstamning. Dagen ble feiret for første gang i 2021.

Lær mer

Tema: Menneskerettigheter

Tema: Ekstremisme og terrorisme

Internasjonal dag mot rasediskriminering

Internasjonal minnedag for ofre for slaveri og den transatlantiske slavehandelen

FNs temaside om rasisme: #FightRacism (på engelsk)