24 mar
Markeringen falt på den 24. mars fordi dette er dagen erkebiskop Oscar Arnulfo Romero ble myrdet. Romero er kjent som «stemmen til de stemmeløse».
Les mer om dagen på FNs egne siderRetten til sannhet er viktig når det har blitt begått grove brudd på menneskerettighetene og humanitær lov. Familier og slektninger til ofrene for henrettelser, kidnapping og tortur har rett til å få vite hva som har skjedd med dem, når det skjedde, hvorfor det skjedde og under hvilke omstendigheter. En studie utført av FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i 2006 konkluderte også med at dette var en umistelig og autonom rett, som var knyttet til statens plikt til både å beskytte og garantere menneskerettigheter.
«Stemmen til de stemmeløse» – historie
FNs generalforsamling erklærte i desember 2010 at 24. mars hvert år skal markere den Internasjonale dagen for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene (A/RES/65/196). Markeringen falt på den 24. mars fordi dette er dagen erkebiskop Oscar Arnulfo Romero ble myrdet.
Romero ble i 1977 innsatt som erkebiskop i byen San Salvador i El Salvador. Valget var overraskende ettersom han, som forkjemper for de fattige og undertrykte i El Salvador, utfordret makthaverne i landet. El Salvador var på den tiden et svært splittet land, der makten var konsentrert i hendene på et fåtall rike mennesker. Gjennom sin tid som hjelpebiskop og erkebiskop, var Romero vitne til mange menneskerettighetsbrudd, noe som fikk han til å begynne å snakke på vegner av landets fattige og undertrykte. 24. mars 1980 ble han skutt og drept mens han holdt messe for kreftpasienter.
Romero er kjent som «stemmen til de stemmeløse», og i 2015 ble han anerkjent som martyr. Han har blitt æret av flere kirkesamfunn, og Den engelske kirke har gitt han en egen dag i sin liturgiske kalender. Senest i 2018 ble han erklært hellig av Pave Frans fra den Katolske kirke.
For alle som viet og mistet livet i kampen om å fremme og beskytte menneskerettighetene
Denne dagen markeres for å anerkjenne og hedre arbeidet til de menneskene som har viet livet til, og mistet livet i, kampen om å fremme og beskytte menneskerettigheter for alle. Spesielt slik som erkebiskopen Romero, som fordømte alle former for brudd på menneskerettigheter, og kjempet kampen for rettferdighet med fredelige protester og samlinger. Han var en sterk motstander av alle former for vold, og oppfordret menneskene som fulgte han til å aldri ty til vold.
I tillegg markeres dagen for å hedre minnene til ofrene for grove og systematiske menneskerettighetsbrudd, samt fremme viktigheten av retten til sannhet og rettferdighet. Generalsekretær António Guterres påpeker at det også er viktig å gi ofrene effektive hjelpemidler og gjenopprette verdigheten deres i samfunnet.
FN og menneskerettigheter
I 1948 vedtok FN verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen består av 30 artikler som definerer hva som menes med menneskerettigheter. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning eller nasjonalitet. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper det som står i Verdenserklæringen.
Verdens stater er forpliktet til å følge det som står i Verdenserklæringen og menneskerettighetskonvensjonene. Når stater ikke følger disse, er det snakk om et menneskerettighetsbrudd. Om en konflikt er truende mot internasjonal fred og sikkerhet, er det FNs sikkerhetsråd som skal finne en løsning.
Lær mer
Lær mer om menneskerettigheter på våre temasider
Lær mer om FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)
Les hele studien om retten til sannhet utført av OHCHR (Engelsk)