26 sep
Datoen ble valgt fordi den russiske forskeren og offiseren Stanislav Petrov avverget en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen 26. september 1983.
Les mer om dagen på FNs egne siderI dag er det fortsatt over 12 500 atomvåpen igjen i verden. Mer enn halvparten av verdens befolkning lever i land som enten har atomvåpen eller som er medlem av en atomvåpenallianse.
Trusselen om bruk av atomvåpen derimot, forsetter som et ledd i sikkerhetspolitikken for statene som har dem, selv om det å bruke dem ville få katastrofale konsekvenser for hele menneskeheten.
Å avskaffe alle atomvåpen var et av de første målene til FN, og var temaet for FNs generalforsamlings første resolusjon i 1946.
Nedrustning har vært et gjennomgående tema på Generalforsamlingen siden 1959. Det har vært et framtredende tema på ulike ikke-spredningskonferanser siden 1975, og det har vært støttet av hver eneste generalsekretær opp gjennom tidene.
2017: FN med omfattende forbud mot atomvåpen
7. juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen.
112 land stemte for avtalen. Norge var ikke blant disse. Begrunnelsen til den norske regjeringen var at avtalen ikke vil skape fremgang fordi den ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen, og at det er uaktuelt for Norge å støtte et forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse.
Historien bak datoen
Det er ikke tilfeldig at det er 26. september som er valgt av FN for å markere at verdenssamfunnet forpliktet seg til global atomnedrustning. 26. september 1983 avverget nemlig den russiske forskeren og offiseren Stanislav Petrov en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. Petrov, som hadde ansvaret på kontrollposten, valgte å lytte til magefølelsen i stedet for å tro på signalene om at et amerikansk atomangrep var iverksatt.
Det viste seg i ettertid at valget var rett, og at feilinformasjonen skyldes sollys reflektert fra et skylag.
Våpenkappløpet
1945: USA bruker atomvåpen mot Japan i 1945, som en del av andre verdenskrig.
1949: Sovjetunionen utfører prøvesprengninger med atomvåpen.
1952: Storbritannia utfører prøvesprengninger med atomvåpen.
1957: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) blir opprettet og er en del av FN-systemet. IAEA kontrollerer at kjernefysisk materiale ikke brukes til militære formål.
1960: Frankrike utfører prøvesprengninger med atomvåpen.
1962: FNs generalforsamling fordømmer alle prøvesprengninger av atomvåpen, og krever at disse skal stanses før året er omme.
1963: Prøvestansavtalen blir inngått mellom Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Avtalen forbyr atomvåpenprøver i luft, under vann og i verdensrommet. Unntak fra avtalen er underjordiske eksplosjoner.
1964: Kina utfører prøvesprengninger med atomvåpen.
1968: Ikkespredningsavtalen blir vedtatt. Avtalen hevder det kun er de landene som har gjennomført atomprøvesprengning før 1. januar 1967 som har lov å ha atomvåpen. Det vil si USA, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og Kina.
1969: FNs generalforsamling vedtar at 1970-tallet skal være nedrustningstiåret. Medlemslandene oppfordres til å redusere antallet masseødeleggelsesvåpen.
1970: Ikkespredningsavtalen trer i kraft.
1972: Den første SALT 1-avtalen blir undertegnet mellom USA og Sovjetunionen for å begrense produksjon og utplassering av atomvåpen. ABM – (Anti Ballistic Missile Treaty) blir inngått mellom USA og Sovjetunionen. Avtalen setter en begrensning på antallet rakettforsvarssystemer de to landene kan ha.
1979: SALT 2-avtalen blir undertegnet. Avtalen skal begrense både offensive atomvåpen og utplassering og testing av bevegelige interkontinentale raketter
1983: USAs president Ronald Reagan lanserer «Strategic Defense Initiative» (SDI), et rakettforsvarssystem som har til hensikt å verne USA mot atomvåpenangrep fra Sovjetunionen. Noen av planene går ut på å plassere raketter på satellittsystemer i verdensrommet. Programmet får derfor tilnavnet «Star Wars».
1987: INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) mellom USA og Sovjetunionen blir undertegnet. Den forplikter landene til å fjerne landbaserte mellomdistanseraketter, og forbyr partene å anskaffe nye. Avtalen blir oppfattet som et gjennombrudd i forhandlingene mellom øst og vest.
1991: START-I (Strategic Arms Reduction Treaty) blir inngått. Avtalen er en utvidelse av SALT-avtalene. Den forutsetter at USA og Sovjetunionen skal redusere sine arsenaler av atomvåpen innen år 2001. Samme år oppløses Sovjetunionen, den kalde krigen er over, og Russland tar over Sovjetunionens folkerettslige forpliktelser.