Diktning og muntlig overføring har vært brukt til å overlevere sentrale verdier i ulike kulturer gjennom generasjoner. UNESCO ønsker å feire denne delen av vår kulturarv. Dagen gir oss en anledning til å fokusere på den muntlige tradisjonen gjennom å framføre dikt, lære om dikt som kunstform, sette søkelys på poesi i samspill med andre kunstformer, støtte forlag og utgivere av poesi, og vise fram poesi i media på en positiv måte.

Det er også viktig å vise at poesi og dikt ikke er en utdatert kunstform, men noe som binder folk sammen den dag i dag. Nettopp fordi dikt kan romme det ekstremt personlige og samtidig det allmenne, kan det fortelle oss noe om det å være menneske. Uansett hvor man bor, har man de samme spørsmålene og følelsene.

Historikk

Beslutningen om å gjøre 21.mars til verdens poesidag ble tatt under UNESCOs 30. sesjon i Paris i 1999.

Dagen ble til for å anerkjenne den viktige rollen poesi har og har hatt i kunst og kultur gjennom historien. Poesi har gjennom historien blitt praktisert i alle samfunn og i alle kulturer. Muntlig overlevering har vært (og er) spesielt viktig i samfunn der folk ikke kan skrive og lese.

Dagen markeres for å støtte språklig mangfold gjennom poesi, og for å gi truede språk økte muligheter for å bli hørt.

Lær mer

UNESCO (fn.no)

UNESCOs offisielle side om verdens poesidag