Hva gjør UNODC?
I to tiår har FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) bidratt til å gjøre verden tryggere, slik at alle kan leve livene sine med god helse, i sikkerhet, og med rettferdighet. UNODC har hovedkvarter i Wien, og har over 130 kontorer rundt om i verden. UNODC søker i hovedsak å nå sine mål på tre måter:
- Forskning og analytisk arbeid, som for eksempel verdens narkotikarapport («World Drug Report») lansert hvert år.
- Normativt arbeid.
- Faglig samarbeid og prosjekter i medlemsland.
UNODCs arbeid dekker noen av dagens mest presserende bekymringer, som:
- Å ta tak i verdens narkotikaproblem. Dette gjør UNODC gjennom balanserte, kunnskapsbaserte svar på å kjempe mot narkotikamisbruk og narkotikamisbruksforstyrrelser, også produksjon og handel med ulovlige stoffer.
- Korrupsjonsforebygging. Dette gjør UNODC ved å fremme integritet og godt styresett, og ved å hjelpe til med å gjenopprette stjålne eiendeler.
- Bekjempelse av terrorisme. Dette gjør UNODC gjennom effektive, ansvarlige og inkluderende juridisk, kriminalitetsforebyggende og strafferettslige tiltak – i tråd med internasjonale normer og FNs globale anti-terrorismestrategi.
- Bekjempelse av organisert kriminalitet. Dette gjør UNODC ved å gi teknisk assistanse og støtte, og styrke internasjonalt samarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet og alle former for menneskehandel.
- Forebygge kriminalitet og fremme strafferett. Dette gjør UNODC gjennom menneskerettighetsbaserte og offersentrerte tilnærminger, som styrker rettssikkerhet og rettstilgang.
Kontoret får retningslinjene for sitt arbeid gjennom resolusjoner vedtatt av FNs narkotikakommisjon, FNs kriminalitetskommisjon og fra FNs narkotika-, kriminalitets- og korrupsjonskonvensjoner.
Mye av kontorets arbeid er rettet inn mot å bistå medlemslandene med å ratifisere og iverksette de gjeldende konvensjonene og avtaleverket på kriminalitets- og narkotikafeltet.
Hvorfor ble UNODC opprettet?
Denne FN-organisasjonen ble opprettet i 1997 for å sikre at responsen på narkotikakontroll, kriminalitetsforebygging og internasjonal terrorisme – i sammenheng med bærekraftig utvikling og menneskelig sikkerhet – blir mer integrert og samkjørt.
UNODC ble opprettet ved å kombinere FNs internasjonale narkotikakontrollprogram (UNDCP) og FNs program for kriminalitetsforebygging og strafferett. Sammen vedtok de det nåværende navnet, UNODC, i 2002.
Før 1. oktober 2002 ble kontoret kalt for FNs kontor for narkotikakontroll og kriminalitetsforebygging, og ble etablert av FNs daværende generalsekretær Kofi Annan fra Ghana, som en del av hans reformprogram.
FNs internasjonale narkotikakontrollprogram ble opprettet av FNs generalforsamling 21. desember 1990, og var ansvarlig for koordinert internasjonal handling innen narkotikamisbrukskontroll. Generalforsamlingen etablerte FNs program for kriminalitetsforebygging og strafferett 18. desember 1991.
Hvordan er UNODC organisert?
UNODC har over 3000 ansatte som støtter mer enn 140 land. Hovedkontoret ligger i Wien. Ghada Fathi Waly fra Egypt har vært UNODCs eksekutivdirektør og generaldirektør av FNs kontor i Wien siden 1. februar 2020.
UNODC rapporterer til FNs Narkotikakommisjon (CND) og til FNs Kriminalitetskommisjon (CCPCJ). Det er også herfra organisasjonen får sine retningslinjer, gjennom resolusjoner vedtatt i komiteene.
Sekretariatet til Det internasjonale narkotikakontrollrådet (INCB) ligger også under UNODC.
UNODCs budsjett for 2022-2023 var på rundt 691 millioner dollar.
Du kan lese mer om hvordan UNODC er organisert her.
Norge og UNODC
UNODCs mandater er viktige for Norge. Særlig sentralt står arbeidet med å sikre implementeringen av korrupsjonskonvensjonen fra 2003, og kriminalitetskonvensjonen fra 2000, og konvensjonens protokoller, samt FNs antiterrorlovgivning.
Norge er for tiden UNODCs femte største bidragsyter (etter Japan, Tyskland, Canada og USA) med et bidrag som til sammen representerer ca. 8 prosent av alle bidragene til FN-organisasjonen. Det norske bidraget i 2023 er på rundt 9,9 millioner dollar (eller ca. 100 millioner norske kroner), hvorav litt over 60 prosent går til kriminalitetsforebygging, og litt under 40 prosent går til arbeidet mot narkotika. I 2022 var det totale norske UNODC-bidraget langt høyere – på ca. 21,3 millioner dollar.
De siste årene har Norge samarbeidet med UNODC på flere felt. Det årlige frivillige bidraget gikk i 2021 til organisasjonens arbeid i prioriterte regioner i Afrika og Asia, og til arbeidet mot terror, nettkriminalitet, hvitvasking i forbindelse med terrorfinansiering, piratvirksomhet, og for styrket havnekontroll, ifølge den siste Stortingsproposisjonen.
Norge er den fremste bidragsyteren til FNs globale program mot cyberkriminalitet, som ligger under UNODC. Dette har styrket lands evne til å avdekke, etterforske og straffeforfølge kriminalitet i det digitale rom.
UNODC har mottatt norsk støtte til faglig samarbeid med land i det globale sør for å gjennomføre forpliktelsene i FNs korrupsjonskonvensjon (UNCAC). I tillegg ble det gitt faglig bistand til forebygging og etterforskning av storskalakorrupsjon.
UNODC og FNs bærekraftsmål
Siden mandatet til UNODC er å få på plass en verden uten narkotika og kriminalitet, spiller organisasjonen en viktig rolle i å støtte medlemslandene i implementeringen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.
UNODC jobber direkte med en rekke delmål, og forvalter til sammen 16 indikatorer, alene eller i samarbeid med andre FN-organisasjoner. Dette betyr at de er ansvarlig for å utvikle metodikk for å måle indikatoren, innsamle data fra medlemslandene og rapportere data til den globale bærekraftsmål-databasen og til FNs generalsekretærs årlige rapport.
Disse 16 indikatorene finnes under et bredt spektrum av FNs bærekraftsmål: mål 3 om god helse, mål 5 om likestilling mellom kjønnene, mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, mål 15 om livet på land, og mål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.
Mål 3 om god helse:
Delmål 3.5 handler om forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.
- Indikator 3.5.1 ser på behandlingsdekning (farmakologisk, psykososial og rehabiliterings- og etterverntjenester) for rusforstyrrelser.
Mål 5 om likestilling mellom kjønnene:
Delmål 5.2 handler om å avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.
- UNODCs arbeid omhandler særlig indikator 5.2.1 og indikator 5.2.2 som ser på andel kvinner og jenter i alderen 15 år og eldre som har vært utsatt for fysisk, seksuell eller psykisk vold av en nåværende eller tidligere partner de siste tolv månedene, etter voldsform og alder, og etter alder og forekomststed.
Mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn:
Delmål 11.7 handler om å, innen 2030, sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom.
- UNODC ser på indikator 11.7.2 som omhandler andel personer som er utsatt for fysisk eller seksuell trakassering, etter kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne og sted for hendelsen, i løpet av de siste 12 månedene.
Mål 15 om livet på land:
Delmål 15.7 handler om å iverksette umiddelbare tiltak for å stanse krypskyting og ulovlig handel med vernede plante- og dyrearter, og håndtere både tilbuds- og etterspørselssiden ved handelen med ulovlige produkter fra viltlevende dyr.
- UNODC ser på indikator 15.7.1 Andel handlet dyreliv som har blitt krypskutt eller ulovlig handlet.
Mål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner:
Delmål 16.1 handler om å betydelig redusere alle former for vold og dødelighet knyttet til vold i hele verden.
- UNODC er ansvarlig for indikator 16.1.1 (antall ofre for forsettlig drap per 100 000 innbyggere, etter kjønn og alder), indikator 16.1.3 (andel av befolkningen utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold de siste 12 månedene), og indikator 16.1.4 (andel av befolkningen som føler seg trygge på å gå alene rundt i området de bor).
Delmål 16.2 handler om å stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn.
- UNODC er ansvarlig for indikator 16.2.2 (antall ofre for menneskehandel per 100 000 innbyggere, etter kjønn, alder og form for utnyttelse), og indikator 16.2.3 (andel unge kvinner og menn i alderen 18-29 år som opplever seksuell vold innen de fyller 18 år).
Delmål 16.3 handler om å fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre likhet for loven, rettsikkerhet og rettsvern for alle.
- UNODC er ansvarlig for indikator 16.3.1 (andel av voldsofre i løpet av de siste 12 månedene som har rapportert voldshandlingen til myndighetene eller andre offisielt anerkjente konfliktløsningsmekanismer), og indikator 16.3.2 (udømte internerte som andel av den totale fengselspopulasjonen).
Delmål 16.4 handler om å oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler og bekjempe alle former for organisert kriminalitet innen 2030.
- UNODC er ansvarlig for indikator 16.4.1 (samlet verdi av ulovlige inn- og utgående finansstrømmer) og indikator 16.4.2 (andel beslaglagte håndvåpen og andre mindre våpen som er registrert og sporet, i samsvar med internasjonale standarder og juridiske instrumenter).
Delmål 16.5 handler om å betydelig redusere korrupsjon og bestikkelser i alle former.
- UNODC er ansvarlig for indikator 16.5.1 (andel personer som hadde minst én kontakt med en offentlig tjenestemann- eller kvinne og som betalte bestikkelse til en offentlig tjenestemann, eller ble bedt om bestikkelse av disse offentlige tjenestemennene- eller kvinnene, i løpet av de siste 12 månedene. UNODC er også ansvarlig for indikator 16.5.2 som måler andelen av virksomheter som hadde minst én kontakt med en offentlig tjenestemann- eller kvinne og som betalte bestikkelse til en offentlig tjenestemann- eller kvinne, eller ble bedt om bestikkelse av disse offentlige tjenestemennene eller tjenestekvinnene i løpet av de siste 12 månedene.
Du kan lese mer om hvordan UNODC jobber oppimot alle bærekraftsmålene her.
Lær mer
Nettsidene til UNODC (på engelsk)
Internasjonal dag mot narkotika