| Vedtatt: | 18.12.1990 |
| Trådt i kraft: | 01.07.2003 |
| Last ned fulltekst: | Konvensjonen om beskyttelse av migrasjonsarbeidere |
| Les mer på engelsk: | International Convention on the Protection of the Rights of All Migrant Workers and Members of Their Families |
Konvensjonen er en av de ni kjernekonvensjonene innen menneskerettighetene. Per 3. oktober 2023 har 59 land ratifisert denne konvensjonen. Norge har verken signert eller ratifisert konvensjonen. (Les hvorfor Norge ikke har sluttet seg til konvensjonen lenger ned).
Beskrivelse av konvensjonen
Statene har et ansvar for å hindre ulovlig migrasjon og menneskehandel samtidig som de må sikre og beskytte arbeidsinnvandrernes menneskerettigheter.
Grunnen til at konvensjonen også anerkjenner rettighetene til uregistrerte arbeidsinnvandrere er at man ser de som spesielt utsatt for grov utnyttelse og har mangel på beskyttelse.
Gjennomføring av konvensjonen
Konvensjonen har en egen komite som overvåker at medlemslandene følger sine forpliktelser og at de innlemmer konvensjonen i sitt lovverk. Komiteen møtes to ganger i året i Genève.
De statene som har skrevet under må rapportere inn til komiteen ett år etter at de har ratifisert avtalen, og så hvert femte år. Komiteen kommer så med kommentarer, bekymringer og råd som statene skal følge opp.
Hvorfor er ikke Norge medlem?
FN-sambandet kontaktet Utenriksdepartementet om hvorfor Norge ikke har ratifisert denne konvensjonen.
Her er Utenriksdepartementets svar (5. juni 2023):
"I 2002 besluttet Norge å ikke ratifisere FNs konvensjon om beskyttelse av rettighetene til migrantarbeidere og deres familier. Konvensjonen gjentar bestemmelser fra andre konvensjoner som Norge har ratifisert, deriblant FNs øvrige konvensjoner om menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner om arbeidstakerrettigheter.
"Migrantarbeiderkonvensjonens ordlyd ble videre ansett som vag og upresis på en rekke punkter, slik at det kan være vanskelig å avklare hvilke konsekvenser og forpliktelser ratifisering vil medføre. Det har ikke tilkommet nye momenter som gir grunn til å endre denne beslutningen.
"Norges ratifikasjon av øvrige FN-konvensjoner om menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å sikre rettighetene i disse konvensjonene til alle som er bosatt i Norge, herunder utenlandske statsborgere."