5 ting du kanskje ikke visste om årets fredsprisvinner

I år går Nobels fredspris til kvinnerettsaktivisten Narges Mohammadi fra Iran. Hun ble tildelt denne æren for hennes kamp mot undertrykkelse, og for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle.

Lederen av Den Norske Nobelkomité, Berit Reiss-Andersen, hyller Mohammadi som en «frihetskjemper», og startet sin kunngjøring på fredag 6. oktober med ordtaket på farsi for «kvinner, liv, frihet» eller «Women, life, freedom» – et kamprop som har blitt hørt ofte under protester mot den iranske regjeringen. Disse protestene begynte i september i fjor, etter det tragiske dødsfallet til 22 år gamle Mahsa Amini i politivaretekt.

Nobelkomiteens beslutning om å tildele Nobels fredspris til Mohammadi understreker «motet og besluttsomheten» til kvinnene i Iran, sa FNs menneskerettighetskontor (OHCHR), ifølge UN News. FN har også bedt Iran om å løslate fredsprisvinneren, ifølge Aftenposten.

— Gratulerer til Narges Mohammadi med årets fredspris, understreker Catharina Bu, FN-sambandets generalsekretær. Hennes mot til å stå opp mot regimet i Iran er inspirerende, og bidrar til en mer likestilt og fredelig verden. Narges Mohammadi baner vei for at jenter og kvinner skal få muligheten til å leve et liv uten undertrykking og menneskerettighetsbrudd, legger hun til.

Prisen deles ut på menneskerettighetsdagen, og den dagen Alfred Nobel gikk bort, 10. desember.

Her er noen ting du kanskje ikke visste om Mohammadi.

Nummer 19

Dette er den 122. gangen at Nobel Fredspris utdeles, og Mohammadi er (bare) den 19. kvinnen som mottar denne prestisjetunge prisen. Maria Ressa fra Filippinene, som mottok prisen i 2021 sammen med Russlands Dmitrij Muratov, var den 18. kvinnen. Shirin Ebadi tok imot fredsprisen i 2003, som gjør at Mohammadi også er den andre kvinnelige fredsprisvinneren fra Iran.

Utdannet fysiker

Mohammadi ble født 21. april 1972 i Zanjan, Iran. Hun studerte først fysikk og ble senere ingeniør. Hun begynte sin karriere som rettighetsforkjemper for 32 år siden som student, og hennes lidenskap for endring førte henne til en karriere i journalistikk, hvor hun jobbet for aviser knyttet til reformbevegelsen. Mohammadi har også vært nestleder for senteret for menneskerettighetsforsvarere, en organisasjon ledet av Shirin Ebadi, vinneren av Nobels fredspris i 2003.

Fengslet i nesten to tiår

Mohammadis utrettelige kamp for kvinners rettigheter har tatt en enorm belastning på livet hennes. Hun har vært fengslet mesteparten av de siste to tiårene, og har blitt dømt gjentatte ganger for å være stemmen til de stemmeløse, og for hennes utholdende kampanje mot dødsstraff og isolasjon – som hun har måttet tåle i flere uker av gangen.

Hun har blitt arrestert tretten ganger med fem domfellelser siden 2011, noe som har først til en total fengselsstraff på 31 år og 154 piskeslag. For tiden soner Mohammadi en dom på 16 år i Teherans Evin-fengsel for en rekke anklager, inkludert spredning av propaganda mot staten.

Aktivismen fortsetter

Selv om sitter fengslet har Mohamadi fortsatt sin aktivisme fra sin celle. Hun har organisert innsatte og til og med klart å smugle ut en artikkel publisert i New York Times.

De nylige protestene i Iran «øket farten prosessen med å sikre demokrati, frihet og likhet i Iran», en prosess som nå er «irreversibel», sa Mohammadi til AFP forrige måned i et brev skrevet fra fengselet. Hun og tre andre kvinner i Evin-fengselet i brente hijabene sine for å markere årsdagen for Aminis død 16. september.

«Endeløs energi»

Mannen til Mohammadi beskriver henne som en person med en «endeløs energi for frihet og menneskerettigheter». Taghi Rahmani, som selv ble holdt som politisk fange i fjorten år, møtte Mohammadi da hun deltok på hans «hemmelige» samtidshistoriekurs i 1995. De siste åtte årene har han vært både pappa og mamma for deres tvillinger – som nå er tenåringer.