Afghanistan, Taliban og det omdiskuterte møtet i Oslo

Hvem er Taliban?

Taliban er en islamistisk bevegelse i Afghanistan, som styrte landet fra 1996 til 2001, og siden tok kontroll over Afghanistan igjen i 2021. Taliban ble beryktet for sitt brutale styre, som var basert på en streng tolkning av islamske lover (sharia). Da ble kvinners frihet veldig begrenset, og mindre forbrytelser som tyveri kunne bli straffet med døden eller amputasjoner. Dagens Taliban-regime har vist noe bedre tendenser på flere områder, men har fortsatt et ekstremt undertrykkende syn på kvinner. Mange frykter at det skal utvikle seg til å bli like ille som før, eller verre. (Kilde: SNL)

I perioden 2001-2021 var Taliban en opprørsgruppe. Afghanistan var da preget av en konflikt mellom et vestlig-støttet regime i hovedstaden Kabul på den ene siden, og Taliban på den andre. USA, Norge og andre NATO-land var i denne perioden med å krige mot Taliban i Afghanistan. Les mer om Afghanistan-konflikten her.

Hvorfor inviterte Norge Taliban til Oslo?

— Afghanistan står overfor en enorm humanitær katastrofe, og kvinners fremtid er truet. Derfor snakker vi direkte med Taliban. Og derfor vil vi bidra til dialog mellom Taliban og afghanske menneskerettighetsforsvarere, skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Norge vil forsøke dialog for å forhindre samfunnskollaps og at den humanitære krisen blir enda verre. Flere tiår med krig og konflikt, kombinert med tørke, pandemi og økonomisk kollaps, har ført til enorme lidelser for befolkningen. Hele 97 prosent av befolkningen kan havne under fattigdomsgrensen i år.

Menneskerettighetsbrudd er en annen årsak til at Norge inviterte Taliban til samtaler. En forutsetning for besøket var at Taliban gikk med på å møte kvinneaktivister, journalister og representanter fra afghanske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Norge har en lang tradisjon for fredsdiplomati og dialog med alle parter i konfliktsituasjoner. Fredsdiplomati er en uttalt prioritering for Norge i Sikkerhetsrådet, hvor Norge også har ansvar for å følge opp den humanitære situasjonen i Afghanistan.

Den humanitære situasjonen i Afghanistan:

• Over halvparten av landets befolkning, eller 24,4 millioner mennesker, vil trenge nødhjelp for å overleve i 2022.
• FN anslår at halvparten av alle barn under fem år vil være underernært i 2022.
• 66 prosent av befolkningen har ikke nok vann til håndvask og personlig hygiene.
• 79 prosent av den voksne befolkningen og 17 prosent av den unge befolkningen lever med en eller flere funksjonshemminger. (tall fra UNOCHA)

Hvem møtte Taliban?

Taliban møtte representanter fra vestlige land som Norge, Frankrike, Storbritannia, Italia, Tyskland, og USA, i tillegg til representanter fra EU. Taliban møtte også representanter for afghanske frivillige organisasjoner og samfunnsliv, blant annet kvinnelige ledere, journalister, og personer som arbeider med blant annet menneskerettigheter og humanitære, økonomiske, sosiale og politiske spørsmål, skriver regjeringen.

Anerkjenner Norge Taliban?

I pressemeldingen om besøket sier utenriksministeren at besøket ikke betyr at Norge legitimerer eller anerkjenner Taliban. Utenriksministeren møtte ikke Taliban-delegasjonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa til TV2 at invitasjonen til Norge ikke innebærer noen anerkjennelse av Taliban.

– Vi anerkjenner ikke Taliban når de er i Norge, og vi kommer ikke til å gi penger via Taliban. Men vi må kunne gi hjelp til Afghanistan uten at Taliban stopper det, sier Støre til TV2.

Han forklarer at delegasjonene egentlig ikke er på besøk til Norge, men at Norge legger til rette for et møte hvor de snakker med afghanske sivile, og USA, EU og FN.

Tidligere forsvarssjef Robert Mood, som har vært FN-observatør i Syria og tjenestegjort i flere FN og Nato operasjoner, er ikke enig med utenriksministeren og statsministeren.

– Dette er en helt tydelig anerkjennelse av Taliban. De hentes til et Nato-land, der de får møte utsendinger fra USA og EU. Slik viser Vesten at man forholder seg til Taliban og anerkjenner at det er de som kontrollerer Afghanistan, sier Robert Mood til Vårt Land.

Mood tror Taliban vil bruke besøket i Oslo for å befeste posisjonen i Afghanistan.

– Taliban vil åpenbart bruke dette som en seier. Etter besøket kan de reise tilbake og fortelle folket i Afghanistan at de er lovet mer humanitær hjelp og si at det internasjonale samfunnet nå anerkjenner at Taliban har kontroll, sier han til ABC Nyheter. Han mener samtalene er nødvendige, men at det hadde vært mer hensiktsmessig å ha de på en mer nøytral grunn som i Doha i Qatar.

Taliban selv har sagt til TV2 at møtene symboliserer et steg i riktig retning av internasjonal anerkjennelse.

Hva mener FN om dialog med Taliban?

Ifølge statsministeren ga FNs generalsekretær Antonio Guterres sterk støtte til dialogen med Taliban, skriver folkebladet. På et møte i Sikkerhetsrådet denne uken oppfordrer Guterres land til å fjerne regler og betingelser som begrenser den afghanske økonomien og livsnødvendige humanitære operasjoner.

– Det handler om moralsk ansvar, regional og global sikkerhet og økonomi. Vi kan ikke forlate det afghanske folket nå, sa Guterres. Sikkerhetsrådet vedtok nylig å gi Afghanistan unntak fra FNs sanksjonsregimer for Afghanistan - en beslutning Guterres støttet.

Guterres har tidligere uttalt i avisen Dawn at det vil være feil å “overgi afghanerne til kollektiv avstraffelse bare fordi de som har tatt makten ikke tar ansvar.” På spørsmålet om han vil ringe Taliban for å diskutere situasjonen i landet, svarte generalsekretæren at han vil fortsette med diskre diplomati, offentlig diplomati og heve stemmen når han mener det er hensiktsmessig.

Menneskerettighetseksperter i FN sier at Taliban har innført systematisk diskriminering og vold mot kvinner. Ifølge UN News. Ekspertene ber om at det internasjonale samfunnet bistår med humanitær hjelp til befolkningen og presser Taliban til å slippe opp restriksjonene på grunnleggende menneskerettigheter for kvinner og jenter, skriver VOA.

Hva mener sivile afghanere om besøket?

Meningene om besøket er delt, og mange er kritiske. Kvinneforkjemper og tidligere oljeminister i Afghanistan, Nargis Nehan, takket nei til invitasjonen fra Utenriksdepartementet om å delta.

– Det er en viktig begivenhet som hjelper den norske regjeringen med å vise at de gjør noe i FNs sikkerhetsråd, men det er ikke til hjelp for selve befolkningen, sier Nargis Nehan til VG.

– Det fører tvert imot til at vi mister vårt eneste forhandlingskort – nemlig at det internasjonale samfunnet ikke har anerkjent Taliban-regimet, sier hun.

Flere norsk-afghanere og fredsaktivister demonstrerte mot besøket utenfor Utenriksdepartementet, skriver Aftenposten.

Den profilerte kvinne- og menneskerettsaktivisten Mahbouba Seraj, deltok i samtalene med Taliban og ba folk gi dialogen en sjanse.

– Vær så snill, gi oss en sjanse. Det er 36 millioner mennesker i Afghanistan. Vi kan ikke la dem dø der, og vi kan ikke hente dem ut. Det er realiteten. Vi må bo der. Og da må vi finne en måte å kunne bo der som mennesker, sa Seraj til NTB.

Hva skjer med Taliban og Afghanistan nå?

Utenriksministeren understreker at situasjonen i landet ikke endres av et kort møte. Norge vil fortsette dialogen med Taliban.

Sjefen for FNs politiske oppdrag i Afghanistan, Debora Lyons håper Taliban vil vise at de er villige til å samarbeide med det internasjonale samfunnet for at befolkningen skal få det bedre. For at det skal bli en realitet må de vise at de følger opp forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene og kvinners rettigheter, og jenters rett til å gå på skole sier hun ifølge UN News.