Blir FNs nye ungdomskontor svaret på fremtidens utfordringer?

Det ble kunngjort at FN skal opprette et nytt ungdomskontor (UNYO) for nesten ett år siden, 8. september 2022, etter vedtakelsen av en resolusjon i FNs generalforsamling. Dette kontoret vil innlemme og utvide arbeidet til generalsekretærens ungdomsutsendinger og har som mål å fremme engasjement og talspersoner for ungdomsutvikling – på tvers av FNs fokusområder: fred og sikkerhet, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter. Kontoret skal sitte midt i «smørøyet», i FN-sekretariatet i New York.

I dag bor rundt 1,9 milliarder barn og unge mennesker i alderen 10 til 24 år i verden. Dette er den største ungdomsgenerasjonen noensinne. Nærmere 90 prosent av de unge bor i land i det globale sør, og 70 prosent bor i byer. Det forventes at antallet på unge mennesker vil fortsette å vokse, spesielt i de minst utviklede regionene. Med slike tall er det klart at bærekraftig utvikling og fred ikke kan oppnås med mindre vi involverer unge mennesker, og legger til rette de best mulige forholdene, slik at de kan nå og leve ut sitt fulle potensial.

Generalforsamlingens resolusjon er en utrolig viktig milepæl for unge mennesker overalt, og bekrefter hvor viktig det er med ungdomsutvikling- og engasjement i hele FN-systemet. Dette er en god nyhet for FN, men også for yngre og eldre borgere overalt. Unge mennesker er, tross alt, fremtiden.

Samtidig er det viktig å holde «tungen rett i munnen», nå som planene for UNYO ferdigstilles og utvelgelseskomiteen finner den beste kandidaten til den nye rollen som FNs assisterende generalsekretær for ungdomssaker.

Nåtidens beslutninger vil gå i arv

I sitt innlegg til den 76. sesjonen av FNs generalforsamling snakket generalsekretæren om den nødvendige «brobyggingen» med unge mennesker. — Den siste broen vi må reparere er generasjonsgapet med unge mennesker som vil arve konsekvensene av beslutninger tatt i dag, enten de er gode eller dårlige, sa han til verdens ledere, ifølge UN News.

Han understreket imidlertid at unge mennesker trenger mer enn støtte, de trenger «en fast plass ved bordet», noe som har fått FN-sjefen til å utnevne en spesialutsending for fremtidige generasjoner og også UNYO.

Guterres har vist til forskning som avslører at flertallet av unge mennesker i 10 land lider av mye angst og bekymring over planetens tilstand. Rundt 60 prosent av fremtidige velgere over hele verden føler seg forrådt av myndighetene sine.

— Vi må bevise for barn og unge at, til tross for situasjonens alvor, har verden en plan – og regjeringer er forpliktet til å gjennomføre den. Vi må handle nå for å bygge en bro over de store skillene og redde menneskeheten og planeten, sa han da.

Forventinger øker

Opprettelsen av UNYO er, derimot, ikke den første gang at ungdomsrepresentanter har hatt en viktig rolle i FN. Det nye kontoret bygger på arbeidet til generalsekretærens ungdomsutsending (som siden 2017 har vært Jayathma Wickramanayake fra Sri Lanka). Arbeidet til disse ungdomsutsendingene, til tross for politiske og økonomiske hindringer, har økt unge menneskers forventninger til å ha et fast sete rundt bordet, ifølge PassBlue.

— Ungdomsdeltakelse i globale beslutningsprosesser må være normen og ikke unntaket, sa FNs generalsekretær i juli, da han lanserte sin siste framdriftsrapport om FNs ungdomsarbeid, ifølge UN News.

FNs ungdomsarbeid: Pilene peker oppover

For fem år siden lanserte FN en egen strategi for å sikre felles handling med og for unge mennesker gjennom slutten av tiåret.

Den tredje framdriftsrapporten om strategien, lansert under et arrangement under FNs høynivåmøte om bærekraftig utvikling (HLPF), avslører oppmuntrende resultater, med 55 FN-organisasjoner og 131 FN-landprogrammer som aktivt støtter ungdomsprogrammering med regjeringer og sivilsamfunn rundt om i verden. Norge har også innlemmet ungdomsrepresentanter i delegasjonene til de fleste FN-toppmøtene.

— Vi etablerer et nytt FN-ungdomskontor i FN-sekretariatet for å fremme talspersoner, koordinering og ansvarlighet for og med unge mennesker, sa Guterres. Og vi er forpliktet til å gjøre enda mer. Verden står overfor flere og utstrakte kriser, inkludert konflikter, klimaendringer, fattigdom, ulikhet og diskriminering, la han til. — Ingen legger inn en større innsats – eller har mer dristige løsninger å tilby – enn unge mennesker, sa han.

UNYO vil ta ungdomsengasjement ett skritt videre

Med et innledende budsjett på 2,31 millioner dollar i året, vedtatt av Generalforsamlingens femte komité i desember 2022, vil det nye ungdomskontoret bli en frittstående enhet med 16 heltidsstillinger, inkludert én toppsjef, som skal, etter planen være under 35 år. En bærekraftig finansiert og velstrukturert kontor vil tjene som en «reservoar» for god praksis som vil styrke kapasiteten til FN-systemet til å lære av, støtte og engasjere ungdom mer effektivt over hele verden, sa Guyanas representant til Generalforsamlingen.

PassBlue mener at opprettelsen vil være den perfekte anledning for en ny ledeselsmodell i FN – én som i sin kjerne vil rette søkelyset mot maktdeling, bort fra en maktkonsentrert tilnærming. Eksempelet UNYO skaper vil ha varige effekter på det fortsatte arbeidet med å fremme ungdomsledelse i hele FN-systemet, understreker de.

Men er dette nok?

Det har vært mange diskusjoner om UNYOs fokus og mandat. Med en finansiering som stort sett vil komme fra FNs kjernebudsjett, og siden det vil bli et frittstående kontor, vil UNYO ha større anerkjennelse i FN-systemet, men også blant medlemslandene enn kontoret til generalsekretærens utsending for ungdom. Denne formelle anerkjennelsen fra medlemslandene har mange fordeler og risikoer, ifølge PassBlue.

• «Enslig soldat-syndrom»: I motsetning til mange andre FN-kontorer og organisasjoner, er hovedmålet til UNYO å jobbe med aktører utenfor FN. Hvis unge mennesker ikke er overtalt av ledelsen og tilnærmingen til kontoret, vil UNYOs evne til å engasjere et stort antall mennesker være begrenset.
• Uforutsette konsekvenser: Det er en risiko for at kontoret, helt uten å mene det, kan minske mulighetene for unge mennesker til å engasjere seg i FN. Medlemslandene ser på opprettelsen av kontoret som en vellykket avslutning på prioritet nr. 11 i erklæringen fra FNs 75års-markering, der det står: — Vi vil lytte til og jobbe med ungdom. UNYO kan føre til at momentet bak ungdomsengasjement på en meningsfull måte minsker, siden «jobben er gjort». Kontoret kan bli sett på som «kilden» for såkalt «ungdomskapital» i FN, og andre FN-organisasjoner og aktører kan finne det lettere å samarbeide med kontoret i stedet for å engasjere bredere ungdomsnettverk direkte. Siden kontoret vil «gripe inn» i aktuelle ungdomsinitiativer i andre FN-enheter når ungdom strømmer til UNYO. Dette kan føre til intern pushback, noe som også vil minske troen på kontoret.
• Politisering av ledelse: UNYOs institusjonalisering blir sett på som noe positivt. Samtidig kan rampelyset komme til en høy pris. Til tross for finansiering fra FNs kjernebudsjett, vil det sannsynligvis være behov for ekstrabudsjettbidrag for å finansiere ytterligere programmer, som nevnt i budsjettlinjene fastsatt av Generalforsamlingen. Det er en reell risiko for at den assisterende generalsekretærkandidaten blir politisert gjennom finansiering fra land som ønsker å ha innflytelse. Denne dynamikken kan hindre de beste kandidatene i å bli utnevnt, eller at kandidaten valgt blir begrenset i arbeidet sitt.

Kan risikoen minskes?

Mange mener at risikoen kan minskes, og effekten av kontoret kan forsterkes hvis ledelsen oppfyller ambisjonene som er nedfelt i kommende FN-toppmøter, som bærekraftstoppmøtet og toppmøtet om fremtidens FN i 2024. En slik ledelsesmodell for UNYO vil (hvert fall) bygges rundt tre nøkkelideer.

• Klarhet om UNYOs handling: Mens kontoret vil ha en viktig koordinerende rolle, må hva kontoret gjør for å bygge kapasitet og sikre kunnskapsflyt mellom ungdomsnettverk og initiativ i og utenfor FN legges vekt på.
• En annen tilnærming til FNs ledelse: Det at kontorets suksess avhenger av dets evne til å legge til rette for ledelsen – inkludert å trekke på ressursene og kunnskapen til ungdomsvalgkretsen og ansatte ved kontoret til generalsekretærens utsending for ungdom – må forstås.
• Kan ikke jobbe alene: Ungdomsaktører- og kretser må få beholde sin egen lederrolle ved å sikre en samlet innsats for å koordinere med andre strukturer som jobber med ledelsen mellom generasjoner, på tvers av FN. Ungdom må også fortsette å presse på for å sikre at de kan delta på FN-oppdrag – for å bidra til ungdomsdeltakelse og representasjon året rundt, inkludert gjennom et foreslått «FN-folkemøte» for unge mennesker.

En «umulig» jobb?

Da FNs første generalsekretær Trygve Lie ga stafettpinnen videre til Dag Hammarskjöld skal han ha sagt: — Velkommen til New York og til De forente nasjoner. De overtar her verdens mest umulige stilling. Dessverre er det ingen som kan komme med lignende visdomsord til den nye FN-sjefen for ungdomssaker.

Fremfor alt må den nye assisterende generalsekretæren ta i bruk en ledelsesmodell som kommer fra selve ungdomskretsen og være én som:

• Forstår behovet og ansvaret for å handle, samt de enorme forventningene hun, han eller hen vil møte, fra mange mennesker i alle aldre til å sikre rollen til UNYO i kommende FN-prosesser.
• Tar grep for å bygge opp og på tvers av de mange veletablerte ungdomsrommene og nettverkene i og utenfor FN-systemet.
• Prioriterer ansvarlighet gjennom sitt mandat, ved å rapportere regelmessig til medlemslandene og selve ungdomskretsen. Dette vil også muliggjøre skyggerapportering fra sivilsamfunnet og andre instanser.
• Omfavner nye ledelsesformer tilpasset en svært sammenkoblet og gjensidig avhengig planet, inkludert prinsipper som empati, samarbeid, maktdeling og respekt for et mangfold av synspunkter og aktører.

Unge mennesker anses som en sårbar og marginalisert gruppe i dagens politiske rom. Hvis en ung assisterende generalsekretær svikter, kan unge menneskers lederevner bli oppfattet på en negativ måte, noe som kan føre til at FN-systemet og globale ledere fortsetter å spille et trygt «spill», eller stoler på politikk som vanlig. En ting, derimot, kampen er langt fra over.

— Ungdomsdeltakelse i folkeretten vil forbli det som alltid har vært: en kontinuerlig kamp, argumenterer Julian A. Hettihewa i en blogg for Den europeiske tidsskrift for folkerett.

Med den urolige verden unge mennesker kommer til å arve, trenger vi en leder som ikke er redd for å ta risiko og samarbeide med FN og andre for å forbedre forholdene unge mennesker står overfor.

FNs ungdomskontor vil ikke løse alle problemene verden står overfor. Men, hvis kontoret klarer å ta for seg utfordringene med dristighet, utholdenhet, omsorg og engasjement for verdiene som styrer den bredere ungdomsbevegelsen, kan UNYO være det beste eksemplet på hva som er mulig å oppnå når det gjelder FN-reform, slik at vi får på plass fremtidens FN.