Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 08. april 2024
De palestinske myndighetene har formelt bedt om at FN på nytt behandler deres søknad fra september 2011 om å bli et fullverdig medlemsland. Dette vil verdens mektigste politiske organ – Sikkerhetsrådet – diskutere i dag, mandag 8. april, ifølge FN. Der skal de beslutte om en egen komité skal ta for seg søknaden, eller om dette blir en sak som hele Rådet bør ta tak i.
Krigen mellom Israel og Hamas, som startet 7. oktober, er nå inne i sin sjette måned, og neonpiler peker igjen mot den uløste, flere tiår gamle Israel-Palestina konflikten – etter å ha ligget i bakgrunnen (for mange) i årevis.
Siden 2012 har palestinerne har hatt observatørstatus i FN, på lik linje som Den hellige stol (pavens embete og hans tjenesteapparat i Vatikanstaten), men de har lenge presset på for fullt medlemskap, som en form for anerkjennelse av palestinsk statsdannelse.
FN-sambandet forklarer hva som må til for et land å komme seg gjennom det «trange nåløyet» og bli godtatt som et medlemsland, og mulige utsikter for Palestina.
En lang kamp
Palestinernes lengsel etter å etablere sin egen stat har ikke ført til endring de siste sju tiårene. Israels okkupasjon og fraværet av en stabil regjering i hele enklaven – som er i stand til å administrere Vestbredden og Gaza på egen hånd – har hindret områdene som utgjør Palestina i å utøve sin suverenitet eller utvikle offentlig politikk for millioner av barn, kvinner og menn som bor der.
Samtidig anerkjenner mange land i verden – det vil si 139 – av FNs 193 medlemsland Palestina som en fullverdig suveren stat. Men, så langt, har flere andre (og avgjørende), inkludert USA og flere av destørste europeiske landene vært uenige.
Den palestinske FN-ambassadøren, Riyad Mansour, har gjentatte ganger sagt at på grunn av Israels militære offensiv på Gazastripen, som er et svar på Hamas' angrep 7. oktober, er FN-medlemskap en prioritet for palestinerne. Dette melder Le Monde.
— Det var det internasjonale samfunnet som besluttet å opprette to stater i Palestina i 1947, sa Mansour i februar. Det er det internasjonale samfunnets og det palestinske folkets plikt å fullføre denne øvelsen ved å gi staten Palestina medlemskap.
Ifølge FN-ambassadør Mansour er målet nå at Rådet skal fatte en beslutning på et ministermøte om Midtøsten den 18. april, men at det ennå ikke var planlagt noen avstemning. Dette melder Reuters. Ifølge FN, hvis man ikke har sett handling i behandlingen av Palestinas søknad om FN-medlemskap, kan saken bli tatt opp på eller før dette møtet.
Hva må til?
Land som ønsker å bli medlem av FN sender vanligvis en søknad til FNs generalsekretær, som sender søknaden videre til verdens mektigste politiske organ –Sikkerhetsrådet – for vurdering og avstemning. Palestinas søknad ble sendt til FN-sjefen 2. april, som oversendte anmodningen til Sikkerhetsrådet dagen derpå, på 3. april. Opptak av nye medlemmer i FN besluttes av Generalforsamlingen etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet.
Som regel er neste skritt etter en søknad om medlemskap at Sikkerhetsrådet avholder et formelt møte og henviser søknaden til sin faste komité for opptak av nye medlemmer. Denne faste komiteen, som består av Rådets 15 medlemmer, vurderer først om søknaden oppfyller kravene til FN-medlemskap. Deretter kan søknaden enten legges til side eller legges frem for en formell avstemning i Sikkerhetsrådet. Godkjenning krever minst ni stemmer for og ingen vetoer fra Rådets faste medlemmer – USA, Russland, Kina, Frankrike eller Storbritannia.
Hvis komiteen til slutt anbefaler opptak, legger den vanligvis frem et resolusjonsutkast for Rådet etter sine drøftelser. Hvis det ikke er uenighet om komiteens anbefaling, vedtar Rådet denne resolusjonen. De siste årene, for eksempel i når det gjaldt det siste og 193. landet som ble medlem av FN i juli 2011, Sør-Sudan, har dette blitt gjort «i samsvar med den forståelsen som ble oppnådd i forutgående konsultasjoner og uten møte eller avstemning». Siden 1971 har Rådet vanligvis valgt å henvise medlemssøknader til sin faste komité, men tidligere har det også gitt direkte anbefalinger om opptak uten å henvise til komiteen.
Hvis Rådet (mirakuløst) godkjenner søknaden om Palestinas medlemskap, går den videre til Generalforsamlingen for godkjenning. Generalforsamlingen må ha to tredjedels flertall for å godkjenne en søknad. Et land kan ikke bli medlem av FN med mindre både Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen godkjenner det.
Og selv om det er høyst sannsynlig at Generalforsamlingen, der alle land har en stemme hver, sier «ja», er det vel å få alle medlemmene i Sikkerhetsrådet med vetorett – kanskje særlig USA – til å også være enige som er det største hinderet.
Hva skjedde med søknaden i 2011?
Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas overleverte de palestinske selvstyremyndighetenes søknad om å bli det 194. medlemmet av FN til daværende generalsekretær Ban Ki-moon på 23. september 2011. Dette skjedde rett før han skulle tale, på den berømte grønne talerstolen, for verdens ledere under Generalforsamlingen, ifølge Associated Press.
En komité i FNs sikkerhetsråd vurderte den palestinske søknaden i flere uker for å se om den oppfylte kravene til FN-medlemskap. Men komiteen klarte ikke å komme frem til et enstemmig standpunkt, og Sikkerhetsrådet stemte aldri formelt over en resolusjon om palestinsk medlemskap.
Diplomater sa at palestinerne manglet de minst ni stemmene som trengs for å vedta en resolusjon. Selv om de hadde fått nok støtte, hadde USA sagt at de ville nedlegge veto.
FN er virkelig under press for tiden. Organisasjonens universelle medlemskap er selve grunnlaget til hvorvidt organisasjonen mislykkes eller.
— Folkeretten som bestemmer FN-medlemskap har vært preget av en liberal, fleksibel og ettergivende tolkning av kriteriene for medlemskap i FN-pakten, sier Ardi Imseis, jusprofessor ved Queen's University i Ontario i Cambridge University Press. En vurdering av FNs behandling av Palestinas søknad om medlemskap viser derimot at en altfor snever, streng og feilaktig anvendelse av medlemskapskriteriene ble brukt i 2011, mener han.
Hvem er med?
Palestinas søknad har en rekke «tilhengere». Land som støtter tiltaket sendte et brev til presidenten av Rådet, som for tiden er Maltas FN-ambassadør, som inkluderte navnene på de rundt 140 landene som har anerkjent en palestinsk stat, inkludert medlemmer av den arabiske gruppen med 22 land i FN, den islamske samarbeidsorganisasjonen med 57 land og den alliansefrie bevegelsen med 120 medlemmer, ifølge Associated Press.
Tilhengere av palestinernes søknad om fullt medlemskap i FN ba tirsdag FNs sikkerhetsråd om å gjenopplive søknaden om opptak som ble sendt inn i 2011. Men det er nesten sikkert at USA igjen vil blokkere den.
Støttespillernes brev til rådspresidenten inkluderte navnene på 140 land som har anerkjent en palestinsk stat, inkludert medlemmer av den arabiske gruppen med 22 land i FN, den islamske samarbeidsorganisasjonen med 57 land og den alliansefrie bevegelsen med 120 medlemmer. Dette melder Associated Press.
Mansour har sagt til journalister at palestinerne ville «begynne å mobilisere flest mulig land til å støtte oss» og uttrykte håp om at Sikkerhetsrådet ville handle i april.
«Kjepper i hjulene»?
Søknaden fra 2011 kom aldri til avstemning i Sikkerhetsrådet, men Generalforsamlingen vedtok å gi palestinerne observatørstatus i november 2012 – med mer enn to tredjedels flertall. Denne endringen åpnet døren for at de palestinske områdene kunne bli medlem av FN og FNs særorganisasjoner (som UNESCO), og andre internasjonale organisasjoner som Den internasjonale straffedomstolen. Og med mer enn to tredjedels flertall fikk de i november 2012 oppgradert sin status fra observatør til ikke-medlem i FN.
Observatører mener det er lite sannsynlig at palestinernes ønske om medlemskap vil nå frem til Generalforsamlingen, ettersom USA, Israels nærmeste allierte, kan bruke vetoretten i Sikkerhetsrådet til å avspore anbefalingen.
— Jeg har vanskelig for å se for meg at USA vil godta dette forslaget, sa Richard Gowan, analytiker i International Crisis Group, også fordi det tok mange måneder før Washington gikk med på å ikke blokkere en resolusjon i Sikkerhetsrådet som krevde våpenhvile i Gaza. For Washington vil det å tvinge en palestinsk statsdannelse opp på agendaen sannsynligvis gjøre det vanskeligere å overtale Israel til våpenhvile, sa Gowan.
USA har gjentatte ganger sagt at fullt FN-medlemskap bør følge en fremforhandlet fredsavtale mellom Israel og palestinerne.
— Vår holdning har ikke endret seg, sa USAs viseambassadør Robert Wood til flere journalister tirsdag, og gjentok at spørsmålet om fullt palestinsk medlemskap i FN er et av de siste spørsmålene som må avgjøres i bilaterale samtaler mellom palestinerne og Israel om en fredsavtale, ifølge Associated Press.
Ikke lenger «tabu»?
De fleste aktørene, inkludert FN, understreker at en to-statsløsning er en eneste veien videre.
— Krigen kan ikke løses ved bomber og terror, sa utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse denne helgen. Sammen med likesinnede og flere arabiske land arbeider vi for å få dette over på et annet spor – nok humanitær hjelp inn til Gaza, våpenhvile og frigivelse av gislene, forhandlinger og så en to-statsløsning som gir palestinerne en egen stat og sikkerhet for begge folkene, sa han om veien videre.
FN-sjefen har advart Israel om at statsminister Benjamin Netanyahus avvisning av en to-statsløsning på ubestemt tid vil forlenge en konflikt som truer verdensfreden og oppmuntrer ekstremister overalt. Dette melder UN News.
Også hvem som «sitter med makten» for tiden, kan spille en viktig rolle og flere land kan være med på å ønske Palestina velkommen inn i «FN-familien» i dag. For eksempel, sju av rådets 15 medlemmer anerkjenner staten Palestina – Kina, Russland, Ecuador, Mosambik, Algerie, Guyana og Sierra Leone. Flere andre store europeiske land – Storbritannia, Frankrike og Spania – ser nå for seg at det er mulig å vurdere anerkjennelse. I februar sa Frankrikes president Emmanuel Macron at et slikt skritt ikke lenger var «tabu». Et nytt utkast til en Sikkerhetsrådsresolusjon skrevet av Frankrike - som nå er i en tidlig fase av forhandlingene – tar opp ideen om å «ønske staten Palestina velkommen som fullverdig medlem av FN».
Og hvis man skal se litt gjennom historieboken har flere land som ikke strengt tatt «er godtatt» av alle andre blitt FN-medlemsland. I sitt påvirkningsarbeid har Palestinas FN-ambassadør vist til hva som skjedde under den kalde krigen, da land ble blokkert fra å bli medlem av FN, men alle ble til slutt medlemmer, inkludert Nord-Korea. USA anerkjenner ikke Nord-Korea, men blokkerte ikke landets medlemskap.
Mansour stilte så et viktig spørsmål, ifølge Associated Press:
— Hvorfor skal det da stilles betingelser for palestinsk medlemskap?
Og det er jo et viktig poeng.