Av Iselin Danbolt

Publisert: 20. mars 2023

Vi kan ikke leve uten vann, og det betyr at det er alles sak. Men verden sliter. Nesten alle land har vannproblemer i dag – enten det gjelder flom, ekstrem tørke eller vann som blir mer og mer forurenset.

Samtidig som milliarder av mennesker fortsatt lever uten trygt drikkevann og gode sanitæranlegg har vår etterspørsel etter vann fortsatt å vokse – drevet av raskt økende befolkningsvekst, urbanisering og økende press fra jordbruks- og energisektoren.

Fra 22. til 24. mars vil handling for vann stå i sentrum i New York på FNs vannkonferanse. Konferansen samler alle verdens land, og vil se på vann- og utviklingserfaringene, fremgangen og utfordringene siden FNs første – og eneste – vannkonferanse fant sted i Mar del Plata, Argentina i 1977.

— FNs vannkonferanse i 2023 må føre til en dristig vannhandlingsagenda som gir verdens livsnerve det engasjementet den fortjener, sier FNs generalsekretær.

Fakta om vann i 2023

Her finner du alt du bør vite om verdens vannutfordringer i dag.

VANN OG HELSE

  • En fjerdedel av verdens befolkning – 2 milliarder mennesker – bruker usikre drikkevannskilder.
  • Halvparten av alle kvinner, menn og barn – 3,6 milliarder mennesker – lever uten gode sanitæranlegg.
  • 1 av 3 – 2,3 milliarder kvinner, menn og barn – mangler grunnleggende håndvaskfasiliteter hjemme.
  • For minst 3 milliarder mennesker, som for det meste bor i mindre rike land, er vannkvaliteten ukjent fordi data ikke samles inn rutinemessig.
  • Nesten halvparten av skolene i verden har ikke ordentlige håndvaskfasiliteter med såpe og vann.
  • Hver dag dør mer enn 700 barn under fem år av diaré knyttet til utrygt vann, sanitæranlegg og dårlig hygiene.

VANN OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

  • Åtte av ti mennesker uten grunnleggende drikkevannstjenester bor på landsbygda, og omtrent halvparten av disse bor i land som historisk blir sett på som «minst utviklede land».
  • I 2019 bodde mer enn 733 millioner mennesker i land med høye og kritiske nivåer av vannstress.
  • 72 prosent av alle vannuttak brukes av landbruket, 16 prosent brukes av verdens kommuner til husholdninger og tjenester, og 12 prosent brukes av næringer. Den globale vannetterspørselen forventes å øke med 20-30 prosent innen 2050.
  • Antall kvinner menn og barn uten trygt drikkevann i byer har økt med mer enn 50 prosent siden 2000.
  • Mens 86 prosent av befolkningen i urbane områder har trygt drikkevann, har bare 60 prosent av befolkningen på landsbygda det.

VANN, KLIMA, MOTSTANDSKRAFT OG MILJØ

  • Vannkatastrofer er de mest dødelige. De siste 50 årene har vannrelaterte farer toppet listen over naturkatastrofer med de største menneskelige tap, ifølge WMO. Nesten 3/4 av alle nylige katastrofer er vannrelaterte, og har forårsaket økonomiske skade på nesten 700 milliarder dollar de siste 20 årene.
  • Vannrelaterte farer har økt i hyppighet de siste 20 årene. Siden 2000, har flomrelaterte katastrofer økt med 134 prosent, og antallet og varigheten av tørke har også økt med 29 prosent.
  • I løpet av de siste 300 årene, har over 85 prosent av planetens våtmarker gått tapt.

VANN OG SAMARBEID

  • Grenseoverskridende elver, innsjøer og ferskvannslommer deles av 153 land rundt verden. Bare 24 land rapporterer at alle deres grenseoverskridende vannområder er dekket av samarbeidsavtaler.

VANNAHANDLINGSTIÅRET: GJENNOMFØRINGEN AV MÅLENE

  • Vannforbrukseffektiviteten ble forbedret med 12 prosent fra 2015 til 2019 – fra 17,4 dollar til 19,4 dollar per kubikkmeter. Men i landbruket, den største vannbrukssektoren, så man bare en forbedring på 0,63 dollar per kubikkmeter i 2019. Å øke produktiviteten til landbruksvann er nøkkelen til å forbedre vannbrukseffektivitet.

Kilde: FNs vannkonferanse 2023 faktaark.

Vann og bærekraftig utvikling

Vann og bærekraftig utvikling går hånd i hånd, og vann samler verdier på tvers av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske vilkår. I 2023, halvveis i FNs tiår for vannhandling for bærekraftig utvikling (2018-2028), er det er usannsynlig at over halvparten av verdens land vil nå målet om bærekraftig forvaltede vannressurser innen 2030, som er en global trussel mot mindre fattigdom, matsikkerhet, helse, likestilling, byer, økonomisk vekst, energi, byer og miljø.

Med andre ord, hvis vi ikke oppnår dette målet, er det tvilsomt at vi oppnår de andre.

En ny vannhandlingsagenda i rekkevidde

FNs vannkonferanse vil samle land og aktører fra hele verden. En økt internasjonal innsats for å oppnå en vannsikker verden vil være kjernen i diskusjonene på konferansen, som arrangeres av Nederland og Tadsjikistan.

Hovedresultatet av konferansen vil være en «vannhandlingsagenda» – en serie med dristige forpliktelser gitt av myndigheter, bedrifter og lokalsamfunn for å oppfylle de globale vann- og sanitærrelaterte målene og målene.

Mye har uten tvil blitt oppnådd siden 1977, og endringen har vært dramatisk. Samtidig ser man en økende erkjennelse av at sentrale mål og forventninger ikke har blitt oppfylt i enkelte deler av verden, og med et tyngre klimarelatert press og andre faktorer økende, kan ytterligere fremgang uten tvil bli enda vanskeligere å oppnå i fremtidige tiår.

Diskusjonene er delt inn i fem tematiske områder. Disse fem temaene ble foreslått av konferansens vertskap i juli 2022, og ble godtatt av FNS medlemsland på det forberedende møtet i oktober 2022. Temaene støtter de fem prinsippene i det globale akselerasjonsrammeverket for bærekraftsmål 6.

Vann og helse

Universell tilgang til rent drikkevann, og gode sanitær- og hygieneforhold er avgjørende for god helse. I gjennomsnitt må man firedoble nåværende fremskritt for å oppnå universell vanndekning innen 2030. Å oppnå disse målene vil bidra til å redde 829 000 liv hvert år, som for tiden er det samme tallet som de som dør av sykdommer direkte knyttet til skittent vann, og utilstrekkelig sanitær og dårlig hygienepraksis.

Vann og bærekraftig utvikling

Verdens vannbruk har økt med rundt 1 prosent per år siden 1980-tallet, drevet av en kombinasjon av befolkningsvekst, sosioøkonomisk utvikling og endrede forbruksmønstre. Den globale vannetterspørselen forventes å fortsette å øke i samme hastighet frem til 2050, og utgjør en økning på 20 til 30 prosent over dagens nivå for vannbruk, hovedsakelig på grunn av økende etterspørsel i industri- og husholdningssektoren.

Vann og klima, motstandskraft og miljø

De siste 50 årene har vannrelaterte farer toppet listen over naturkatastrofer med de største menneskelige tap, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon. I fjor sto en tredjedel av Pakistan under vann etter den katastrofale flommen, over én million mennesker ble internt fordrevne av de verste oversvømmelsene på et tiår i Nigeria, uvanlig kraftig monsunregn og oversvømmelser herjet Vietnam, Thailand og Kambodsja, og byer ble «vasket bort» i Venezuela. I Norge har man sett stadig flere regnflommer i små elver de siste 30-40 årene, og dette vil fortsette når temperaturen stiger og mer av nedbøren kommer som regn. I tillegg forventes flere kortvarige, intense, lokale regnskyll. Dette vil skape utfordringer spesielt i små, bratte elver og bekker og i urbane strøk, ifølge Miljødirektoratet.

Vann og samarbeid

Fremtidige generasjoner vil være avhengige av vannsamarbeid. Dialog og konsensusbygging vil være nødvendig for å løse konflikter og styre vannressurser. Mange vellykkede eksempler viser at samarbeid kan være effektive instrument for å bevare naturkapital, samtidig som man dekke vannbehov, og en rettferdig fordeling av økonomiske ressurser.

Vannahandlingstiåret

For å trappe opp innsatsen mot vannrelaterte utfordringer, erklærte FNs generalforsamling at 2018-2028 skulle være det internasjonale tiåret for vannhandling for bærekraftig utvikling. Tiåret begynte på Verdens vanndag, 22. mars 2018, og vil avsluttes på verdens vanndag, 22. mars 2028. Et av de viktigste målene for tiåret er at det internasjonale samfunnet skal gjennomføre programmer og prosjekter slik som 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, Sendai-rammeverket for 2015-2030 for katastrofereduksjon og Parisavtalen fra 2015.

Det forventes at de tre dagene vil samle verdensledere, ministre og delegasjoner fra 193 land, over 6 000 delegater fra sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor, og 200 ungdomsrepresentanter.

Mer enn 500 vannrelaterte arrangementer skal holdes fysisk og digitalt, inkludert over 200 møter ved FNs hovedkvarter. To av disse arrangeres i samarbeid med Norad og andre norske partnere:

22. mars: Vannforvaltning for produktive, klimabestandige matsystemer

Dette digitale seminaret vil utforske hvordan man kan skalere vanningssystemer på en bærekraftig måte i Asia, Afrika og Midtøsten og Nord-Afrika for å oppnå bærekraftig vann- og matsikkerhet i møte med klimaendringer. Det arrangeres av Vann og energi til mat-initiativet (WE4F), i samarbeid med Det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID) Tysklands departement for økonomisk samarbeid og utvikling (BMZ), EU, det nederlandske utenriksdepartementet, Sveriges bistandsmyndighet (Sida) og Norad. Det. Lær mer her.

23. mars: Vår vannverden: På frontlinjen av vanntilgang og vannstyring

Dette sidearrangement vil utforske fire viktige «frontlinjer» for vanntilgang og vannstyring, gjennom pågående forskningsprosjekter. Dette vil bidra til å gi beslutningstakere vitenskapelig kunnskap for å oppnå bærekraftsmål 6. Det organiseres av Universitetet i Bergen, i samarbeid med Det internasjonale vannforbundet (IWA), Norad, FNs initiativ for akademisk innvirkning (UNAI), de små Stillehavsøynasjonene (PSIDS), Det internasjonale universitetssambandet (IAU), Universitetet for utviklingsstudier i Ghana og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Lær mer her.

Hva kan du gjøre? Hver dråpe teller

Vann berører alle. Mens FNs medlemsland, regjeringer og interessenter forbereder seg på å gjøre sine egne vannforpliktelser, oppfordrer FN alle kvinner, menn og barn til å ta sine egne handlinger. Enhver handling – enten liten eller stor – kan bidra til å fremskynde endring og handling for å nå bærekraftsmål 6.

Her er noen enkle vanngrep som man kan ta:

  • Ta kortere dusjer og reduser vannavfallet i hjemmet. Siden 44 prosent av husholdningsavløpsvannet som ikke behandles trygt, er det å ta kortere dusjer en fantastisk måte å spare denne dyrebare ressursen på.
  • Delta i opprydding av lokale elver, innsjøer eller våtmarker. Plant et tre eller lag din egen vannhage. Disse handlingene kan bidra til å beskytte vannøkosystemene mot forurensning og redusere risikoen for flom og lagre vann effektivt.
  • Øk bevisstheten om den kritiske sammenhengen mellom toaletter, sanitærforhold og menstruasjon. Bryt tabuer ved å starte samtaler i lokalsamfunnet, på skolen eller arbeidsplassen.
  • Lær mer om bærekraftsmål 6 og trapp opp innsatsen for å finne løsninger på lokalt og nasjonalt nivå. Støtt vannrelaterte kampanjer og finn ut andre måter du kan innlemme enkle handlinger som kan bidra til å beskytte vannressurser.