Burde Sikkerhetsrådet gjøre noe med hvordan klimaendringer påvirker fred og sikkerhet?

Mindre enn en måned før FNs klimakonferanse (COP27) i Sharm El-Sheikh, har Sikkerhetsrådet diskutert klimaendringer som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet i Afrika. Gabon, som har presidentskapet i Rådet denne måneden kalte inn til dette møtet, holdt 12. oktober. Det ble ledet av landets utenriksminister, Michaël Moussa-Adamo.

Dette var det første formelle Sikkerhetsrådsmøtet om klimaendringer og sikkerhet i 2022. Tre åpne Rådsdebatter om klimaendringer ble holdt i fjor.

Klimaendringer i seg selv gjør ikke at krig og konflikt bryter ut, men klimaendringene er ofte en av flere underliggende årsaker til konflikt.

Rådet er splittet. De er dypt uenige om hvorvidt Sikkerhetsrådet er en passende plattform for å håndtere klimaendringer.

Den norske stillingen, derimot, – også i sin rolle som Rådsmedlem i 2021/22 – har vært klinkende klar.

— Klimaendringer påvirker oss alle. Og det påvirker sikkerheten vår, argumenterte utenriksminister Anniken Huitfeldt i sitt innlegg i møtet.

En umulig situasjon for Afrika

Selv om Afrika bare er ansvarlig for rundt 4 prosent av verdens klimagassutslipp, er kontinentet et av de mest sårbare for katastrofale effekter knyttet til klimaendringer.

Klimaendringer har negativt påvirket migrasjonsmønstre, forstyrret levebrød og bidratt til ressursknapphet over store deler Afrika. Knappheten på og utfordringene med å få tilgang til ressurser vil sannsynligvis vil frembringe sosiale spenninger. Dette kan trolig bli til voldelige konflikter, mellom befolkninger på lokalt eller transnasjonalt nivå – for eksempel mellom bønder og gjetere, understreket Rådets president.

I dette møtet diskuterte Rådsmedlemmer tre konkrete ting. De så på koblingene mellom klimaendringer og fred og sikkerhet i Afrika. De undersøkte verktøyene Afrika har i dag for å bedre møte klimaendringstrusler og hva som skal til for å mobilisere disse verktøyene for bærekraftig fred. Og, de utforsket måter Afrika kan bedre støttes internasjonalt, for å minske skjebnesvangre klimaeffekter.

— Svaret vårt i dag samsvarer ikke med omfanget av utfordringen vi står overfor, sa FNs assisterende generalsekretær for Afrika, Martha Ama Akyaa Pobee, under møtet.

Splittet Sikkerhetsråd

Mange mener at Rådet ikke er det rette forum for klimadiskusjoner. Dette er årsaken til at i Rådet så langt ikke har blitt enige om å inkludere referanser til klimaendringer i noen Rådsprodukter.

Elleve medlemmer – Norge, Albania, Frankrike, Gabon, Ghana, Irland, Kenya, Mexico, De forente arabiske emirater, Storbritannia og USA – støtter en mer systematisk integrering av klimarelaterte sikkerhetsrisikoer i Rådets arbeid.

Flere av disse medlemmene brukte møtet til å videre understreke at faktorer som tørke, vannmangel, matusikkerhet og ørkenspredning – som er forårsaket eller forverret av klimaendringer – er risikomultiplikatorer for konflikt. Dette er i tillegg til klare ødeleggende effekter på menneskelig sikkerhet.

Noen utviklingsland, inkludert de som støtter en rolle for Rådet i klima- og sikkerhetsspørsmål, brukte møtet strategisk for å minne de avanserte økonomiene om deres forpliktelser – å bidra med mer klimafinansiering.

Andre instanser bedre egnet mener noen

Brasil, India, Russland, og, til en viss grad Kina, derimot, har vist seg spesielt skeptiske til Rådets engasjement i denne saken, spesielt på det tematiske nivået.

De har gjentatt sin holdning om at klimaendringer – i bunn og grunn – er et spørsmål om bærekraftig utvikling som er mer hensiktsmessig behandlet av andre deler av FN-systemet, inkludert Generalforsamlingen og Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC).

De mener også at det ikke er en klar sammenheng mellom klimaendringer og konflikt, og at diskusjon av dette spørsmålet distraherer rådet fra å ta opp sikkerhetsspørsmål som er mer fast innenfor dets ansvarsområde.

— Sikkerhetsrådet har uttrykt bekymring for at de negative effektene av klimaendringer kan utgjøre en risiko for internasjonal fred og sikkerhet, sa tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Rådet i september i fjor. Det som trengs nå, er en mer systematisk tilnærming fra Rådets side. Som et konkret fremskritt bør Sikkerhetsrådet vedta en tematisk resolusjon om klima og sikkerhet som retningsgivende for arbeidet. Det er ikke meningen at Rådet skal påta seg oppgavene til andre FN-organer. Det er snakk om konfliktforebygging.

Umiddelbare resultater lite trolig

Gabon har skjønt at konkrete og umiddelbare resultater i forbindelse med debatten – utover mer støtte og solidaritet – er usannsynlig.

Rådet er fortsatt langt unna fra å ankre klimaendringer og effekter i sine produkter, inkludert resolusjoner. Dette ble klart 13. desember 2021, da Russland la ned veto mot et irsk-nigersk utkast til resolusjon som forsøkte å integrere klimaendringer og sikkerhetsspørsmål mer systematisk i Rådets arbeid. India stemte også mot resolusjonsutkastet, mens Kina avsto.

— Norge beklager sterkt at utkastet til resolusjon om klima og sikkerhet ikke ble vedtatt, sa Norges FN-ambassadør, Mona Juul. Vi står fast på at de negative effektene av klimaendringer har betydning for konflikt og fred - og derfor også bør ha betydning for Sikkerhetsrådet. Klimaendringer er ikke et framtidsproblem. Det er her, og nå, og det påvirker alle regioner i verden.

Mange eksperter mener, derimot, at det er usannsynlig at vi vil se FNs sikkerhetsråd spille en stor rolle i klimapolitikkutformingen før et flertall av FNs medlemsland er villige til å gi fra seg sin kontroll over spørsmålet om klimaendringer.

Støtte for Rådshandling på klima øker

I 2011, ba den daværende Sikkerhetsrådspresidenten FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, om å gi kontekstuell informasjon om klimaendringer til Rådet. Klimaendringer som et sikkerhetsspørsmål ser også ut til å vinne innpass blant det bredere FN-medlemskapet. Rådets utkast til resolusjon i fjor ble støttet av hele 113 medlemsland.

Selv om Kina har uttrykt forbehold mot inklusjonen av klima – med hensyn til Rådets rolle – inkluderte den kina-initierte presidenterklæringen som ble vedtatt av Rådet 31. august, klimaendringer. Kina jobbet tett med de afrikanske medlemmene av rådet (Gabon, Ghana og Kenya) om teksten, som er et godt tegn.

Norge vil ha handling

Norge har valgt ut fire saker de prioriterer i FNs sikkerhetsråd: Beskyttelse av sivile i konflikt og katastrofer, inkludering av kvinner, fredsdiplomati, og klimaendringer.

En større forståelse og enighet om sammenhengen mellom klimaendringer, sårbarhet og konflikt har vært Norges ambisjon i Rådet. Sammen med Kenya, har Norge vært ledet Sikkerhetsrådets uformelle ekspertgruppe for klima og sikkerhet.

— Sikkerhetsrådet må øke sin innsats for å forstå og motvirke klimaendringers negative konsekvensene så tidlig som mulig. Norge vil jobbe aktivt for å fremme Sikkerhetsrådets innsats på dette området, for eksempel ved å bruke vitenskapelige data systematisk, sa utenriksminister Huitfeldt.

Men denne jobben er langt fra over. Nå blir det spennende å se til hvilken grad Norge som «brobygger» klarer å overtale land som Russland og India, som ikke deler denne tilnærmingen, at klimahandling ikke er noe pålagt av «vestlige land».

Dette blir også særlig viktig skal COP27 lykkes.