Av Iselin Danbolt
Publisert: 15. desember 2023
Da var FNs klimatoppmøte over for denne gang. COP28 hadde ambisiøse mål om å redusere de globale utslippene og få fart på energiomstillingen i verden.
De siste ukene har representanter fra nesten 200 land – nesten 100 000 mennesker (en ny rekord) – vært på COP28 i Dubai for å finne løsninger for (blant annet) økende temperaturer, bedre klimatilpasning, mer matsikkerhet, mindre avskoging og omsider rettferdighet – særlig for de landene, samfunnene og individene som er mest utsatt av klimaendringer. Mange hadde håpet at «startskuddet» som kom allerede på møtets første dag – da et tap og skadefond for land særlig utsatt for klimaendringer ble kunngjort – ville sette tonen for et handlingssentrert klimatoppmøte.
FN-sjefen var klar i sin (åpnings)tale, og advarte om at «menneskehetens skjebne henger i en tynn tråd», da han oppfordret verdens ledere til å handle nå for å få slutt på klimakatastrofen.
— Dette er en sykdom bare dere, globale ledere, kan kurere, sa Guterres.
FN-sjefen ba beslutningstakere om å avslutte vår avhengighet av fossilt brensel og oppfylle det lenge etterlengtede løftet om klimarettferdighet, ifølge UN News.
Etter at intense forhandlinger og runder i tenkeboksen presset COP28 til overtid, godkjente klimaforhandlere i Dubai onsdag et veikart for å «bevege seg bort fra fossilt brensel». Dette var den første gangen at en FN-klimakonferanse «turte» å ta tak i dette, men avtalen gikk ikke så langt at den oppfordret til en total «utfasing» av olje, kull og gass, til tross for langvarige oppfordringer.
Da møteklubben ble hamret i benken i Dubai, strømmet rosen inn – men vil dette virkelig ha en innvirkning på klimaendringene? Selv om mange – særlig små øystater – følte at avslutningen var et antiklimaks, kan man ikke se bort fra høydepunktene. Her gir vi deg fire gjennombrudd.
1. Blir tap og skade endelig tatt seriøst?
Verdens land ble enige allerede på møtets første dag, 30. november, om hvordan et fond for å kompensere sårbare land som prøver å håndtere tap og skader forårsaket av klimaendringer skal iverksettes. Dette kan på mange måter bli sett som en stor suksess.
— Dagens nyheter om tap og skade gir denne FNs klimakonferanse en «løpende start», sa FNs klimasjef Simon Stiell under en pressekonferanse der kunngjøringen ble gjort. Alle regjeringer og forhandlere må bruke dette til å levere ambisiøse resultater her i Dubai, oppfordret han.
Dette fondet har vært et langvarig krav fra land i det globale sør som finner seg i frontlinjen av klimaendringer for å hjelpe med de enorme kostnadene for ødeleggelsene forårsaket av stadig økende ekstremvær som tørke, flom og stigende hav. Kunngjøringen kom i kjølvannet av støtten til behovet for å opprette et slikt fond i fjor, under COP27 i Sharm el-Sheikh, Egypt, etter flere år med intense forhandlinger.
— Norge ønsker velkommen og støtter sterkt vedtaket fra i dag om tap- og skadefinansieringsordninger og det nye fondet, understreket seniorklimarådgiver Georg Børsting i sitt innlegg. Denne beslutningen legger en klar vei mot å styrke finansieringsordningene, også gjennom fondet, la han til, og ba om mer klarhet rundt hvordan fondet vil styres. Verdensbanken får ansvar for å forvalte fondet og vil ha et eget styre og et dedikert sekretariat. Styret vil bli sammensatt av 26 representanter fra industriland og utviklingsland, og vil etter planen starte jobben med å operasjonalisere fondet tidlig neste år.
Mange land har allerede kunngjort støtte. Sultan al-Jaber, presidenten for COP28, sa at landet hans, De forente arabiske emirater, vil forplikte 100 millioner dollar til fondet. Tyskland skal også ha lovet et bidrag på 100 millioner dollar, mens Norge bidrar med 270 millioner kroner til det nye klimafondet.
— Det siste året har vi blant annet sett voldsomme flommer og skogbranner mange steder i verden, konsekvensene av klimaendringene ser vi her og nå, sa statsminister Støre i sitt innlegg.
— Det er svært positivt at vi har fått enighet om utformingen av det nye fondet. Tap og skade på grunn av klimaendringer er dessverre en utfordring som bare vil bli større fremover. Jeg er glad for at vi fra norsk side kan bidra med tidlig finansiering, la han til. Midlene til fondet må godkjennes av Stortinget.
USA, Storbritannia og Japan har også annonsert bidrag til fondet. Imidlertid har fondet kun samlet inn 429 millioner dollar, godt under skadene i land i sør som er estimert til 400 milliarder dollar årlig, uten en forpliktelse om å øke finansieringsnivået.
2. Et gjennombrudd for matsikkerhet
For første gang siden klimaforhandlingene startet, sto mat på programmet i et klimatoppmøte. Under ett av møtene fortalte erfarne klimaforhandlere hvordan de ble forsøkt presset ut for over ti år siden fordi de mente mat hørte hjemme på klimaagendaen og at det ble organisert kampanjer mot at mat skulle diskuteres.
— Mat, og måten vi produserer og distribuerer den på, er både en del av problemet og en del av løsningen på klimautfordringene våre, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Derfor er jeg glad for at en erklæring om mat og matsystemer ble lagt frem i Dubai, og dette er det dokumentet som har fått flest signaturer.
Hele 153 land har skrevet under. Et stort gjennombrudd, mener hun.
Norge, sammen med Brasil og Sierra Leone, skal lede en ny allianse for matsystemer som skal sette intensjonene i erklæringen ut i livet. At så mange land sluttet seg til er viktig fordi løsningene må være nasjonale. Norge vil også bruke alliansen til å løfte frem mat fra havet som både er sunt og har mindre utslipp.
3. (Litt) mer støtte til klimatilpasning
Selv om de menneskeskapte klimautslippene skulle bli betydelig kuttet de nærmeste tiårene, tar det tid før oppvarmingen snur. Derfor er det nødvendig å forberede seg på klimaendringer som blir verre og verre.
En fersk FN-rapport viser at manglende planlegging og klimatilpasningsinvesteringer har massive konsekvenser, spesielt for de mest sårbare, og gjør verden mer utsatt.
Den globale gjennomgangen var et hovedtema for COP28 og ga et bilde på hvordan verden ligger an til å nå målene i Parisavtalen, inkludert klimatilpasning. Beslutningene fra COP28 uttrykker bekymring for at finansieringen av klimatilpasning ikke øker i takt med behovene.
Norge har nå lovet å tredoble sin støtte til klimatilpasning innen 2026 og lanserte en rekke avtaler som skal hjelpe dem som allerede står med begge bena i klimakrisen og hvor klimatilpasning er et spørsmål om liv og død på COP28.
Norge lanserte en stor pakke på 500 millioner kroner til klimatilpasning inkludert vær- og klimavarslingssystemer og klimaforsikringsordninger. Et bidrag på 100 millioner kroner til de minst utviklede landene hvor tilpasningen haster mest ble også annonsert. I tillegg investerer Norge 350 millioner i ‘usynlige resultater’ gjennom Verdens matvareprogram (WFP) og deres arbeid for å bedre kriseforebygging. I tillegg til nevnte avtaler, annonserte Norge et bidrag på en milliard kroner til en ny 5-års periode for EAF Nansenprogrammet (2024–2028). Nansen programmet bistår utviklingsland med å utvikle en bærekraftig og ansvarlig fiskeriforvaltning. Innhenting av data om marine ressurser og miljøet med forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen inngår som en sentral del av programmet.
Men er dette nok? Trolig ikke.
Ifølge Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) klimarapport for Afrika, er kontinentet ett av de mest berørte av klimaendringer. Afrika mottok imidlertid bare 20 prosent av globale tilpasningsfinansieringsstrømmer (13 milliarder dollar) per år i 2021-2022. I motsetning til dette mottok Asia og Stillehavsregionen omtrent 45 prosent av den globale tilpasningsfinansieringsstrømmen. Basert på investeringsbehov presentert i de nasjonale bestemte bidrag (NDCs) utarbeidet av afrikanske land, er det anslått at regionen trenger rundt 53 milliarder dollar per år mellom 2020 og 2035, ifølge Brookings Institute. Nærmere 80 prosent av tilpasningsfinansieringen i Afrika kommer fra lån eller offentlige budsjetter. Gitt den utfordrende gjeldssituasjonen for mange land, er mobilisering av flere tilskudd til tilpasning mer presserende enn noen gang.
4. Begynnelsen av slutten for fossilt brensel, slutten av begynnelsen for ren energi?
Det er lett å være skeptisk i møte med COP-avtaler og erklæringer. Det sies at hele 97 000 mennesker tok turen til Dubai for COP28. Av disse var 2 456 lobbyister for fossilt brensel – det vil si flere enn nesten alle individuelle landsdelegasjoner.
Alle land i verden ble til slutt (i møtets 13. time vel å merke) enige om å omstille energisystemene fra fossil til fornybar energi. Dette representerer en milepæl i utviklingen av globale normer.
Som en reaksjon på COP28-utfallet sa FN-sjefen António Guterres at omtalen av fossilt brensel – verdens ledende bidragsyter til klimaendringer – kommer etter mange år der diskusjoner om saken ble blokkert. Han understreket at fossilt brenselsepoken må ende med rettferdighet. Ifølge FN-sjefen er en utfasing uunngåelig siden COP28 endte med en oppfordring om å «gå bort fra» fra fossilt brensel.
— Til de som motsatte seg en klar henvisning til en utfasing av fossilt brensel i COP28-teksten, vil jeg si at en utfasing av fossilt brensel er uunngåelig enten de liker det eller ikke. La oss håpe det ikke kommer for sent, la generalsekretæren til, ifølge UN News.
— Dette er et gjennombrudd, og setter en klar retning for alle land, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som deltok i forhandlingene i Dubai. Vi skal fra den fossile verden og over til den fornybare, understreket han. Dette rapporterer NRK.
Men språket var langt svakere enn mange land ønsket. De forente arabiske emirater hadde inkludert en sterk tekst om ideen om en utfasing av fossilt brensel fra begynnelsen av møtet. I møte med motstand fra mange land, droppet de teksten fra sitt første forsøk på et utkast til en avtale.
Dette første selvsagt til både raseri blant progressive og mange strenge pekefingre mot oljeprodusenter. Man kan, ifølge BBC, ikke (bare) skylde på land som Saudi-Arabia for dette. En nøkkelfaktor for å «myke opp» teksten var holdningen til middelinntektsland som var svært usikre på utfasingen av fossilt brensel. For land som Nigeria, Uganda, Colombia og andre finnes det reelle bekymringer siden de trolig må bruke inntekter fra salg av kull, olje og gass for å sikre at de kunne betale for overgangen til grønnere energi.
Eriksen påpeker at Norge gjerne skulle sett at gjennombruddet var større, men at årets klimaforhandlinger er et godt utgangspunkt for veien videre.
Et lite lysglimt kom med løftet om å tredoble fornybar energikapasitet innen 2030, som er ambisiøst, tidsbestemt, men også gjennomførbart. Det krever mindre enn en dobling av den nylige årlige veksten, fra omtrent 9 prosent i løpet av de siste syv årene til rundt 17 prosent frem mot 2030.
Veien videre
Til syvende og sist, er COP28-erklæringen ikke-bindende. Ingenting som skjedde i forhandlingsrommene i Dubai endrer situasjonen på bakken i de nesten 200 landene som sendte representanter.
Når det er sagt, kan man skjønne at representanter fra små øystater – kanskje de mest klimautsatte – ble sinte da COP28-avtalen ble ferdigstilt og kunngjort da de ikke var i rommet.. De ser mangelen på større kortsiktige utslippskutt som den viktigste svakheten som truer deres livsstil, men også deres hele eksistens.
— Vi føler med dere, vi ser dere.
— Og vi ser at denne teksten kanskje ikke er nok for dere, eller deres barn, sa den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock, da hun understreket at avtalen i Dubai bare er et utgangspunkt.
Og det er jo det viktigste å ta med seg videre. Politikk og penger er det som betyr noe – hva disse lederne gjør når de går hjem.
De velstående landene, de som er ansvarlig for verdens største klimagautslipp, må vedta politikk for å redusere etterspørselen etter fossilt brensel og oppmuntre til bruk av alternativer. De må også jobbe for å øke kapitalflyten slik at mellom- og lavinntektsland kan gjøre det samme, samtidig som de tilbyr moderne energitjenester til de som ikke har tilgang i dag.
I tillegg har de laveste inntektslandene knapt bidratt til klimaendringene vi ser i dag, men har ikke råd til byrden med å håndtere vår skiftende verden. Det betyr at iverksettelsen av tap- og skadefondet for å hjelpe disse landene er et nøkkelresultat av COP28.
Veien videre? En håndhevbar klimapolitikk vedtatt av regjeringer er (trolig) det eneste som vil bestemme hvordan global fremgang mot å redusere utslipp vil se ut i praksis.
Lær mer
FN-sambandets guide til klimatoppmøtet