Den internasjonale arbeidskonferansen (International Labour Conference, eller ILC) arrangeres hvert år av FN-organisasjonen for alt som har med arbeidslivet å gjøre, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Dette forumet samler nesten 5 000 representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere fra 187 land i en felles plattform, som fører til at viktige beslutninger tas rundt både sosiale- og arbeidsrelaterte spørsmål.

I år (også) står arbeidsmarkeder og den globale økonomien overfor en rekke utfordringer. Så, streik og uenighet her i landet eller ei, trepartssamarbeidet vil få seg en sårt trengt global «løft» i ukene som kommer.

Her er syv ting under årets sesjon (den 112.) – som varer fra 3. til 14. juni – du ikke bør gå glipp av.

1. Et interessant bakteppe – for Norge

Den norske trepartssamarbeidsmodellen er ofte brukt som et «skinnende eksempel» og en god praksis i en ILO-sammenheng. I de fleste land i verden samarbeider ikke regjeringer, arbeidsgivere og fagforeninger like tett som her til lands. Men, akkurat i år, ser man (kanskje, kanskje ikke) noen «riper i lakken» fordi enn så lenge er rundt 3 500 medlemmer av Akademikerne og Unio, også mange som jobber for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), tatt ut i steik.

Selv om kanskje litt ubeleilig fra et planleggingsperspektiv, stiller Norge stiller med en sterk delegasjon i år, med over 30 representanter fra regjeringen, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Delegasjonen ledes av statssekretær i AID, Per Olav Skurdal Hopsø, som skal holde det norske innlegget i år.

Mange i den norske ILC-delegasjonen skal dekke de syv forskjellige komiteene, og FN-sambandet er på plass i Genève, for å gi deg det siste fra konferansen, men også fra bak i kulissene. Følg med!

2. Beskyttelse mot biologiske farer: På jakt etter en ny arbeidsstandard

Selv om mange synes at ILO kanskje har litt vel mange konvensjoner (over 190), og rekommandasjoner (over 200) for å styre alt som har med arbeidslivet å gjøre, finnes det fortsatt gap.

— ILO har vært oppmerksomme og lyttet til kritikken, og vi har satt ned en arbeidsgruppe som ser på hvilke standarder som må oppdateres, og hva som må «pakkes sammen», sa ILO-sjefen i en podkast om årets konferanse. Denne gruppen har også sett gap, og biologiske farer har blitt identifisert som et slikt gap, la Gilbert F. Houngbo til.

Biologisk helsefare er et viktig aspekt i arbeidsmiljøet, og det er viktig å beskytte arbeidstakere mot mulige farer fra mikroorganismer og stoffer som kan forårsake helseskade. Dette så vi særlig under Covid-19. Over den neste to årene skal representanter fra alle ILOs medlemsland diskutere og bli enige om en ny arbeidsstandard. I år er den første diskusjonen og den siste delen neste år. Det viktigste er å bli enige om identifiserte hull, og sette på plass et instrument svarer på behov og tetter gap.

Her kan du lære mer om biologiske farer og hva «CN-komiteen» (som begynner arbeidet sitt allerede på mandag) skal gjøre: Standard-Setting Committee on Biological Hazards (112th Session) | 

3. Grunnleggende prinsipper og arbeidsrettigheter: Må «mållinjen» flyttes?

Et av de spørsmålene som ligger til grunn for sosial rettferdighet er de grunnleggende prinsippene og arbeiderrettighetene, som er knyttet til ILO-erklæringen fra 1998. Dette innebærer fem tematiske områder: Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid, forbud mot diskriminering i arbeidslivet og retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø (lagt til i 2022).

I år skal disse viktige prinsippene og rettighetene under «lupen», som hvert år, og dette blir en viktig diskusjon, ikke minst fordi mange lurer på hvordan ILO kan sikre at disse grunnleggende prinsippene og rettighetene er oppdaterte i en arbeidsverden i konstantendring, med fjernarbeid og digitale plattformer, økende demografi, kunstig intelligens og klimaendringer som bakteppe.

— Vi befinner oss i en verden i dag der alt beveger seg i et veldig, veldig raskt tempo, sa ILO-sjefen, og alt dette gjør at vi i ILO må sørge for at vi også er oppdatert. Det er derfor vi har denne faste diskusjonen, la han til.

I år skal komiteen utveksle erfaringer, å føre dialog, debattere, være enige og uenige, slik at vi virkelig kan komme frem til en vei fremover på de nye utfordringene vi står overfor.

— Vi forventer en veldig, veldig stor diskusjon, og tror at for oss i ILO vil arbeidet også gi oss noen retningslinjer – særlig i en tid hvor vi arbeider med vår strategiske plan for de neste fire årene, la ILO-sjefen til.

Her kan du lære mer om de grunnleggende prinsippene og arbeidsrettighetene og hva «CDR-komiteen» (som begynner arbeidet sitt allerede på mandag) skal gjøre: Recurrent Discussion Committee on Fundamental Principles and Rights at Work (112th Session) |

4. Anstendig arbeid i omsorgsøkonomien: Hvordan prioriterer vi fremover?

Som mange har skjønt er det nødvendig med bedre beskyttelse av arbeidstakere i omsorgsøkonomien, som hovedsakelig er drevet at kvinner og migranter (dvs. de som får minst lønn, de verste arbeidskontraktene, og ofte lite annerkjennelse).

Omsorgsøkonomien er stor, og omfatter for eksempel barnehage, eldreomsorg, utdanning, helsetjenester og personlige, sosiale og tjenester i hjemmet som tilbys i både betalte og ubetalte former og innenfor formelle og uformelle sektorer. I år skal en komité ta for seg veien videre for å sikre bedre, anstendige arbeidsvilkår for dem som jobber i omsorgssektoren, særlig fordi vi kommer til å trenge mer og mer (og ikke mindre) av disse tjenestene fremover.

— Selv om det finnes mange problemer, finnes det også store muligheter rundt hele omsorgsøkonomien, sa ILOs generaldirektør. Vi snakker om de som jobber i andres hjem, vi snakker om kjønn, eller mest kvinner, vi snakker om lønnsforskjeller, vi snakker om migrasjon, vi snakker om en aldrende befolkning og sirkulær arbeidsmigrasjon, la han til.

Desto flere vi er, og jo lenger vi lever, og med mer og mer heftig klimaendring, kommer flere til å trenge denne delen av økonomien, som dekker en rekke både sosiale og økonomiske dimensjoner.

Her kan du lære mer om den generelle diskusjonen rundt omsorgsøkonomien og hva «CDG-komiteen»  (som begynner arbeidet sitt allerede på mandag) skal gjøre: General Discussion Committee on Decent Work and the Care Economy (112th Session) |

5. Diskusjon om arbeidslivskrisen i Palestina (torsdag 6. juni)

Det som skjer for tiden i Gaza er på alle mulige måter en katastrofe på et nivå uten sidestykke. Og arbeidsmarkedet ligger, som alt annet, i grus.

ILO-sjefen har lagt frem en rapport om situasjonen for arbeidere i Palestina som skal diskuteres på torsdag 6. juni.

— Vi står overfor en forferdelig, forferdelig, situasjon i Gaza akkurat nå, sa ILO-sjefen. Vi vet at alt dette «startet» den 7. oktober med Hamas sitt angrep mot Israel, men i dag snakker vi om at mer enn 35 000 mennesker har mistet livet. Arbeidslivet er åpenbart berørt, la han til.

Rapporten viser at arbeidsledigheten i Gaza har doblet seg – fra 25 prosent før 7. oktober, som allerede er enormt – til en arbeidsledighet på 45-46 prosent.

— Nå snakker vi om en arbeidsledighet for nesten én av to personer, og det er uutholdelig, understreket Houngbo.

På sin 350. sesjon (mars 2024) anbefalte ILOs styre at ILO-sjefens rapport burde diskuteres i et eget «ekstraordinært» møte. Sist gang konferansen holdt et ekstraordinært møte om samme tema var på sin 91. sesjon (i 2003). Formålet med dette møtet vil være å gi spesifikk veiledning ILO og generaldirektøren om hvilke tiltak som bør iverksettes for å følge opp funnene i rapporten.

Her kan du lese rapporten: Report for the 112th session of the ILC (June 2024): The situation of workers of the occupied Arab territories | og du her kan følge med på diskusjonen direkte: ILO Live - Special sitting on the situation of workers of the occupied Arab territories 

6. Dialog om Verdens toppmøte for sosial utvikling i 2025 (fredag 7. juni)

I forbindelse med forberedelsene til det andre verdenstoppmøtet for sosial utvikling, som vil finne sted i 2025, skal ILO arrangere en høynivådialog med de som leder toppmøte-prosessen: Belgias ambassadør Kridelka og Marokkos ambassadør Hilale.

Møtet åpnes av konferansens president og inkluderer en uttalelse fra ILOs generaldirektør, etterfulgt av en uttalelse fra en representant for arbeidstaker- og arbeidsgivergruppen. Delegatene vil bli invitert til å ta ordet og delta i en dialog med de to fasilitatorene.

Her kan du følge med direkte og lære mer: ILO Live - Strategic Dialogue with Co-Facilitators of the World Social Summit

7. Det første forumet til koalisjonen for sosial rettferdighet (torsdag 13. juni)

I fjor bestemte ILOs styre offisielt å opprette en global koalisjon for sosial rettferdighet, som også er ILO-sjefens «hjertebarn» siden han tok over som ILOs generaldirektør i oktober 2022. Denne koalisjonen, selv om partene her i Norge har vist (altfor?) lite interesse, har skutt i været på bare noen få måneder. Og i dag har over 275 samarbeidspartnere sluttet seg til. På torsdag 13. juni skal hele konferansen rette kikkerten mot Den globale koalisjonen i et heldags åpningsforum.

— Jeg har vært svært ydmyk over responsen fra først og fremst våre trepartssamarbeidspartnere, men også fra de ikke-tradisjonelle ILO-medlemmene, sa ILO-sjefen. Nå snakker vi om mer enn 60 medlemsstater som offisielt har bekreftet sin deltakelse og sitt samarbeid med koalisjonen og vi forventer at flere medlemsstater vil komme slutte seg til koalisjonen under konferansen.

På toppen av dette og arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene, globalt, har rundt 15 FN-organisasjoner, regionale finansinstitusjoner, internasjonale NGOer, store aktører og forskningsverdenen sluttet seg til.

Forumet har til sammen 5 deler: En åpningssesjon, en sesjon om å bygge opp samfunnets motstandskraft, en diskusjon rundt å sikre en bedre sammenheng mellom økonomisk- og sosialpolitikk, en dialog om sosial dialog for felles velstand, og en avslutning.

— Når vi snakker om sosial rettferdighet, står hele verden på spill, og det forstår folk virkelig, sa Houngbo. Vi snakker selvfølgelig også om at arbeid ikke er en vare. Jeg tror at begynnelsen på sosial rettferdighet er å ha et verdig arbeid, en verdig jobb, en anstendig jobb. Det betyr også at lik tilgang, lik tilgang til utdanning, lik tilgang til helse, og lik tilgang til økonomiske muligheter, og så videre, la han til.

Han mener derfor at det er akkurat derfor så mange som ikke er tradisjonelle arbeidslivsaktører har vist så stor interesse.

Her kan du følge med direkte og lære mer: ILO Live - Inaugural Forum of the Global Coalition for Social Justice

Finn ut mer

Her får du daglige oppdateringer fra ILO-konferansen

Her er ILO-konferansens nettside

Her kan du høre hva ILO-sjefen gleder seg til og forventer under konferansen

Her forklarer FN-sambandet hvorfor Den internasjonale arbeidskonferansen er så viktig

Her kan du lære mer om arbeidsliv og ILOs arbeid