Arbeidsliv

Vi hører ofte om tekstilarbeidere som får svært lav lønn, bygningsarbeidere som jobber under farlige forhold, og barn som må arbeide i stedet for å gå på skole. 

Dette er eksempler på hvorfor vi trenger regler som beskytter mennesker i arbeidslivet.

FN lager internasjonale spilleregler for arbeidslivet

Arbeidslivet er tett knyttet til menneskerettigheter, helse, likestilling og bærekraftig utvikling. Det handler blant annet om å bekjempe diskriminering, sikre trygge arbeidsplasser og gi mennesker økonomisk trygghet gjennom ordninger som trygd og pensjon.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet. Her samarbeider representanter for myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere om å lage internasjonale regler for arbeidslivet. Dette kalles trepartssamarbeid.

Hvilke regler finnes?

ILOs internasjonale avtaler om arbeidslivet kalles konvensjoner. Ti av dem er kjernekonvensjoner som beskytter grunnleggende rettigheter i arbeidslivet.

Konvensjonene kan deles inn i fem viktige områder:

1. Organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger
2. Forbud mot barnearbeid
3. Forbud mot tvangsarbeid
4. Forbud mot diskriminering i arbeidslivet
5. Retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø.

Alle ILOs medlemsland skal respektere og fremme disse rettighetene, uavhengig av om de har ratifisert de aktuelle konvensjonene.

ILO har også vedtatt en rekke andre konvensjoner om arbeidslivet.

Organisasjonsfrihet

Organisasjonsfrihet betyr at arbeidstakere har rett til å danne og melde seg inn i fagforeninger. Arbeidsgivere har også rett til å organisere seg.

Fagforeninger forhandler med arbeidsgivere om lønn, arbeidstid og andre arbeidsvilkår på vegne av medlemmene sine. Dette kalles kollektive forhandlinger.

Når arbeidstakere forhandler sammen, står de sterkere enn om hver enkelt må forhandle alene. Kollektive forhandlinger bidrar til et mer rettferdig og forutsigbart arbeidsliv.

Streik og lockout

Hvis arbeidstakere og arbeidsgivere ikke blir enige, kan det oppstå en arbeidskonflikt.

Streik betyr at arbeidstakerne stanser arbeidet for å få gjennomslag for kravene sine.

Lockout betyr at arbeidsgiveren stenger arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen.

Både streik og lockout er virkemidler i arbeidskonflikter. I Norge finnes det egne regler for når og hvordan de kan brukes.

Hvor er retten til organisasjonsfrihet nedfelt?

• ILOs kjernekonvensjon nr. 87 om organisasjonsfrihet
• ILOs kjernekonvensjon nr. 98 om organisasjonsretten og retten til kollektive forhandlinger
• Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 20 og 23
• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 22.

Organisasjonsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Den er også viktig for å sikre andre rettigheter i arbeidslivet.

I 2026 tok Den internasjonale domstolen (ICJ) stilling til et viktig spørsmål: Er streikeretten beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 om organisasjonsfrihet?

Det står nemlig ikke i ILO-konvensjon nr. 87, men har lenge blitt tolket som en del av organisasjonsfriheten. Men Domstolen slo fast at streikeretten er beskyttet av konvensjonen, og at streik er et viktig virkemiddel for arbeidstakere.

Barnearbeid

Barnearbeid er arbeid som skader barns helse eller utvikling, eller hindrer dem i å gå på skole. Ikke alt arbeid som barn utfører, regnes som barnearbeid.

I Norge kan barn over 13 år ha enkelte lette jobber, så lenge arbeidet ikke går ut over helsen eller skolegangen.

Ingen foreldre har lyst til å sende sine barn ut i arbeid. Men mange familier er avhengige av at barna bidrar til inntekten. Det betyr at fattigdom er den største årsaken til at altfor mange barn fortsatt må jobbe. Samtidig kan barnearbeid føre til mer fattigdom fordi barn mister muligheten til utdanning og bedre betalte jobber senere i livet.

Ifølge ILO og UNICEF var rundt 138 millioner barn i barnearbeid i 2024. Av disse hadde 54 millioner farlig arbeid. Selv om antallet har gått ned siden 2020, er barnearbeid fortsatt et stort problem.

For å bekjempe barnearbeid må flere barn få tilgang til gratis utdanning. Samtidig trenger foreldrene anstendig arbeid, inntekter de kan leve av og sosial beskyttelse. Da blir ikke familiene like avhengige av at barna arbeider.

Hvor er forbudet mot barnearbeid nedfelt?

• ILOs kjernekonvensjon nr. 138 om minstealder for arbeid
• ILOs kjernekonvensjon nr. 182 om de verste formene for barnearbeid
• FNs barnekonvensjon, artikkel 32.

FNs bærekraftsmål 8.7 hadde som mål å avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025. Målet ble ikke nådd.

Tvangsarbeid

Tvangsarbeid betyr at mennesker blir tvunget til å arbeide mot sin vilje, for eksempel gjennom vold, trusler eller andre former for tvang. Det er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og en form for moderne slaveri.

Tvangsarbeid forekommer i mange deler av verden og i ulike bransjer, blant annet i landbruk, industri, bygg og anlegg og arbeid i private hjem.

Menneskehandel kan føre til tvangsarbeid. Det skjer når mennesker blir utnyttet gjennom for eksempel trusler, bedrag eller misbruk av en sårbar situasjon.

Ifølge ILO levde 27,6 millioner mennesker i tvangsarbeid i 2021. Av disse var 3,3 millioner barn.

Tvangsarbeid skader ikke bare menneskene som blir utnyttet. Det skaper også urettferdig konkurranse fordi bedrifter som utnytter arbeidere, kan få lavere kostnader enn bedrifter som følger reglene.

Tvangsekteskap regnes også som en form for moderne slaveri. I 2021 levde anslagsvis 22 millioner mennesker i tvangsekteskap, og to tredjedeler av disse var jenter og kvinner, ifølge ILO, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og Walk Free-stiftelsen.

Hvor er forbudet mot tvangsarbeid nedfelt?

• ILOs kjernekonvensjon nr. 29 om tvangsarbeid
• ILOs kjernekonvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid
• Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 4.

FNs bærekraftsmål 8.7 handler blant annet om å avskaffe tvangsarbeid, moderne slaveri og menneskehandel.

Likestilling og diskriminering

Alle har rett til like muligheter og rettferdig behandling i arbeidslivet. Likevel blir millioner av mennesker diskriminert på grunn av blant annet kjønn, rase, etnisitet, religion, seksuell orientering eller sosial bakgrunn.

Diskriminering mot kvinner på jobb er mest utbredt og systematisk. De tjener ofte mindre enn menn, er overrepresentert i lavtlønnede yrker og har sjeldnere lederstillinger. Kvinner har også oftere hovedansvaret for barn og annet ulønnet omsorgsarbeid.

Mange kvinner arbeider i den uformelle økonomien, der arbeidstakere ofte mangler arbeidskontrakter, sosial beskyttelse og andre rettigheter. Migrantkvinner kan være særlig utsatt for utnyttelse og diskriminering.

Diskriminering forsterker fattigdom

Når kvinner ikke får de samme mulighetene som menn i arbeidslivet, får det konsekvenser for både den enkelte og samfunnet.

Likestilling gir flere mennesker mulighet til å forsørge seg selv. Det bidrar også til økt verdiskaping og økonomisk utvikling.

Derfor arbeider ILO for lik lønn for arbeid av lik verdi, bedre beskyttelse mot diskriminering og ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid og familieliv.

Hvor er forbudet mot diskriminering nedfelt?

• ILOs kjernekonvensjon nr. 100 om lik lønn for arbeid av lik verdi
  
• ILOs kjernekonvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke.
  

Andre viktige konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet er ILOs konvensjon nr. 156 om arbeidstakere med familieforpliktelser og konvensjon nr. 183 om vern av mødre i arbeidslivet. ILOs konvensjon nr. 190 fra 2019 er også viktig. Den slår fast at alle har rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering.

FNs bærekraftsmål 5 om likestilling er tett knyttet til bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid for alle: man kan ikke oppnå det ene målet uten det andre.

• Temaside om kvinner og likestilling

Trygge og sunne arbeidsmiljøer

Alle har rett til et trygt og sunt arbeidsmiljø. Likevel blir millioner av mennesker skadet eller syke på grunn av arbeidet sitt.

Ifølge ILO døde rundt 2,93 millioner mennesker av arbeidsrelaterte sykdommer og skader i 2019. De fleste dødsfallene skyldtes sykdommer knyttet til arbeidet. 395 millioner arbeidstakere pådrar seg en ikke-dødelig arbeidsulykke hvert år.

Klimaendringene skaper også nye utfordringer for arbeidsmiljøet. Ifølge ILO blir over 2,4 milliarder arbeidstakere utsatt for ekstrem varme på jobb hvert år.

Arbeidsulykker og sykdommer får store konsekvenser for arbeidstakere, familier, bedrifter og samfunnet.

I 2022 ble retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø anerkjent som en av ILOs grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Det betyr at alle ILOs medlemsland skal respektere og fremme denne retten, uavhengig av om de har ratifisert de aktuelle konvensjonene.

Hvor er retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø nedfelt?

• ILOs kjernekonvensjon nr. 155 om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet
• ILOs kjernekonvensjon nr. 187 om et rammeverk for å fremme sikkerhet og helse i arbeidslivet
• FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 7
• Verdenserklæringen for menneskerettigheter, artikkel 23.

ILOs konvensjon nr. 191 fra 2023 er også viktig. Den oppdaterer flere ILO-konvensjoner for å understreke at et trygt og sunt arbeidsmiljø er en grunnleggende rettighet i arbeidslivet. I 2025 vedtok ILO-konvensjon nr. 192, som skal beskytte arbeidstakere mot biologiske farer på arbeidsplassen, som virus, bakterier og andre smittestoffer.

FNs bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid for alle

FNs bærekraftsmål 8 handler om å fremme bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Anstendig arbeid betyr blant annet at mennesker skal ha:

• en rettferdig inntekt
• trygge arbeidsforhold
• sosial beskyttelse
• mulighet til å organisere seg og påvirke arbeidsforholdene sine
• like muligheter og rettigheter i arbeidslivet.

ILO mener at anstendig arbeid er avgjørende for å bekjempe fattigdom og minske ulikhet.

Undervisning

• Ulike aktiviteter og oppgaver som handler om arbeidsliv