Av Iselin Danbolt
Publisert: 15. november 2023
Flere har vel kanskje reagert på den kraftige opptrappingen av hatytringer, på nettet og i «virkeligheten», i kjølvannet av Israel-Hamas-konflikten som brøt ut tidlig i oktober.
Selv om å vise toleranse i disse dager kan føles som lettere sagt enn gjort – også i lys av katastrofenivået av lidelse – har spenninger rundt konflikten også ført til langt mer antisemittisme og islamofobi rundt om i verden, også her i landet.
— Konsekvensen av denne krisen har vært dramatisk – på regionalt og globalt nivå, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk i en pressemelding tidligere denne måneden. Dette hatet har sendt sjokkbølger over alle regioner, og «umenneskeliggjort» både palestinere og jøder. Vi har vært vitne til en kraftig økning i hatefulle ytringer, vold og diskriminering, utdyping av sosiale brudd og polarisering, sammen med fornektelsen av rettighetene om ytringsfrihet og fredelige forsamlinger, la han til.
Mange føler seg utrygge
— Hatefull retorikk og provoserende handlinger må stoppe, advarte FN-sjefen under en pressekonferanse nå i november. Jeg er dypt bekymret over økningen i antisemittisme og anti-muslimsk bigotteri. Jødiske og muslimske samfunn i mange deler av verden er i høy beredskap, i frykt for deres personlige sikkerhet og sikkerhet, la han til.
Fra Amerika, Asia og Stillehavet til Europa og Afrika har islamofobisk og antisemittisk trakassering, angrep og hatefulle ytringer mangedoblet seg, også når det gjelder protester knyttet til konflikten.
— Jeg har hørt fra både jøder og muslimer at de ikke føler seg trygge, og det gjør meg trist, sa FNs rettighetssjef.
Hjem og religiøse bygninger har blitt vandalisert med truende symboler, sammen med andre bilder og meldinger ment å skremme og fremprovosere hat. Inflammatorisk, giftig og hatefull retorikk har også blitt brukt av politiske ledere.
I slutten av oktober uttrykte FNs rasediskrimineringskomité dyp skuffelse og bekymring over den kraftige økningen i rasistiske hatytringer rettet mot palestinere siden 7. oktober, spesielt på nettet og i sosiale medier, inkludert av høytstående Israelske tjenestemenn, politikere, medlemmer av parlamentet og offentlige personer. De viste til uttalelsen fra 9. oktober av den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant, der han omtalte palestinere som «menneskelige dyr», som komiteen mener kan oppfordre til folkemord. Komiteen ba både Israel og staten Palestina om å fordømme og bekjempe spredningen av provoserende rasistiske hatytringer, også fra politikere og offentlige personer.
Når ord blir til handlinger
— Hatefulle ord har nå blitt ledsaget av «sjofle» handlinger – handlinger uten tvil oppmuntret av det «umenneskelige» og ondskapsfulle språket som finnes ikke bare i gatene våre, men også brukes av politiske ledere, understreket FNs sjef for menneskerettigheter.
Selv om antisemittisme og islamofobi har vært altfor utbredt altfor lenge, også her i landet, har man i Norge sett mer hatkriminalitet de siste ukene. Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, en enhet under Oslo-politiet, har fått 19 tips fra publikum om hatkriminalitet rundt Israel-Palestina-konflikten de siste ukene. Dette rapporterer Dagbladet. — Av disse tipsene er det opprettet tre straffesaker, som alle gjelder hatefulle ytringer mot jøder. Tipsene gjelder ytringer som retter seg både mot muslimer og jøder, men med en klar overvekt knyttet til antisemittisme, sier Renate Myhre Medby, påtaleleder for avsnitt for psykiatri og hatkriminalitet i Oslo-politiet, til Dagbladet. Siden 7. oktober har 12 straffesaker på antisemittisme blitt registrert nasjonalt.
— Strømmen av hatspråk som brukes, også på sosiale medier, er avskyelig, sa Türk. Internasjonal menneskerettighetslov er tydelig på dette. Enhver forkjemper for nasjonalt, rasemessig eller religiøst hat som utgjør oppfordring til diskriminering, fiendtlighet eller vold er forbudt, understreket han.
I november kunngjorde regjeringen at de styrker innsatsen mot antisemittisme, og forlenger og fornyer handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer. — Regjeringen er opptatt av at krigen i Gaza ikke skal øke motsetningene i Norge, og at den spente situasjonen ikke skal redusere tryggheten til verken palestinere i Norge eller jødiske nordmenn, sier regjeringen.
Men, det er også viktig å understreke at det å være uenig, er ikke ulovlig.
— I politiets vurderinger er det generelt viktig å skille mellom ytringer som knytter seg til politiske standpunkt på den ene siden, og ytringer
Beskytt retten til fredelig forsamling og ytringsfrihet
Denne konflikten har ført til dypt polariserende samfunn, som gjør det kanskje viktigere enn noensinne å sikre at rettighetene til fredelig forsamling og ytringsfrihet beskyttes. Her i Europa ser man – i praksis – at konflikten tester noen av våre mest grunnleggende prinsipper.
Siden 7. oktober har hundretusener av mennesker utøvd rettighetene sine i protester over hele kloden knyttet til konflikten som ikke har stått for oppfordring til hat eller vold. Det har blitt holdt marsjer og demonstrasjoner for å støtte både Israel og Palestina. På lørdag 11. november tok mellom tre og fem tusen mennesker til Oslos gater – til støtte til Palestinerne på Gaza. Demonstrasjonen gikk rolig for seg, ifølge NRK.
Dette har ikke vært mulig overalt, derimot. Noen land har innført omfattende restriksjoner, ofte med henvisning til risikoer for nasjonal sikkerhet, inkludert risiko knyttet til oppfordring til hat og glorifisering av terrorisme.
— I noen tilfeller har vi sett teppe- eller ekstremrestriksjoner på forsamlinger, hovedsakelig i sammenheng med pro-palestinske protester, sa Türk.
Amnesty rapporterer at i mange europeiske land har myndighetene ulovlig begrenset retten til å protestere, med tiltak fra de som retter seg mot å forby visse sanger, palestinske flagg og skilt, til å utsette demonstranter for politibrutalitet og arrest. I noen tilfeller har protester blitt totalt forbudt. For eksempel forbød myndighetene i Tyskland det store flertallet av protester for palestinske rettigheter, og Frankrikes regjering måtte bli fortalt av den høyeste administrative domstolen at de ikke kunne innføre et generelt forbud mot alle demonstrasjoner til støtte for palestinere. I Storbritannia var det bekymring for at brev sendt av statsråder forsøkte å påvirke politisjefer, eller ville bli brukt av skoler og høyskoleledere som påskudd for å begrense ytrings- eller foreningsfriheten unødig. Den 14. november ble den britiske innenriksministeren sparket etter uttalelser om Gaza-protester. I Sveits ble demonstrasjoner knyttet til konflikten forbudt i Zürich, og i kantonen Basel-Stadt og i Bern ble det innført forbud mot alle demonstrasjoner.
— Når spenninger og følelser er høye, er det loven som må veilede oss når det gjelder beskyttelse av menneskerettigheter, sa Høykommissæren. Stater må sørge for et trygt rom for deltakelse og debatt. De kan ikke unødvendig begrense deltakelse og debatt eller kritiske kommentarer om konflikten, eller uttrykk for solidaritet med verken israelere eller palestinere, understreket han. Eventuelle begrensninger på rettigheter må være i samsvar med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
«Varme hjerter, kalde hoder»
Vi har alle blitt dypt rystet over nylige hendelser i Israel og Gaza. Denne siste konflikten markerer starten på et kapittel som sannsynligvis vil påvirke millioner av liv, både i Midtøsten, men også lenger unna – i årene som kommer.
«Kalde hoder» og diplomatisk innsats må seire, ifølge FN-sjefen. Han mener at selv om bildene av lidelse både er hjerteskjærende og sjeleknusende, må vi nå ta grep og sikre en stans i hat, antisemittisme og islamofobi og provoserende handlinger.
— Vi må finne en måte å beholde vår felles menneskelighet, understreker han.
Vi har ikke noe valg.
Om Toleransedagen
Den internasjonale toleransedagen markeres hvert år 16. november. Toleranse er grunnsteinen i et fredelig samfunn. Alle mennesker er forskjellige, og toleranse handler om å respektere hverandre på tross av de ulikheter man har. Toleranse skaper felles forståelse og respekt. Når man forstår hverandre finner man ut at man kanskje ikke er så ulike som man først trodde.
Den internasjonale toleransedagen ble feiret for første gang i 1996 for å minne verden på viktigheten av UNESCOs prinsipperklæring om toleranse som la grunnlaget for en mer tolerant verden.. Siden den gang har dagen blitt markert hvert år for å bidra til å spre toleranse og øke bevisstheten om enhver intoleranse som fortsatt kan være utbredt i verden i dag.
Lær mer
Internasjonal minnedag for ofrene for holocaust