Dette må du vite om FNs klimapanels nye rapport

FNs klimapanel lanserte den 28. februar 2022 andre del av den sjette hovedrapporten. Rapporten er skrevet av flere enn 700 eksperter fra 90 land, og er en gjennomgang av det viktigste kunnskapsgrunnlaget vi har om klima.

Norske forskere som har bidratt i rapporten presenterte innholdet på en pressekonferanse den 28. februar 2022.

Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning

Behovet for klimaomstilling og -handling har aldri vært mer kritisk enn nå, ifølge rapporten som belyser konsekvenser av, og sårbarhet for klimaendringene. Rapporten ser også på hvordan samfunnet må tilpasse seg.

Økt fokus på sosial rettferdighet, gjennomgripende samfunnsendringer og sammenhengen mellom natur og klima, er andre sentrale temaer i rapporten.

Utsatte økosystemer og mennesker

Klimapanelet sier at klimaendringene har ulike konsekvenser for økosystemene, avhengig av hvor mye den globale temperaturen øker. Den forventede temperaturøkningen ligger på over 1,5 grader, som tilsvarer en moderat risiko for tap av biologisk mangfold.

Mellom 3 og 14 prosent av artene på land vil sannsynligvis ha høy risiko for å bli utryddet ved denne temperaturøkningen. En ytterligere økning vil ha katastrofale konsekvenser.

Av de marine økosystemene er særlig varmtvannskoraller, som livnærer 25 prosent av havets arter, svært utsatt. Temperaturøkningen skjer raskere ved polområdene, som vil si at økosystemene i Arktis står ovenfor irreversible endringer.

Klimaendringene vil påvirke alle mennesker, men geografiske og økonomiske forskjeller vil medføre at noen er mer utsatt enn andre. Rapporten anslår at om lag 3,5 milliarder mennesker lever i områder som gjør dem svært sårbare, deriblant Sentral-Afrika, Asia og Sør-Amerika. Disse områdene står overfor alvorlige humanitære kriser, og matproduksjon og tilgang til vann er allerede under press.

Hetebølger, kraftige orkaner og stigende havnivå er konsekvenser av klimaendringer som vil ramme fattige land hardest. Derfor har rapporten et økt fokus på at vi er nødt til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller, for å kunne stanse utviklingen vi ser i dag.

Klimapanelet sier i tillegg at klimarisikoen blir stadig mer kompleks og vanskeligere å håndtere, fordi ødeleggende hendelser vil skje samtidig og skape en dominoeffekt.

–De langsiktige konsekvensene styres i stor grad av tiltakene vi tar i nær framtid, sier forsker Halvard Buhaug fra Institutt for fredsforskning.

Hvordan skal vi best tilpasse oss?

Klimapanelet sier at vi har et kortvarig vindu for å sikre en levelig fremtid for alle, og det haster å legge om samfunnsutviklingen. Rapporten fastslår at vi er nødt til å følge en klimarobust utvikling som innebærer å kutte utslipp, tilpasse oss klimaendringene og samtidig fremme bærekraftig utvikling for mennesker og natur.

For å sikre økosystemer og naturmangfoldet globalt må vi bevare omkring 30–50 prosent av verdens landområder, hav og innsjøer, skriver Miljødirektoratet. Derfor er samarbeid mellom befolkningen, myndighetene og privat sektor helt avgjørende, ifølge klimapanelet.

Forskerne sier at verden må styrke det sosiale sikkerhetsnettet, investere i bærekraftig infrastruktur, og bevare biomangfold på land og i havet. For å få til dette må vi jobbe for rettferdighet, sosial likhet, inkludering, mangfold av kunnskap og miljøforvaltning. Inkluderende tiltak innebærer blant annet økt annerkjennelse av urfolk, som kan bidra med kunnskap i lokale områder.

Rapporten viser at en gjennomgripende samfunnsendring på tvers av alle sektorer er helt avgjørende for å redde jordkloden.

–Nesten halvparten av menneskeheten lever i faresonen – nå. Mange økosystemer er på et punkt uten retur – nå. Ukontrollert karbonforurensning tvinger verdens mest sårbare på flukt fra ødeleggelse – nå, sa FNs generalsekretær António Guterres i sin tale på mandag.