Dette skjedde på klimatoppmøtet

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Verdens ledere leverte ikke i New York

Det var knyttet store forventninger til klimatoppmøtet i New York, som ble avholdt mandag denne uken. FNs generalsekretær António Guterres hadde invitert statsledere og næringsliv som planlegger å øke sin innsats til å legge frem konkrete planer og tiltak. Land som ikke har tenkt å jobbe hardere for å nå målet om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grad, fikk ikke taletid på møtet.

Etter at rundt 60 statsledere hadde holdt sine taler, var mange skuffet over resultatet.

Dette møtet skulle være et vendepunkt. Men det vi har sett er en eksepsjonell mangel på forpliktelser fra de største og mest forurensende landene (...)

Harjet Singh Leder, ActionAid

Dette var de tydeligste løftene:

Mer ambisiøse klimamål i 2020

70 land lovte å levere mer ambisiøse nasjonale klimamål til Parisavtalen i 2020. Disse landene står for til sammen 6,8 prosent av verdens klimagassutslipp.

Parisavtalen legger opp til at alle land skal definere sine egne mål for å kutte klimagassutslipp. Disse målene kalles «national determined contributions» (NDC). Hvert femte år skal landene oppdatere målene sine. 2020 er første gang dette skjer, og blir en test på om systemet virker.

Norge er blant landene som lovte å skjerpe målene.

• Her kan du lese hva partiene på Stortinget mener bør være Norges nye klimamål

Mer penger til klimafinansiering

Flere land lovte å gi mer penger til Det grønne klimafondet. Fondet skal være med på å finansiere tiltak for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Sør-Korea, Tyskland og Storbritannia lovte at de vil doble sitt bidrag til Det grønne klimafondet og andre lignende programmer.

Det gjorde også Erna Solberg på vegne av Norge. Imidlertid er dette det samme løftet som Norge ga i 2015, og ikke et nytt tiltak.

Vil ikke investere i karbon-intensive industrier

En sammenslutning av pensjonsfond og forsikringsselskaper som til sammen forvalter 2,3 billioner dollar lovte å stanse alle sine investeringer i karbon-intensive industrier innen 2050. Det er sjelden at private aktører kommer med så sterke forpliktelser.

Skal bli mindre avhengig av kull

30 land, 22 stater og 21 selskaper forpliktet seg til å stanse sin kullavhengiget. Et av disse landene er Tyskland, som er blant verdens største forbruker av brunkull - den mest skitne typen kull.

Bill Gates vil finansiere klimatiltak

Tidligere leder i Microsoft Bill Gates annonserte at Bill and Melinda Gates Foundation, Verdensbanken og flere land vil gi over 7 milliarder kroner for å hjelpe småskalabønder til å tilpasse seg til klimaendringer.

De store utslippslandene ga lite

Landene som står for de største klimagassutslippene, som Kina, USA og India, hadde lite eller ingenting å tilby på klimatoppmøtet.

India lovte å øke satsningen på fornybar energiproduksjon, men ga ingen løfter om mer ambisiøse klimamål, eller å stanse bruken av kull.

Kina sa at de ligger godt an for å nå sine nasjonale klimamål. Dette målet er imidlertid ikke stort nok til at det er realistisk å begrense temperaturstigningen til 2 grader, og Kina ga ingen indikasjoner på at de vil øke sitt ambisjonsnivå.

USA hadde ikke fått taletid på møtet, siden landet har trukket seg fra Parisavtalen. President Donald Trump var til stede en kort periode. I tillegg til at landet har trukket seg fra Parisavtalen har Trump snakket negativt om klimavitenskap, og jobbet for å reversere tiltak som begrenser klimagassutslipp.

Sivilsamfunnet er skuffet over Erna

Sammen med de andre organisasjonene i Forum for Utvikling og Miljø oppfordret FN-sambandet Erna Solberg til å bruke klimatoppmøte til å lansere nye og mer ambisiøse klimamål, og å doble Norges bidrag til Det grønne klimafondet.

Det skjedde ikke. I stedet sa Solberg at Norge vil levere nytt klimamål i 2020, og gjentok et gammelt løfte fra 2015 om tilskudd til klimafondet.

Vi er særlig skuffet over at ikke regjeringen kommer med noen nye klimamål om hjemlige kutt og i tillegg resirkuleres gamle løfter om klimafinansiering som nye. Vi mener ikke dette svarer på den veldig direkte oppfordringen fra FNs generalsekretær.

Ingrid Rostad Rådgiver, Forum for utvikling og miljø

Erna Solberg nevnte at Norge vil levere en lavutslippsstrategi til FN, og trakk frem et nytt studie fra Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring, som peker på mulighetene for å redusere klimagassutslipp med havbaserte tiltak.

Ungdom leverte klagesak til FNs barnekomité

Utenfor møtelokalene leverte 16 unge klimaaktivister, blant annet Greta Thunberg fra Sverige, en formell klage til FNs barnekomité. De anklager Argentina, Brasil, Frankrike, Tyskland og Tyrkia for å ha brutt FNs barnekonvensjon ved å ikke ta ansvar for å redusere sine klimagassutslipp.

I forkant av møtet var verden vitne til noen av de største klima og miljøprotestene gjennom tidene. I over 150 land har unge og eldre fulgt i Greta Thunbergs fortspor og streiket for en stans på klimaendringene.

Greta Thunberg talte under klimatoppmøtet: