Dette skjer i FN i 2023: Ti ting du ikke burde gå glipp av

La oss snakke mer om hirse: FNs internasjonale år

2023 er Det internasjonale hirseåret (#IYM2023 #YearOfMillets). Dette gir oss en mulighet til å øke bevisstheten rundt – og rette politisk oppmerksomhet mot – de ernæringsmessige og helsemessige fordelene ved hirse. Hirse er svært motstandsdyktig og kan dyrkes selv under ugunstige og skiftende klimaforhold. FN-året fremmer bærekraftig produksjon, og fremhever hirsens potensiale for nye bærekraftige markedsmuligheter – for både produsenter og forbrukere. Forslaget om et internasjonalt år for hirse ble fremmet av Indias regjering og godkjent av medlemmer av FAOs styrende organer, og av den 75. sesjonen i FNs generalforsamling. Lær mer her.

Gjennomgang av Norges tid i Sikkerhetsrådet og prioriteringer fremover

31. desember 2022 avsluttet Norge sitt to år lange medlemskap i FNs sikkerhetsråd. — Medlemskapet har bidratt til å styrke vår internasjonale posisjon, rolle og påvirkningsevne, ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldt. Et sterkt og effektiv FN er helt avgjørende for Norges sikkerhet og norske interesser, sier hun. Huitfeldt deltar i en rekke arrangementer i ukene som kommer, som også vil ta for seg utfordringer og muligheter for Norge og verden fremover.

Tirsdag 17. januar vil utenriksministeren redegjøre for Stortinget om hva vi har fått til som Sikkerhetsrådsmedlem. Redegjørelsen blir debattert torsdag 19. januar. Lær mer her.

Tromsø og Internasjonalt Seminar er første stopp på utenriksministerens turné etter dette, hvor hun vil delta på Tromsø internasjonale filmfestival (Tiff), og i en debatt om Norges nøkkelrolle i internasjonal nordområde-politikk og det norsk-russiske naboskapet. Debatten arrangeres i samarbeid med FN-sambandet onsdag 18. januar. Lær mer her.

På onsdag 25. januar blir spørsmålet om hvorvidt Norge lyktes i Sikkerhetsrådet stilt til utenriksministeren, FN-ambassadør Mona Juul, forsker Niels Nagelhus Schia og journalist Tove Gravdal. Arrangementet modereres av Catharina Bu, FN-sambandets generalsekretær og holdes på Youngs oppe i Oslo (fra 09.00 til 10.30). Man kan også følge med på debatten her.

Mandag 30. januar (fra 10.00 til 11.00) stiller utenriksministeren i en digital skoletime, der hun vil snakke med ungdomsskoleelever om hva Norge har oppnådd etter å ha sittet to år i Sikkerhetsrådet, og hva vi kan lære av det. Utenriksministeren vil også ta for seg hva Norges rolle skal være fremover i en verden preget av flere pågående kriser samtidig. Lær mer her.

Samarbeid for å sikre at vi når våre mål

Samarbeid spiller en avgjørende rolle i kampen mot forsterkede felles kriser rundt om i verden, og for å innfri løftet om å nå FNs bærekraftsmål. ECOSOCs partnerskapsforum 2023 vil samle viktige internasjonale aktører 31. januar 2023 for å øke innovativt samarbeid – i forbindelse med Rådets koordineringssegment. Årets tema er: «Drive frem utvinningen fra koronavirussykdommen (covid-19) og en full gjennomføring av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling på alle nivåer». Lær mer her.

Støtte til utdanning i krise- og nødssituasjoner trengs

Rundt om i verden er 222 millioner barn og ungdom berørt av krig, katastrofer og fordrivelse. Disse jentene og guttene er desperate etter å lære.

FNs fond for utdanning i nødssituasjoner og langvarige kriser (Education Cannot Wait) ble opprettet for å støtte utdanningen til nettopp disse barna.

Siden opprettelsen har Fondet klart å bringe sammen en voksende koalisjon av regjeringer, multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnsaktører for å levere en verden der alle barn og unge som er berørt av kriser kan lære gratis, trygt og uten frykt. Men økende konflikt, klimaendringer og kjølvannet av covid-19 legger et enormt press på økonomier, utdanningssystemer og internasjonal bistand. I nært samarbeid med regjeringene i Norge, Colombia, Tyskland, Niger og Sør-Sudan, organiserer ECW og Sveits en høynivågiverkonferanse, for å sikre at ECW er i stand til å levere på sin ambisiøse plan for neste fire år. Konferansen holdes 16.-17. februar i Genève. Lær mer her.

Fra potensial til velstand for alle land

40 prosent av mennesker som lever i fattigdom bor i ett av de 46 landene som historisk har blitt sett på som de «minst utviklede landene». Dette begrepet ble først brukt på 1960-tallet for å anerkjenne at disse landene er de mest sårbare i verden. Denne landgruppen står for rundt 13 prosent av verdens befolkning, men bare rundt 1,3 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP). Mange er for tiden i konflikt, eller har nylig hatt store fred- og sikkerhetsbekymringer. For å løse disse og andre utfordringer vil verdenssamfunnet samles i Doha fra 5.-9. mars, på den 5. FN konferansen for å støtte disse landene (LDC5). Lær mer her.

Vår generasjons viktigste vannbegivenhet

Vann og bærekraftig utvikling går hånd i hånd, og vann samler verdier på tvers av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske vilkår. Vann er knyttet til nesten alle bærekraftsmål: klima, energi, byer, miljø, matsikkerhet, fattigdom, likestilling og helse. Samtidig lever milliarder av mennesker rundt om i verden fortsatt uten trygt drikkevann og gode sanitæranlegg. Mange vannkilder blir mer og mer forurenset, og økosystemer som gir vann forsvinner. Klimaendringer forstyrrer vannets kretsløp, og forårsaker tørke og flom. Vi kan ikke leve uten vann, og det betyr at det er alles sak. 22.-24. mars vil handling for vann stå i sentrum på FNs vannkonferanse 2023 i New York. Denne begivenheten vil samle land og aktører fra hele verden. Lær mer her.

Arbeidslivspartene peiler seg inn på viktige jobbutfordringer

Den internasjonale arbeidskonferansen til ILO vil i år ta for seg viktige utfordringer i arbeidslivet, og noen nye temaer som blir mer og mer relevante for arbeidere, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner i hele verden. I år vil dette inkludere lærlinger, arbeidsbeskyttelse, trygdeordninger, miljømessig bærekraftige økonomier og samfunn, samt grunnleggende prinsipper og rettigheter på jobben. Denne årlige konferansen vil finne sted i Genève fra 5. til 16. juni. Lær mer her.

Fristen nærmer seg: 2030 er rett rundt hjørnet

FNs høynivåforum for bærekraftsmålene (HLPF) er et årlig møte der alle verdens land samles for å diskutere fremgangen mot FNs 17 bærekraftsmål, som skal nås innen 2030. På forumet, som vil finne sted 10.-19. juli, vil 41 land presentere sin innsats som en del av de frivillige nasjonale vurderingene. HLPF vil i 2023 også gjennomgå i dybde mål 6 om rent vann og gode sanitærforhold, mål 7 om ren energi til alle, mål 9 om industri, innovasjon og infrastruktur, mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, og mål 17 om samarbeid for å nå målene. HLFP vil være en viktig startrampe mot bærekrafttoppmøtet i september. Lær mer her.

UNGA vil sette i dag og i morgen i søkelyset

Den 78. sesjonen av FNs generalforsamling (UNGA78) åpner tirsdag 12. september 2023. Mandag 25. september er den første dagen av hoveddebatten.

På 18. september vil et forberedende ministermøte avholdes, for å forberede toppmøtet for fremtidens FN og multilaterale system. Dette enorme toppmøtet er planlagt for september 2024. Ikke siden toppmøtet som markerte FNs 60-årsjubileum i 2005, har verdens ledere samlet seg for å vurdere systemiske reformer – på tvers av FNs tre pilarer; fred og sikkerhet, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter. — Dette er en vår generasjons eneste mulighet til å gjenopplive global handling, forplikte seg til grunnleggende prinsipper og videreutvikle rammene for multilateralisme slik at de er egnet for fremtiden, har FNs generalsekretær Guterres sagt. En «ny fredsagenda», menneskerettigheter på nettet, fredelig og bærekraftig bruk av verdensrommet, samt bedre håndtering av uventede hendelser i fremtiden finnes også på toppmøtets meny. På møtet vil også FN få gjennomgå, siden mange, inkludert generalsekretæren, føler at organisasjonen trenger en «oppgradering», med en mer inklusiv og konsultativ tilnærming. Guterres har lovet kjønnsbalanse i sekretariatet innen 2028, reetableringen av et vitenskapelig rådgivende styre og et parlamentarisk nettverk, Sikkerhetsrådsreform og en politikk som setter menneskene i sentrum av FN-systemet – med hensyn til alder, kjønn og mangfold. Lær mer her.

Fra 19. til 20. september vil det andre FN-toppmøtet om bærekraftsmålene holdes, der stats- og regjeringssjefer vil samles for å vurdere den felles innsatsen for å nå alle 17 bærekraftsmål. Toppmøtet vil tilby en kritisk mulighet til å sette verden tilbake på sporet for å nå målene gjennom «spill-endrende» politikk, ambisiøse initiativ og transformativ handling. Lær mer her.

Iverksette planene etter COP27: COP28s ambisiøse mål

De forente arabiske emirater skal være vertskap for den 28. sesjonen av partskonferansen (COP28) til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Denne konferansen holdes fra 30. november 2023 til 12. desember 2023, og mer enn 80 000 delegater, inkludert 140 stats- og regjeringssjefer og mer enn 5 000 journalister vil delta. Det er trolig at overgangskomiteen som ble opprettet på COP27 for taps- og skadeavtalen vil komme med anbefalinger om hvordan fondet skal operasjonaliseres på COP28. Opprettelsen av et rammeverk for 2015-målet om tilpasning er også på menyen. Dette vil hjelpe yrkesgruppene som er direkte avhengig av et gunstig klima, som bønder. Tidlig varslersystemer vil også være i fokus i Dubai. FNs generalsekretær lanserte en plan på COP27 som har som mål at alle innbyggerne på jorden er dekket av et tidlig varslingssystem løpet av de neste fem årene. I 2023 vil tre ting bli prioritert – å identifisere eventuelle hull og analysere evnene til å håndtere systemet for tidlig varsling, ta et videre implementeringsgrep, og sikre at finansieringen trappes opp. Guterres vil rapportere om utviklingen i Dubai. En ny plan for mat- og landbrukssikkerhet ble opprettet på COP27. Dessverre hadde den endelige avtalen ikke med matsystemtilnærmingen og overså viktige ting som ernæring- og kostholdsskifter og tilpasningsplaner. Mange vil i år presse på for et bedre resultat på COP28. Lær mer her.