Denne uken har Verdens helseorganisasjon (WHO) kalt inn til det første globale toppmøtet om komplementær og alternativ medisin (eller medisinske behandlingsmetoder som står utenfor etablert «skolemedisin», og ofte utenfor offentlige helsetilbud), med India som vertskap.

Møtet har samlet en rekke helse- og medisinske beslutningstakere, som WHOs generaldirektør og regiondirektører, samt G20-helseministre og helseledere fra land rundt hele verden. Forskere, utøvere av alternativ og komplementær medisin, helsearbeidere og medlemmer av sivilsamfunn har også deltatt, ifølge pressemeldingen.

Bygge på det naturen har å tilby

I mange århundre – på tvers av land – har folk brukt tradisjonelle healere, folkemedisin, naturmedisin og eldgammel medisinsk kunnskap for å møte deres helse- og velværebehov. Moderne medisin har bygget på det naturen har å tilby, og har trukket på tradisjonelle kunnskapssystemer om hvordan disse medisinplantene, urtene, røttene og barken ble brukt for å kurere sykdommer på tvers av sivilisasjoner.

Millioner av mennesker rundt om i verden er avhengige av alternativ eller komplementær medisin for å være sunne, også på grunn av manglende helsetilbud, og mange bruker denne typen medisin eller behandling på toppen av farmasøytiske produkter. Alternativ medisin har bidratt til utviklingen av mange medisiner som vi kanskje tar for gitt i dag, og utryddelsen av smittsomme og farlige virussykdommer, som små pokker.

Yoga og akupunktur er også eksempler på tradisjonelle helbredende praksiser som har er bevist effektive for å ta tak i kroniske helseproblemer.

Med bemerkelsesverdig og rask modernisering av måten «skolemedisin» studeres på, kan ny teknologi og teknologisk innovasjon vise veien og gi en dypere forståelse av de konkrete fordelene med alternativ medisin.

Jakten på god helse for alle

Toppmøtet, arrangert samtidig som G20-helseministermøtet i Gandhingar i Gujarat, satte seg et viktig mål: Å mobilisere politisk engasjement og faktabasert handling for alternativ behandling og tradisjonell medisin

— Alternativ og komplementær medisin kan spille en viktig og katalytisk rolle for å nå det universelle helsedekningsmålet, men også andre globale helsemål som var på avveie selv før forstyrrelsen forårsaket av covid-19-pandemien, sa Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør.

Samtidig er det masse vi ikke vet om alternativ medisin, og det er viktig å skape regelverk som sikrer at denne typen medisinsk behandling er trygt, og faktabasert. For mange er alternativ medisin deres eneste behandlingsmulighet.

— Å bringe denne typen medisin inn i helsevesenet – når hensiktsmessig, effektivt og fremfor alt trygt basert på de siste vitenskapelige bevisene – kan bygge en bro over gap i medisin- og pleietilgang som millioner av mennesker opplever rundt om i verden. Det ville være et viktig skritt mot menneskesentrerte og helhetlige tilnærminger til helse og velvære, la WHO-sjefen til.

Utbredt bruk

170 WHO-medlemsland rapporterer at alternativ og komplementær brukes av kvinner, menn og barn. Ifølge organisasjonens globale rapport fra 2019 inkluderer dette akupunktur, urtemedisiner, urfolksmedisin, homeopati, tradisjonell kinesisk medisin, naturmedisin, kiropraktikk, osteopati, samt Ayurveda og Unani-medisin.

Ifølge NHI har 37 prosent av den voksne befolkningen i Norge prøvd én eller flere former for alternativ medisin eller komplementær behandling. Rundt om i verden tyr nå flere mennesker til alternativ medisin.

Enorme bidrag til dagens kunnskap

Mange ser på denne typen medisin som uvitenskapelig, og mener at alternativ og komplementær praksis og behandlinger skal erstattes med moderne, bedre, og mer effektiv vitenskapsbasert medisin. Det som imidlertid er mindre kjent, er hvordan alternativ medisin har bidratt til moderne vitenskap og de medisinene man ofte får av leger og på apoteker i dag, samt en lang historie med tradisjonelle produkter og praksiser som kan være effektive behandlinger for helsetilstander.

Rundt 40 prosent av farmasøytiske produkter i dag er hentet fra naturen og tradisjonell kunnskap, inkludert velkjente medisiner som Aspirin (et smertestillende og febernedsettende legemiddel), artemisinin (et legemiddel mot malaria) og kreftbehandlinger for barn. En nærmere titt på disse stoffene avslører at forskerne bygget videre på tradisjonell kunnskap for å oppnå sine banebrytende oppdagelser.

Burde vi satse mer på alternativ medisin?

Alternativ medisin har bidratt til banebrytende medisinske oppdagelser og fortsetter å ha enormt potensial. Forskningsmetoder som etnofarmakologi og omvendt farmakologi, for eksempel, kan bidra til å finne nye, trygge og klinisk effektive legemidler, mens bruken av nye teknologier innen helse og medisin – for eksempel genomikk, nye diagnostiske teknologier og kunstig intelligens – kan åpne nye grenser for kunnskap på området.

Selv om man uten tvil burde utvide bruken av alternativ og komplementær medisin, og også aldri glemme at natur- og urfolks kunnskap har fremmet moderne medisin, er sikkerhet, effekt og kvalitetskontroll av produkter og terapier fortsatt viktige prioriteringer for helsemyndigheter og offentligheten. «Naturlig» er ikke alltid det samme som trygt, og århundrer med bruk er ikke en garanti for effektivitet.

På grunn av dette, må vitenskapelig metode og prosess brukes for å sikre de bevis som kreves for anbefaling av alternative medisiner i WHOs retningslinjer.

— Vitenskapsavansering om alternativ medisin bør holdes til de samme strenge standardene som andre helseområder, sa Dr. John Reeder, WHOs direktør for forskning og opplæring i tropiske sykdommer og direktør ved helseforskningsinstituttet. Dette kan kreve nytenkning når det gjelder metodikker, for å ta tak i disse mer helhetlige, kontekstuelle tilnærmingene, og sikre avgjørende og robuste bevis som er tilstrekkelig til å føre til politiske anbefalinger, la han til.

Dette er, med andre ord, en spennende tid for forskning på alternative og tradisjonelle medisinprodukter og praksis, som i økende grad brukes av mennesker over hele verden. Dette er også viktig for å fastslå hva som fungerer og hva som ikke fungerer, samtidig som forskningen ser virkelig lovende ut.

Med økt bruk kommer mer forskning og mer bevis for å fastslå hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Og forskningen ser virkelig lovende ut.

Dette toppmøtet vil, forhåpentlig være et viktig skritt mot et sterkere bevisgrunnlag, som vil hjelpe land med å utvikle hensiktsmessige mekanismer og retningslinjer for regulering, sikring av kvalitetskontroll og overvåking av alternativ medisinpraksis, utøvere og produkter – i henhold til nasjonale kontekster og behov.