Ett år med kornavtalen: Hva har blitt oppnådd?

Ukraina, en av verdens største korneksportører, leverer normalt rundt 45 millioner tonn korn til det globale markedet hvert år. Etter at Russland invaderte landet i februar 2022, bremset eksporten opp. Skip kunne ikke seile inn og ut av ukrainske havner, av sikkerhetsmessige grunner.

«Black Sea Grain Initiative», kornavtalen signert 22. juli 2022 mellom Russland, Ukraina, FN og Tyrkia, har gjort det mulig å gjenoppta korneksporten fra Ukraina. Avtalen er av stor betydning, ikke bare for Ukraina – men også resten av verden, fordi den skulle bidra til å minske sjokket av Ukraina-krigen og avverge hungersnød.

Gjennomføringen av kornavtalen er drevet av et felles koordineringssenter («Joint Coordination Centre», eller JCC) i Istanbul, som er bemannet av Russland, Tyrkia, Ukraina og FN.

Men, hva har egentlig blitt oppnådd siden juli i fjor? Her er det viktigste du trenger å vite, ifølge FN.

Hva har kornavtalen oppnådd siden juli 2022?

Nesten ett år etter avtalen først ble undertegnet har mer enn 32 millioner tonn matvarer blitt eksportert fra tre ukrainske Svartehavshavner til 45 land på tre kontinenter.

En delvis gjenopptakelse av ukrainsk sjøeksport – på grunn av initiativet – har fjernet blokkeringen av viktige matvarer og har bidratt til å sikre en snuoperasjon for økende globale matvarepriser, som nådde rekordhøyder kort tid før avtalen ble undertegnet 22. juli 2022.

Matindeksen laget av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har registrert en jevn månedlig nedgang det siste året, og den har falt mer enn 23 prosent fra toppen i mars 2022.

Initiativet har bistått Verdens matvareprogram (WFP) med å frakte mer enn 725 000 tonn hvete for å hjelpe mennesker i nød i Afghanistan, Etiopia, Kenya, Somalia, Sudan og Jemen. Mer enn halvparten av WFPs hvete i 2022 og 2021 kom fra Ukraina.

Har initiativet bidratt til kampen mot sult?

Selv om globale matvarepriser generelt har falt, er det mange faktorer som påvirker hvor rimelig mat er, og matvareveksten i mange land, som valutakurser. Initiativet har bidratt til å koble matvarer fra Ukraina til globale forsyningskjeder, og det har bidratt til lavere priser på verdensmarkedene.

FAOs matprisindeks var på 140,6 i juli 2022, da initiativet kom til verden. Den har falt 11,6 prosent siden den gang, og nådde 122,3 poeng i juni 2023.

I samme periode har FAOs kornprisindeks falt med 14 prosent fra 147,3 poeng til 126,6 poeng, delvis takket være økte globale forsyninger tilrettelagt av initiativet.

Hvorfor bør kornavtalen fortsette?

Før konflikten var Ukraina en av de ledende korneksportørene og den ledende globale eksportøren av solsikkeolje. Produktene må fortsette å strømme uhindret til forsyningsmarkedene og bidra til å begrense at prisene stiger ytterligere.

Mangel på matforsyninger gir ringvirkninger for livene til millioner av kvinner, menn og barn – spesielt de fattigste. Dette rammer helse, utdanning og sosialt samhold.

Initiativet har tillatt en delvis gjenopptakelse av viktige matforsyninger på markedet. Det har også gitt ukrainske bønder en viss grad av forutsigbarhet i produksjon og høsting og har gjenopplivet viktige skipsruter.

Er kornavtalen først og fremst humanitær eller kommersiell?

Målet med Svartehavsinitiativet er å legge til rette for eksport fra tre ukrainske havner. Avlinger fra Ukraina selges over hele verden, blant annet til land hvor en stor del av befolkningen lever med matmangel.

Selv om mange last behandles og re-eksporteres fra de opprinnelige destinasjonene, fastsetter ikke initiativet ikke hvor eksporten skal gå. Eksport til ethvert land, rikt eller fattig, kan imidlertid bidra til å roe globale markeder og dempe matvareprisveksten.

Forsyninger fraktet av WFP under initiativet støtter mennesker i nød i humanitære kriser direkte. Fra juli 2023 anskaffet WFP 80 prosent av sin globale hvete fra Ukraina under initiativet, opp fra 50 prosent i 2021 og 2022.

I denne unike operasjonen har kommersiell eksport globale fordeler.

Samtidig, er det mange som stiller seg spørsmål om det er rikere land som har tjent mer på denne avtalen, og ikke de landene som trenger det mest.

Når skal avtalen fornyes, og hvor lenge vil den vare?

Kornavtalens opprinnelige varighet var i 120 dager fra 22. juli 2022. Det ble fornyet av alle parter 18. november 2022, for ytterligere 120 dager.

17. mars i år ble alle parter enige om fornyelsen, men Russland gikk bare med på en 60-dagers forlengelse, og ville vurdere om de ville fortsette avtalen. 18. mai bekreftet Russland sin deltakelse i avtalen i ytterligere 60 dager.

Avtalen er nå satt til fornyelse mandag 17. juli.

FN vil gjerne at initiativet gjennomføres og utvides så lenge det er nødvendig – slik at mat kan sendes ut av Ukraina, ved hjelp av Svartehavsruten, trygt og kostnadseffektivt.

Hvorfor har mateksporten falt de siste månedene?

Mateksporten gjennom initiativet har gått betydelig ned de siste månedene på grunn av færre inspeksjoner, men også fordi havnen i Yuzhny/Pivdennyi ikke har vært en del av avtalen.

Man har gått fra et rekordhøyt daglig gjennomsnitt på 11 inspeksjoner i oktober 2022, til et daglige gjennomsnitt på under fem inspeksjoner i april, mai og juni 2023.

Den månedlige eksporten toppet seg med 4,2 millioner tonn i oktober 2022, men var bare 1,3 millioner tonn i mai 2023.

Detaljer og data om volumer og destinasjoner av last er tilgjengelig her.

Hvorfor har ikke ammoniakk blitt eksportert?

Eksport av gjødsel, inkludert ammoniakk, er avgjørende for landbruksproduksjon og matsikkerhet. Initiativet skal også sørge for eksport av gjødsel, inkludert ammoniakk.

FNs generalsekretær har understreket viktigheten av økt gjødsel- og ammoniakkforsyning for å støtte global matsikkerhet. Frem til nå har imidlertid ingen gjødsel eller ammoniakk blitt eksportert under initiativet. En endring vil avhenge av gjenopptakelsen av ammoniakkrørledningen fra Togliatti i Russland til den ukrainske havnen Yuzhny/Pivdennyi. Skader på rørledningen ble rapportert 5. juni, og dens nåværende status er ukjent.

Hvorfor krever ikke FN flere fartøysinspeksjoner for å øke sendingene?

FN er fortsatt forpliktet til å støtte en effektiv gjennomføring av initiativet, og sikre at avtalen blir videreført. Dette er imidlertid basert på konsensus, så alle parter må bli enige om tempoet i operasjonen.

Inspeksjoner gjennomføres i fellesskap, og alle parter klarerer hvert fartøy både for inn- og utreise. FN-teamet i JCC er på plass for å tilrettelegge og samarbeide med partene for å prøve å møte operasjonelle utfordringer.

Samtidig fortsetter engasjement med partene på høyt nivå i et forsøk på å sikre enighet om en pakke med tiltak for å møte alles viktigste bekymringer på måte som er en akseptabel for alle.

Hvorfor må eksport fra Ukraina gjennom inspeksjon mens eksport fra Russland ikke må det?

JCCs ansvar er å legge til rette for sikker passasje av kommersielle fartøyer som frakter korn, matvarer og gjødsel, inkludert ammoniakk, inn og ut av tre ukrainske havner: Odesa, Chornomorsk og Yuzhny/Pivdennyi.

JCC er også ansvarlig for inspeksjoner av inngående og utgående fartøy – for å sikre at fartøyene ikke har uautorisert last eller mannskap. JCC rapporterer offentlig om forsendelser og bevegelser av skip tilrettelagt under initiativet.

Svartehavsinitiativet er ikke ansvarlig for eksport fra havner i Russland.