Fem fakta om FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Den juridisk bindende konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er en viktig milepæl i arbeidet med å fremme, beskytte og sikre at alle mennesker kan nyte sine menneskerettigheter – fullt ut og på lik linje med andre.

CRPD står for «Convention on the Rights of Persons with Disabilities». Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og trådte i kraft 3. mai 2008.

Den 17. statspartskonferansen (COSP17) for konvensjonen varer fra 11. til 13. juni, og i år skal ni medlemmer av FN-komiteen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne velges inn.

FN-sambandet gir deg fem fakta om konvensjonen og hvordan den fortsetter å påvirke livene til 1,3 milliarder menn, kvinner og barn som lever med nedsatt funksjonsevne over hele verden.

1. Hvorfor trenger verden CRPD?

Mennesker med nedsatt funksjonsevne utsettes for diskriminering og krenkelse av menneskerettighetene sine over hele verden, også her i Norge. Det er samfunnet som er problemet, ikke individuelle funksjonsnedsettelser.

Det er akkurat derfor konvensjonen finnes.

Konvensjonen er en menneskerettighetstraktat som beskriver hvordan vi kan skape en verden som inkluderer personer med nedsatt funksjonsevne.

Målet er å skape et miljø som gjør det mulig for for alle med nedsatt funksjonsevne å nyte reell likestilling i samfunnet.

2. Hvordan beskytter den rettigheter?

Konvensjonen understreker at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få sin verdighet respektert og bli hørt, og at de skal involveres i beslutninger som påvirker livene deres. Dette omfatter alle rettigheter, fra ytringsfrihet og utdanning til helsetjenester og sysselsetting.

Traktaten pålegger landene å fjerne sperringer som hindrer mennesker med nedsatt funksjonsevne i å delta fullt ut på alle områder, fra teknologi til politikk.

Den tar for seg disse barrierene, inkludert diskriminering og tilgang, og krever også likestilling for kvinner og jenter. I tillegg kartlegger traktaten hvordan land over hele verden kan fjerne barrierer som hindrer mennesker med nedsatt funksjonsevne i å nyte godt av alle rettighetene sine fullt ut.

3. Hvordan håndheves denne konvensjonen?

Konvensjonen håndheves, respekteres og iverksettes på flere måter.

Enkeltpersoner kan sende inn klager til FNs komité for å rapportere om brudd på rettighetene sine.

— Bare det at konvensjonen eksisterer, gir personer med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner muligheten til å si til sine regjeringer at «dere har akseptert disse forpliktelsene», og insistere på at de blir oppfylt, sa Don MacKay, leder for komiteen som utarbeidet konvensjonen, ifølge UN News.

Komiteen, som består av 18 medlemmer og har sete i Genève, kan også foreta undersøkelser av alvorlige eller systematiske brudd på konvensjonen og overvåke om rettighetene overholdes, både på og utenfor nettet, i fredstid og i krig og andre kriser.

4. Hva mener Norge?

Norge sluttet seg til CRPD i 2013. Da landet ratifiserte ble det konstatert at norsk lovgivning, etter noen lovendringer (i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven), oppfylte forpliktelsene i konvensjonen.

Siden den tid har konvensjonen hatt stor betydning for lovgivning og annen politikkutforming i Norge, ifølge regjeringen. De never at den har ført til større bevissthet, bedre kunnskaper og en mer velutviklet forståelse for funksjonshemmedes situasjon og rettigheter. Konvensjonen har vært sentral for flere lovreformer, med endringer i vergemålsloven, tvangshjemler og samtykkekrav i helse- og omsorgslovgivningen, nye lovfestede plikter knyttet til universell utforming og rettighetsfesting av personlig brukerstyrt assistanse – for å nevne noen lovendringer som er motivert av konvensjonen.

I 2022 bestemte regjeringen at de ville gå ett skritt til, og kunngjorde at CRPD inkorporeres i norsk lov. Det innebærer at konvensjonen vil gjelde direkte som norsk lov. 

— Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern, sa daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Jeg er derfor glad for at vi nå går videre i arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lov, sa hun. 

I mars i år sendte Kultur- og likestillingsdepartementet utredningen til et ekspertutvalg på høring, som ble nedstemt i Stortinget. Noen eksperter hevder at regjeringen ikke har villet gi CRPD samme status som de øvrige menneskerettskonvensjonene som Norge har ratifisert.

5. 4. En plass ved bordet i FN

Det er utrolig viktig å bringe de som er berørt til forhandlingsbordet.

Denne uken kommer hundrevis av delegater fra ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) til New York for å delta på statspartskonferansen, COSP17, som holdes fra tirsdag 11. juni til torsdag 13. juni – ett av de største globale møtene om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevner.

Siden traktaten ble fremforhandlet, har perspektivene og innspillene fra mennesker som lever med funksjonsnedsettelser blitt hørt på møter i FN og i land over hele verden.

Det større «bordet» i FN-hovedkvarteret er nå tilrettelagt for tilgjengelighetskrav, inkludert rullestoltilgang, bruk av teleslynge, dokumenter i blindeskrift, stor skrift eller tegnspråk.

Hvem er med?

Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble åpnet for undertegning i 2006. Her er hvem som er med:

• Per i dag har 191 land og FN-observatører ratifisert konvensjonen, og 106 har ratifisert den valgfrie tilleggsprotokollen, Norge har ikke ratifisert denne protokollen.
• Siden konvensjonen trådte i kraft i 2008, har FN og FN-organisasjonene arbeidet for å styrke konvensjonens bestemmelser.
• 2030-agendan for bærekraftig utvikling har som mål å ikke etterlate noen i sine 17 bærekraftsmål.
• Fremtidens toppmøte, som holdes i slutten av september har som mål å legge om det internasjonale samarbeidet slik at det blir inkluderende på alle områder.

Lær mer

Om Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Om statspartskonferansen (COSP) fra 11. til 13. juni

Om FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne