Fersk FN-rapport fremhever hvorfor globalt samarbeid er nøkkelen

2024-utgaven av FN-rapporten World Economic Situation and Prospects (WESP), laget av FNs departement for økonomiske og sosiale saker (UN DESA), antyder at fjorårets sterkere enn forventet vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) etter covid-19-pandemien skjuler kortsiktige risikoer og strukturelle sårbarheter i verdensøkonomien. Dette melder UN News. BNP viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen (value added) i all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.

De dystre kortsiktige utsiktene er basert på fortsatt høye renter, flere og verre konflikter, treg internasjonal handel og økende klimakatastrofer. Disse er betydelige utfordringer for global vekst.

Rapporten peker mot en lengre periode med strammere kredittbetingelser og høyere lånekostnader, noe som gir sterk motvind for en verdensøkonomi dypt preget av gjeld og som trenger flere investeringer for å gjenopplive vekst, bekjempe klimaendringer og øke farten mot bærekraftsmålene.

På tide å komme oss ut av «hengemyren»

— 2024 må være året der vi bryter ut av denne hengemyren, sa FN-sjefen. Ved å finne store, dristige investeringer kan vi drive bærekraftig utvikling og klimatiltak og sette den globale økonomien på en sterkere «vekstbane» for alle, understreket Guterres.

— Vi må bygge videre på fremgangen det siste året mot en stimuluspakke for bærekraftsmålene på minst 500 milliarder dollar per år i rimelig langsiktig finansiering for investeringer i bærekraftig utvikling og klimatiltak, la FN-sjefen til.

Så hva viser tallene? Hva burde prioriteres?

Inflasjon

Stigende priser fortsetter å skade store og små økonomier. Global inflasjon anslås å avta ytterligere, fra anslått 5,7 prosent i 2023 til 3,9 prosent i 2024. Men prispresset er fortsatt høyt i mange land, og enhver ytterligere eskalering av geopolitisk konflikt vil bidra til det.

I omtrent en fjerdedel av alle land i det globale sør anslås den årlige inflasjonen til å overstige 10 prosent i 2024, fremhever rapporten.

Siden januar 2021 har konsumprisene i mindre økonomier økt med kumulative 21,1 prosent, noe som visker bort de økonomiske gevinstene som ble oppnådd etter utvinningen av covid-19.

— Vedvarende høy inflasjon har ytterligere satt tilbake fremgang når det gjelder fattigdomsbekjempelse, med spesielt alvorlige konsekvenser i de landene som trenger mest hjelp, sa Li Junhua, leder av UN DESA.

— Det er helt avgjørende at vi styrker det globale samarbeidet og det multilaterale handelssystemet, sikrer reform av utviklingsfinansiering, tar tak i gjeldsutfordringer og trapper opp klimafinansiering for å hjelpe sårbare land i å sikre en bærekraftig og inkluderende vekst.

Regionforskjeller

USA, verdens største økonomi, forventes å se et fall i BNP-veksten fra 2,5 prosent i 2023 til 1,4 prosent i 2024. Forbruksutgifter, en nøkkeldriver for økonomien, vil sannsynligvis svekkes på grunn av ulike faktorer, inkludert høye renter og et «mykere» arbeidsmarked ifølge rapporten.

I mellomtiden forventes Kina, som møter innenlandsk og internasjonal motvind, å oppleve en moderat nedgang med vekst anslått til 4,7 prosent i 2024, ned fra 5,3 i fjor.

Europa og Japan står også overfor utfordringer med anslått vekst på 1,2 prosent for begge regioner i 2024.

Afrikas vekstrate anslås å øke litt – fra 3,3 prosent i 2023 til 3,5 prosent i 2024.

Rapporten bemerker at de fattigste landene anslås å vokse med 5 prosent i 2024, men dette faller under vekstmålet på 7 prosent i bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Arbeidsmarkeder

Det globale arbeidsmarkedet presenteres som «blandet drops» etter pandemien. Land i det globale nord opplevde en robust bedring med lave arbeidsledighetstall, særlig 3,7 prosent i USA og 6 prosent i EU i 2023, kombinert med stigende nominelle lønninger og redusert lønnsulikhet.

Realinntektstap og mangel på arbeidskraft byr imidlertid på utfordringer.

Land i det globale sør viser blandet fremgang, mens land som Kina, Brasil, Tyrkia og Russland rapporterer fallende arbeidsledighet, samtidig som de sliter med vedvarende kjønnsforskjeller og høy ungdomsarbeidsledighet.

Globalt sett fremhever nedgangen i kvinners yrkesdeltakelse til 47,2 prosent i 2023 (sammenlignet med 48,1 i 2013) og den høye NEET-raten (ikke i sysselsetting, utdanning eller opplæring) på 23,5 prosent blant ungdom varige utfordringer.

Global investering

Rapporten viser også en nedgang i investeringsveksten i større og mindre økonomier.

Mens land i det globale nord har fortsatt å kanalisere investeringer til bærekraftige og teknologidrevne sektorer som grønn energi og digital infrastruktur, står land i sør overfor utfordringer som kapitalflukt og reduserte utenlandske direkteinvesteringer.

Global investeringsvekst forventes å forbli lav på grunn av økonomisk usikkerhet, høye gjeldsbyrder og stigende renter.

Investeringene i energisektoren, spesielt i ren energi, vokser, men ikke i et tempo som er tilstrekkelig til å nå målet om netto nullutslipp innen 2050.

Internasjonal handel

Internasjonal handel mister fart som en vekstdriver, med en global handelsvekst som ble svekket til 0,6 prosent i 2023, og vil ta seg opp til 2,4 prosent i 2024.

Rapporten peker på et skifte i forbruksutgifter fra varer til tjenester, økende geopolitiske spenninger, forstyrrelser i forsyningskjeden og de vedvarende effektene av pandemien som faktorer som hindrer handelsvekst.

Videre har skiftet mot proteksjonistisk politikk i noen land også påvirket handelsdynamikken, noe som har ført til en revurdering av globale forsyningskjeder og handelsavtaler.

Internasjonal finans og gjeld

Land i det globale sør står overfor høye nivåer av utenlandsgjeld og stigende renter, noe som gjør tilgangen til internasjonale kapitalmarkeder vanskelig. Det er en nedgang i offisiell bistand og utenlandske direkteinvesteringer for lavinntektsland.

Gjeldsbærekraft har dukket opp som en kritisk utfordring, spesielt for lavinntektsland, i kjølvannet av økende gjeldsnivå og endrede globale finansielle forhold.

Økningen i globale renter, en konsekvens av pengepolitikkens innstramming fra sentralbanker som USAs Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken, har eskalert gjeldsbetjeningskostnadene, spesielt for land med gjeld i utenlandsk valuta.

Som et resultat av dette sliter mange land, som viser behovet for gjeldsrestrukturering.

Klimaendringer

I 2023 ble ekstreme værforhold forverret. Dette inkluder den varmeste sommeren som er registrert siden 1880 som førte til ødeleggende skogbranner, flom og tørke over hele verden.

Disse hendelsene har direkte økonomiske konsekvenser, som skade på infrastruktur, landbruk og levebrød.

Studier har spådd betydelige tap for den globale økonomien på grunn av klimaendringer. For eksempel antyder noen estimater en mulig reduksjon på rundt 10 prosent i globalt BNP innen 2100, tatt i betraktning hendelser som kollapsen av Grønlands ishylle.

Andre modeller indikerer at uten demping av global oppvarming, kan den gjennomsnittlige globale inntekten være 23 prosent lavere innen 2100.

Multilateralisme: Den beste handlingsplanen 

WESP-rapporten for 2024 krever hastetiltak for å møte disse forskjellige utfordringene.

Den understreker behovet for styrket globalt samarbeid, spesielt på områder som klimatiltak, finansiering av bærekraftig utvikling og å ta opp utfordringer for en bærekraftig gjeld i lav- og mellominntektsland. Forsterket globalt samarbeid er avgjørende, understreker rapporten.