Av Kine Lie

Publisert: 04. desember 2022

32,1% av befolkningen i Latin-Amerika er rammet av fattigdom, og 13,1% av ekstrem fattigdom. Det anslår en fersk rapport fra FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (ECLAC).

Virkninger av covid-19-pandemien

Selv om Latin-Amerika og Karibia kun utgjør 8,4% av verdens befolkning, står de for 28% av verdens covid-relaterte dødsfall. På et tidspunkt hadde Latin-Amerika det høyeste antallet smittede i verden, etter USA. Nesten 700 000 dødsfall i Brasil og 330 000 dødsfall i Mexico skjedde som følge av ekstrem ulikhet utløst av covid-19-pandemien.

Pandemien har også økt fattigdommen i regionen. ECLACs rapport anslår at regionens fattigdomsrate forblir på et høyere nivå enn før covid-19-pandemien. Det vil si at 15 millioner flere mennesker enn før pandemien, vil leve i fattigdom i Latin-Amerika og Karibia i 2022.

— Det har ikke vært mulig å reversere pandemiens konsekvenser for fattigdom og ekstrem fattigdom, sier ECLACs leder José Manual Salazar-Xirinach.

Utsatte grupper rammes hardere

Kvinner, barn og unge, innfødte og befolkning med afrikansk opphav rammes hardere av fattigdommen.

I alle landene i regionen opplever kvinner mer fattigdom enn menn, blant annet fordi kvinner også opplever en større arbeidsledighet enn menn. I 2022 er arbeidsledigheten blant kvinner 11,6%, opp fra 9,5% i 2019. Den økende arbeidsledigheten representerer 22 års tilbakegang for regionen.

Fattigdomsraten er også betraktelig høyere blant den innfødte befolkningen og befolkning med afrikansk opphav.

45% av barn og unge i regionen lever i fattigdom, og er derfor en særlig utsatt gruppe. Rapporten understreker at barn og unge kan få de mest permanente konsekvensene av covid-19-pandemien, på grunn av manglende utdanningstilbud.

Utdanning

Avbrutt utdanning utnevnes som en sentral konsekvens av og et problem i krisen. Under covid-19-pandemien opplevde hele verden at skolene stengte. Skolene i Latin-Amerika og Karibia måtte holde stengt i hele 70 uker, sammenlignet med 41 uker i resten av verden.

I åtte av tolv land hadde derimot over 60% av den fattige befolkningen under 18 år ikke internett hjemme. Det vil si at over 60% av skoleelevene ikke kunne følge den digitale undervisningen under pandemien, og nå opplever store hull i utdanningen sin.

Kommisjonslederen Salazar-Xirinach understreker at krisen har fatale konsekvenser for utdanningstilbudet og -kvaliteten. Konsekvensene kan påføre de yngre generasjonene og utdanningstilbudet i regionen permanente skader.

— Vi står overfor en stille krise i utdanningstilbudet, som vil påvirke nye generasjoners fremtid, sier han om rapporten.

Årsaker

Rapporten peker på inflasjon, Ukrainakrigen og arbeidsledighet som hovedårsaker til krisen i Latin-Amerika og Karibia.

Inflasjonen sakker ned den økonomiske veksten. Inflasjon betyr at prisene på varer og tjenester i samfunnet øker. De som allerede var fattige, har nå enda dårligere råd til blant annet å handle mat. Mange vil oppleve økt feilernæring, det vil si at de ikke får i seg nok eller riktige næringsstoffer.

Ukrainakrigen er en annen årsak til at regionen opplever økt fattigdom. Krigen har utløst en verdensomspennende krise, som har økt forskjellene og ulikheten i hele verden – også i Latin-Amerika og Karibia. Inflasjonen i regionen kan blant annet skyldes Ukrainakrigen.

Antall mennesker mellom 18-24 år som ikke studerer eller jobber, økte fra 22,3% i 2019 til 28,7% i 2020. Arbeidsledigheten i regionen har økt under pandemien, og vært en ledende årsak til den økende fattigdomsraten. Siden mange har mistet inntekten sin, opplever et økende antall å bli rammet av fattigdom. Arbeidsledigheten hindrer også den økonomisk veksten i regionen og øker inflasjonen.

Ber om ambisiøse tiltak

Latin-Amerika og Karibia hadde store problemer knyttet til ulikhet og utdanningskvalitet allerede før pandemien.

— Lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet og økende inflasjon forverrer og forlenger den sosiale krisen i Latin-Amerika, understreker Salazar-Xirinachs.

Han ber om ambisiøse og handlekraftige tiltak for å bekjempe krisen.

— Dette er ikke en tid for gradvis endring, sier han.