Flommen i Libya: Tusenvis har mistet livet, mange er fortsatt savnet

* Denne artikkelen ble oppdatert med de siste tallene og det siste fra utviklingene mandag 18. september.

De siste tallene antyder at mer enn 11 300 kvinner, menn og barn har mistet livet, og rundt 10 000 er fortsatt savnet i de massive flommene utløst av orkanen Daniel, som overveldet de østlige delene av landet i helgen, ifølge Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde halvmåneforeninger (IFRC). Dette melder UN News.

både i landet, men også i Tyrkia og Bulgaria før den krysset Middelhavet. Stormen kom til Libya noen dager senere, der den forårsaket oversvømmelser i byer langs østkysten, inkludert Benghazi, Bayda og Derna. Libyas nasjonale meteorologisenter sa at stormen nådde en topp i det nordøstlige Libya 10. september, med sterk vind på 70 til 80 km i timen.

— Vi står i solidaritet med Libya, sier FN-sjefen

I en uttalelse utgitt av hans talsperson, uttrykte FNs generalsekretær António Guterres sine dyptfølte kondolanser til libyske myndigheter og familiene til de som har mistet livet.

—Våre tanker går til de tusenvis av mennesker som blir berørt i lokalsamfunnene og vi står i solidaritet med alle mennesker i Libya i denne vanskelige tiden, sa talsperson Stéphane Dujarric, under en pressebriefing.

Han bekreftet at FN-team er til stede på bakken for å bistå.

— Vi mobiliserer ressurser og nødteam for å støtte de berørte menneskene, samtidig som vi jobber med lokale, nasjonale og internasjonale partnere for å sikre akutt og nødvendig humanitær hjelp til mennesker i de berørte områdene.

FN jobber med libyske myndigheter for å vurdere behov og støtte pågående hjelpearbeid, la han til.

Libya er i virkeligheten under kontroll av to rivaliserende administrasjoner, den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli, og myndigheter basert sammen med parlamentet i øst.

Nabolag «feid bort»

Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) brast to demninger under kraftige stormer i helgen og feide hele nabolag i byen Derna ut i havet.

Flomvannet nådde en topp i det nordøstlige Libya søndag, med sterk vind på opptil 80 kilometer i timen, som avbrøt kommunikasjonen og falt strømtårn og trær.

Kraftig regn forårsaket oversvømmelser i flere byer.

— De humanitære behovene er enorme og mye mer utenfor den libyske Røde Halvmånes evner, og til og med utenfor evnene til regjeringen, understreket Tamer Ramadan, leder av IFRC-delegasjonen i Libya. På grunn av dette har regjeringen i øst utsendt en internasjonal appell om støtte, la han til.

Margaret Harris, talsperson for Verdens helseorganisasjon (WHO) sa at flommen var av «episke proporsjoner».

— Denne regionen har ikke sett en storm som dette før, så det kom som et stort sjokk, sa hun.

«Forhåndsplasserte hjelpemidler»

Humanitære organisasjoner har de siste femten årene utforsket måter man kan raskere reagere på kriser, som innebærer å forhåndsplassere hjelpemidler nær der de trengs for å spare penger og tid. Dr. Harris la til at WHO har levert forhåndsplasserte hjelpemidler til de berørte områdene. Hun anslo at styrtregn påvirket opptil 1,8 millioner mennesker og skadet – og til og med «utslettet» - noen sykehus.

— Jobben nå er å sikre forsyninger, men dessverre er noen av disse forsyningene ting som likposer, men også traumesett, sa WHO-talspersonen.

Den libyske regjeringen har kunngjort tre dager med sorg i alle de berørte byene, og kalt dem «katastrofeområder». Nødhjelpere, myndighetsarbeidere og innbyggere graver gjennom ruinene for å lete etter overlevende.

— Vår andre prioritet er å se på menneskene som er fordrevne, sa Dr. Harris.

Allerede sårbar region

— Det er mange mennesker som allerede lever under prekære omstendigheter, sa hun. Og vi må se på hva slags feltsykehus som kan settes opp, og hva slags mobile klinikker. Så det er mye arbeid som må gjøres, og som blir mobilisert mens jeg snakker, la hun til.

Libya har blitt et viktig «mellomlandingssted» for migranter fra over 40 land på vei mot Europa, som mest sannsynlig også har blitt hardt rammet av flommene, advarte Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

— I dag er omtrent 600 000 migranter i Libya, og vi vet at noen av de berørte områdene er migrantbefolkninger, sa IOM-talsperson Paul Dillon. På dette tidlige stadiet og [gitt] de mange tilgangsproblemene som vi og humanitære organisasjonen står overfor, har vi ikke enda et klart bilde av hvor hardt de har blitt rammet, la han til.

Hva gjør FN?

FNs humanitære organisasjoner jobber på bakken i Libya, og gir desperat trengt hjelp til tusenvis av overlevende fra flomkatastrofen som har etterlatt tusenvis døde og tusenvis flere som fortsatt er savnet.

FNs barnefond (UNICEF) har sendt medisinske sett og medisinsk utstyr til 10 000 mennesker de første dagene. De sendte også 1 100 hygienesett, samt klessett, men det er fortsatt en dråpe i havet, understreker de, ifølge UN News.

Verdens matvareprogram (WFP) har allerede gitt mathjelp til mer enn 5 000 familier som er fordrevet av de katastrofale flommene.

På torsdag 14. september lanserte FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) en «hurtigappell» på 71,4 millioner dollar for å hjelpe 250 000 libyere rammet av den ødeleggende flommen i løpet av de neste tre månedene. Uten mer hjelp kan dødstallene kan stige uten mer hjelp.

OCHA anslår at mer enn 880 000 mennesker, i fem provinser, bor i områder som er direkte berørt av stormen og oversvømmelsene.

De har også frigjort 10 millioner dollar fra FNs nødhjelpsfond, der Norge er én av de største bidragsyterne.

— Alle hender er på dekk for å få så mye hjelp og støtte til folk som vi kan. FN utplasserer et robust team for å støtte og gi ressurser til den internasjonale responsen, i koordinering med førstehjelpere og Libyas myndigheter, sa OCHA-lederen og FNs humanitære sjef Martin Griffiths.

Norge trapper opp støtte

Norge har også trappe opp støtte til flomofrene i Libya. — Libya er hardt rammet av storflom. Flere tusen mennesker er omkommet, savnet eller har mistet hjemmene sine. Norge bidrar nå med 25 millioner kroner til livreddende innsats nordøst i landet. Pengene går gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære partnere som er på plass i Libya, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, ifølge regjeringen.

Det norske bidraget kommer i tillegg til støtten til nødhjelpsarbeidet som allerede er i gang gjennom FN-systemet. Hvert år gir Norge 450 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (CERF). Det betyr at hver tiende krone fra nødhjelpsfondet er fra Norge. Disse pengene er allerede i bruk etter flommen.

De er også klare til å gi mer.

— Norge er klar til å bidra med ytterligere humanitær bistand. Den norske ambassaden i Kairo følger situasjonen, og er i kontakt med våre partnere for å få best mulig oversikt over situasjonen i de rammede områdene, sier Tvinnereim.