FN-eksperter: «Akutt behov» for mer ansvarlighet fra sosiale mediegiganter for å stoppe hatytringer

Mer enn to dusin FN-utnevnte uavhengige menneskerettighetseksperter – inkludert representanter fra tre forskjellige arbeidsgrupper og flere spesialrapportører – nevner relevante administrerende direktører ved navn i en detaljert uttalelse.

— Ledere for sosiale medieplattformer må ta hastegrep for å bekjempe innlegg og aktiviteter som tar til orde for hat, og oppfordrer til diskriminering, i tråd med internasjonale standarder for ytringsfrihet, understreket menneskerettighetsekspertene, ifølge en pressemelding fra FN.

På tide med forandring

Ekspertene sa at den nye teknologimilliardær-eieren av Twitter, Elon Musk, Metas Mark Zuckerberg, Sundar Pichai, som leder Googles «morselskap» Alphabet, Apples Tim Cook, og administrerende direktører for andre sosiale medieplattformer, burde sette menneskerettigheter, raserettferdighet, ansvarlighet, åpenhet, samfunnsansvar og etikk sentralt i deres forretningsmodell.

— Raserettferdighet og menneskerettigheter er kjerne sosiale ansvar for selskaper, understreket ekspertene, og minnet ledere av disse store selskapene om at respekt for menneskerettigheter er i den langsiktige interessen for selskaper, og også selskapenes aksjonærer.

De understreket at Den internasjonale konvensjonen mot rasediskriminering, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter gir et klart rutekart for hvordan dette kan gjøres.

Stå opp mot hat

— Vi oppfordrer alle administrerende direktører og ledere for sosiale medier til å påta seg sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene og adressere rasehat fullt ut.

Som bevis på bedriftens manglende evne til å ta tak i hatefulle ytringer, pekte uavhengige eksperter utnevnt av FNs menneskerettighetsråd på en «skarp økning i bruken av det rasistiske n-ordet på Twitter», etter Twitter nylig ble kjøpt av Tesla-sjefen Elon Musk.

Dette viste det akutte behovet for å være mer ansvarlige over uttrykk for hat mot mennesker av afrikansk avstamning i sosiale medieselskaper hevdet de.

Rett etter at Musk tok over som Twitter-sjef, økte bruken av n-ordet på plattformen med nesten 500 prosent i løpet av en 12-timers periode, sammenlignet med forrige gjennomsnitt, fremhevet Network Contagion Research Institute ved Rutgers University i USA.

Ivareta menneskerettighetene

— Selv om Twitter sa at dette var basert på en «trolling-kampanje» og at Twitter ikke er en plattform kun for hat, er uttrykket for hat mot mennesker av afrikansk avstamning dypt bekymrende og fortjener akutte menneskerettighetssentrerte handlinger.

Ekspertene la til at hatytringer, og støtte av nasjonalt, rasemessig og religiøst hat som oppfordrer til diskriminering og vold, samt rasisme på sosiale medier, ikke bare er en bekymring for Twitter, men også for andre sosiale mediegiganter som Meta – selskapet tidligere kjent som Facebook.

Ekspertene sa at selv om noen selskaper hevdet at de ikke tillater hatytringer, er det et klart gap mellom uttalte retningslinjer og håndhevelse.

Utbredt desinformasjon

— Dette er spesielt fremtredende når det gjelder godkjenning av provoserende annonser, valgdesinformasjon på Facebook og innhold som omhandler konspirasjonsteorier. Forskning fra organisasjonene Global Witness og SumOfUs avslørte nylig at Meta ikke er i stand til å blokkere visse annonser, mener ekspertene.

— Meta tok et betydelig skritt i 2020, da de etablerte et tilsynsstyre som svar på klager, sa ekspertene. De la merke til at dette styret – som inkluderer eksperter fra forskjellige ekspertiseområder – er på plass for å fremme ytringsfrihet, ved å ta prinsipielle, uavhengige beslutninger angående innhold på Facebook og Instagram, og skal gi anbefalinger om den relevante Facebook-selskapets innholds politikk.

Langsiktig tilsyn

Dette styret har vært godt finansiert, har mottatt rundt to millioner klager på innhold, og gjort en rekke anbefalinger og vedtak.

— Men effektiviteten til dette tilsynsstyret kan bare vurderes over en lang tidshorisont, og vil kreve vedvarende engasjement på det høyeste nivå for å gjennomgå og forbedre verktøy for å bekjempe rasehat på nettet, sa ekspertene.

— Det er en risiko for at vilkårlighet og profittinteresser kommer i veien for hvordan sosiale medieplattformer overvåker og regulerer seg selv, la de til.

Ytringsfrihet er ikke et «frikort»

Ekspertene påpekte at høykommissær Volker Türk, som leder OHCHR, nylig hadde skrevet et åpent brev til Twitter-sjef Elon Musk, og understreket at ytringsfrihet ikke betyr et «frikort» for å spre skadelig desinformasjon som resulterer i virkelige skader.

— Som han understreket, er menneskerettighetsloven klar – ytringsfrihet stopper ved hat som oppfordrer til diskriminering, fiendtlighet eller vold, sa ekspertene. Vi ser for ofte at spredning av hat og hatytringer mot mennesker av afrikansk avstamning, og andre grupper, ikke bare undergraver deres rettigheter, men skaper store sprekker i samfunn. Disse er stadig vanskeligere å overvinne og en kilde til ulike former for destabilisering i land.

Rasebasert traumatisk stress

De uavhengige ekspertene sa at å tillate og tolerere oppfordring til hat og uttrykk, eller støtte for hat mot mennesker av afrikansk avstamning og andre marginaliserte grupper, ikke bare oppmuntrer gjerningsmennene, men utgjør en kontinuerlig kilde til kronisk rasebasert traumatisk stress og traumer.

Tilstedeværelsen av rasehat undergraver ytterligere tilliten til de berørte til å bruke sosiale medier og søke rettferdighet.

— Dette er spesielt foruroligende, med tanke på at så mange ungdommer lever en betydelig del av livene sine på nettet, la de til.

Sosiale medier ved et veiskille

— Innholdsmoderering kan bare ta for seg en del av det som skjer i «kyberrommet. Dette tar ikke hensyn til de tiltenkte og utilsiktede effektene i samfunnet, sa ekspertene. Her finnes det dypere spørsmål om oppfordring for rasehat, mangel på ansvarlighet for overgrep og fraværende innsats for å fremme toleranse, understreket de.

— Hvis disse spørsmålene behandles, kan de være sterke avgjørende faktorer for å bygge en positiv fremtid både på nettet og i samfunnet, generelt, understreket de."

Ekspertene erkjenner kraften til det positive som sosiale medier representerer, hvis de blir brukt «ordentlig», og sa at sosiale medier har «en viktig rolle i å forhindre ytterligere brudd, slik at raserettferdighet og menneskerettigheter kan opprettholdes, å bygge mindre rasistisk, mindre utspekulert, mer tolerante, rettferdige og rettferdige samfunn.»

Spesialrapportører og uavhengige eksperter utnevnes av det Genève-baserte menneskerettighetsrådet, og utgjør en del av dets såkalte spesialprosedyrer for å undersøke og rapportere tilbake om et spesifikt menneskerettighetstema eller en landsituasjon. Stillingene er æresbevisninger og ekspertene får ikke betalt for sitt arbeid.

Hva er hatytringer?

Dessverre finnes det ingen felles definisjon av hatefulle ytringer, verken i Norge eller internasjonalt.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er hatytringer sett på som: Diskriminerende eller hatefulle ytring betyr å true eller å fremme hat på grunn av hudfarge, etnisk opprinnelse, religion, livssyn, legning eller funksjonsnedsettelse. Noen hatefulle ytringer er ulovlige og kan medføre straff.

I Norge, bruker Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en vid, samfunnsfaglig definisjon av hatytringer – som dekker både ulovlige og lovlige hatytringer:

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn, som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder (LDO 2015).