FN: Juridisk beskyttelse avgjørende for «klimaflyktninger»

Klimaendringer har ulike konsekvenser, som for eksempel kraftigere tilfeller av ekstremvær, lengre tørkeperioder, høyere havnivå og sviktende avlinger, som direkte eller indirekte kan være årsak til at menneske må forlate hjemmene sine.

«Klimaflyktning» er et begrep som blir brukt om de som må flykte på grunn av disse klimaendringene. Verdensbanken anslår at antallet klimaflyktninger vil være 140 millioner innen 2050. Selv om tallet på de tvunget på flukt øker, gir ikke internasjonale lover vern for denne gruppen, siden FNs flyktningkonvensjon kun omfatter de som flykter på grunn av frykt for forfølgning.

— Effektene av klimaendringer blir stadig mer alvorlige, og antallet fordrevne mennesker over internasjonale grenser øker raskt, sa Ian Fry, en uavhengig menneskerettighetsekspert på klimaendringer, som tiltrådte i den nye stillingen i fjor. Bare i 2020 ble 30,7 millioner mennesker fordrevne fra hjemmene sine på grunn av værrelaterte hendelser, la han til.

Tørke var hovedfaktoren, understreket Fry i sin siste rapport til Menneskerettighetsrådet. 

— Nå må vi ta umiddelbare grep for å sikre rettslig beskyttelse til disse menneskene, understrekte han, ifølge UN News.

Flere rettighetsbrudd

FN- eksperten sa at mennesker som er fordrevne på grunn av klimaendringer, står overfor flere menneskerettighetsbrudd, inkludert retten til mat, vann, gode sanitære forhold, bolig, helse, utdanning og, for noen, deres grunnleggende rett til liv.

— Menneskerettighetsimplikasjonene for de på flukt grunnet klimaendringer, spesielt over internasjonale grenser, er betydelige og virkelig urovekkende, sa eksperten.

Han kalte det «dypt bekymringsfullt» at et stort antall mennesker fordrevne på tvers av grenser, mister livet eller forsvinner hvert år på både land og sjø.

Mer enn 50 000 menn, kvinner og barn mistet livet under migrasjonsbevegelser mellom 2014 og 2022. 

— Det er like sjokkerende at mer enn halvparten av disse dødsfallene skjedde på ruter til og innenfor Europa, inkludert i Middelhavet, sa Fry.

Flytning- og naturkatastrofer

Ifølge den uavhengige eksperten kan grunnen til at mange må flykte fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer ta mange forskjellige former.

Det kan innebære plutselige hendelser som flom eller oversvømming, eller mer saktevirkende faktorer som havnivåstigning eller tørke. De fleste som er berørt av disse hendelsene føler at de ikke har noe annet valg enn å flytte. Kvinner og barn er mest påvirket av katastrofer og virkningene av klimaendringer, og står også for flertallet av fordrevne.

— Det internasjonale samfunnet må innse sitt ansvar for å beskytte mennesker som er på flukt på tvers av landegrensene på grunn av klimaendringer, sa eksperten.

Rettsvern

Fry forklarte at verden ikke opptrer i et totalt vakuum når det gjelder juridisk beskyttelse, med flere alternativer allerede på plass.

— Menneskerettighetsrådet bør utarbeide en resolusjon for fremleggelse for FNs generalforsamling som oppfordrer til å utvikle en valgfri protokoll under Flyktningkonvensjonen. Denne bør for å ta opp fordrivelse og rettslig beskyttelse for mennesker over hele verden som er berørt av klimakrisen, sa eksperten.

— Inntil dette skjer oppfordrer jeg alle land til å utvikle nasjonal lovgivning for å gi humanitære visum til fordrevne personer over internasjonale grenser på grunn av klimaendringer, som et midlertidig tiltak, sa han.

Uavhengige eksperter og andre rettighetseksperter oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd, jobber på frivillig og ulønnet basis, er ikke FN-ansatte og jobber uavhengig av enhver regjering eller organisasjon.

Norge og «klimaflyktninger»

I 2011 tok Norge initiativ til et mellomstatlig samarbeid om bedre vern for klimaflyktninger. Samarbeidet resulterte i en handlingsplan som 109 regjeringer har sluttet seg til. Planen bruker ikke begrepet «klimaflyktning», men bruker i staden «katastrofefordrevne», der både plutselige og gradvise katastrofer er inkluderte. Norge har økt de humanitære budsjettene de siste årene, men finansieringsgapet i verden er likevel økende.

Klimaendring inngår ikke i de grunnene FNs flyktningkonvensjon av 1951 oppstiller for å kunne regne en person som flyktning.

— Under arbeidet med utlendingsloven av 2008 ble det vurdert om miljømessige katastrofesituasjoner og lignende skulle gi grunnlag for opphold i Norge, sa Monica Mæland som svar på et skriftlig spørsmål fra Karin Andersen. Det ble ikke åpnet for dette, utover at slike forhold kan inngå i vurderingen av sterke menneskelige hensyn, la hun til. Den klare oppfatningen fra regjeringens side er at klimaforhold må løses i nærområdet. Vi har p.t. ingen planer om å utvide beskyttelsesbegrepet i nasjonal lovgivning, sa Mæland i 2020.

Lær mer

Du kan lese mer om mennesker på flukt her.

Du kan lese mer om FNs flyktningkonvensjon her.

Du kan lese mer om klimaendringer her.