FN-organisasjoner: Positivt at støtten til Ukraina og andre land økes

Statsminister Jonas Gahr Støre la mandag frem en hjelpepakke for Stortinget. Regjeringen foreslår å bevilge 75 milliarder kroner til Ukraina de neste fem årene. I pakken inngår også bistand til andre land som er rammet av konsekvensene av krigen.

– Det er bra at Norge nå vil dele av den enorme profitten vi har fått som følge av krigen i Ukraina. Vi er glade for at støtten til Ukraina trappes opp, samtidig som at regjeringen tar innover seg de ufattelige følgene av krigen andre steder i verden, sier generalsekretær i FN-sambandet, Catharina Bu. 

FNs barnefond (UNICEF) mener dette vil være et særlig viktig bidrag for barna i Ukraina, som er den gruppen som rammes hardest i krigen.

– UNICEF anslår at hvert eneste barn i Ukraina, rundt sju millioner, nå er rammet av mangel på elektrisitet og varme. Situasjonen er spesielt prekær for de 1,2 millioner barna som er på flukt i sitt eget land. Barn rammes direkte av bomber og vold, og fryser seg gjennom vinteren med kuldegrader ned mot minus 20, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft, UNICEF Norge.

Forslaget til finansiering som regjeringen nå legger frem, er viktig for arbeidet som gjøres i Ukraina, både på kort- og lang sikt, mener FNs utviklingsprogram (UNDP).

– Det er viktig at Ukraina ikke mister den demokratiske fremgangen og den positive utviklingstrenden landet hadde før invasjonen fant sted. UNDPs arbeid i Ukraina har et langsiktig perspektiv som går på tvers av sektorer som tar sikte på å styrke lokaldemokrati, landets energisystemer, offentlige velferdstjenester, institusjoner og bedre forholdene for privat sektor. Dette vil ikke bare hjelpe landet ved krigens slutt, men det sikrer også at kritiske funksjoner opprettholdes til tross for krigens herjinger, sier Harald Thørud, teamleder og partnerskapsspesialist ved UNDPs nordiske kontor i Oslo.

Støtte også til andre land

FN-organisasjonene er fornøyde med at statsministeren er tydelig på at Norge heller ikke må glemme andre kriser i verden. Ifølge regjeringen, skal 5 milliarder kroner settes av i økt bistand til andre land som sliter med økende sult og fattigdom. Halvparten av disse midlene vil blant annet gå til matvarestøtte til de verst rammede landene.

– FN står klar for å levere livreddende hjelp til barna som nå sulter i land som DR Kongo og Syria, sier FN-sambandets generalsekretær, som mener FN er en naturlig mottaker av økt støtte. − FN og FNs organisasjoner har en nøkkelrolle i å levere humanitær bistand, inkludert matvarehjelp, men er sterkt underfinansiert i år, sier Bu.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forklarer at de er helt avhengige av den finansielle støtten de får fra stater for å gjennomføre sine programmer. Norge er blant de aller viktigste og mest forutsigbare partnere for UNHCR.

– Globalt er mer enn 100 millioner mennesker tvunget på flukt og i 2022 var vi beklageligvis nødt til å redusere vår virksomhet flere steder på grunn av manglende finansiering. Det er en turbulent tid, og langvarige kriser uten tegn til løsning, inflasjon og stigende matpriser rammer de mest sårbare blant oss aller hardest, sier Anders Aalbu, talsperson for Norge på UNHCRs nordiske kontor.

Videre forhandling om bistands-pakken

Partiene på Stortinget skal nå forhandle om den flerårige pakken fra Norge. Forhandlingene følger opp budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV fra i fjor høst.

– Vi håper partiene kommer til enighet og at midlene går fort ut til de som trenger dem. Så forventer vi at målet om 1 % bistand overholdes i alle fremtidige budsjetter, avslutter Bu.